Striden om lakseskatt: Forskningsmillioner ble ikke utlyst – for å nå flere

Da regjeringen bestemte seg for å utrede ekstraskatt på lakseoppdrett, mobiliserte sjømatnæringen (FHF) sin egen forskning. Det ble valgt en lukket søknadsprosess – et grep FHF hevder ble tatt for å tiltrekke seg flere søkere.

Petter Osmundsen, Bård Misund og Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger ble tildelt FHFs prosjekt om grunnrenteskatt etter en lukket forespørsel.

Gorm Kallestad / NTB scanpix, UiS
Publisert:,

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) satte i fjor i gang et forskningsprosjekt parallelt med regjeringens utvalg, for å se på konsekvenser av en eventuell ekstraskatt på lakseoppdrett.

Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble tildelt prosjektet på i overkant av tre millioner kroner etter en lukket søknadsprosess.

Flere av de utvalgte professorene var allerede med i et annet pågående FHF-prosjekt om rammebetingelser i oppdrettsnæringen til drøyt ni millioner kroner, og én ledet et prosjekt for Sjømat Norge.

Årsaken til at FHF ikke gikk åpent ut, men henvendte seg til et begrenset utvalg, var ifølge FHF å øke søkerantallet.

– Grunnen til at det velges, kan være at vi vurderer at en rettet forespørsel til definerte miljøer kan treffe fagmiljøer som ellers ikke fanger opp en åpen utlysning kunngjort på FHFs hjemmesider, og derved er det et bidrag til bredde i søknadsmassen, skriver FHFs kommunikasjonssjef Hans Petter Næs til E24.

Resultatet var to søknader.

– Grenseland mellom forskning og konsulentarbeid

Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), stusser ved denne forklaringen.

– Det motsatte er vanlig, og det er fullt mulig å gjøre relevante søkere oppmerksom på en åpen utlysning, sier Olsen til E24.

Han mener at en åpen utlysning er det aller beste for å sikre seg høyest mulig kvalitet på forskningen, fordi man da får et bredt tilfang av søkere.

Det er også den ryddigste metoden, mener Olsen.

– Når det gjelder FHF, så ligger prosjektene i grenseland mellom forskning og konsulentvirksomhet. De opererer på en litt hybrid måte med arbeidsgrupper som utkrystalliserer problemstillinger, og avviker fra hvordan Forskningsrådet opererer, sier Olsen.

Til denne kritikken svarer FHF at de ikke er Forskningsrådet, men næringsfinansiert forskning.

– Da må noen klare prinsipper gjelde: FHF kan definere problemstillingen, men forskerne er ene og alene ansvarlige for metode, vurderinger og konklusjoner, og de skal være åpne for kritisk vurdering av andre. Fri forskningsformidling gjelder og finansiering skal opplyses, sier Næs.

FHF opplyser på sine nettsider at prosjekter som hovedregel skal konkurranseutsettes, enten gjennom en åpen utlysning eller gjennom forespørsel til to eller flere definerte miljøer.

Rektor Dag Rune Olsen ved UiB.

Breistein, Emil Weatherhead / NTB scanpix

Åpen utlysning bedrer kvaliteten

Generelt sett er UiB-rektoren også svært skeptisk til å velge forskere med et etablert syn.

– Det blir helt feil å velge forskere ut fra antatte meninger og det blir dundrende galt av forskerne å ta oppdrag på slike premisser, sier Olsen.

Han presiserer at det strider mot alle forskningsetiske normer og metoder som går ut på å fjerne personlige forutinntatte holdninger.

– Hvis du er på jakt etter å understøtte et syn, da driver du ikke forskning. Hvis noen ønsker å gi deg et slik oppdrag, må du som forsker aldri gå med på det premisset. Det er nesten vitenskapelig selvmord. Det gir null vitenskapelig eller akademisk troverdighet, legger han til.

Til dette svarer FHF:

– Vi har ingen vurderinger av om den enkelte ansatte i en forskningsinstitusjon er mer eller mindre «uavhengig» i utøvelsen av sin forskning, vi mener det er forskningen; metoder, vurderinger og konklusjoner som alltid bør vurderes åpent og kritisk.

Rektor ved UiO, Svein Stølen, understreker viktigheten av «å holde tunga rett i munnen» og å ha full åpenhet rundt avtalene ved forskningssamarbeid med næringslivet.

Og ikke minst å tydeliggjøre hvilke bindinger man har dersom man uttaler seg i en relatert og «betent sak», sier han til E24.

Prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, er også tilhenger av åpen utlysning. Han påpeker at det er vanlig praksis i de fleste utlysningene som for eksempel Norges forskningsråd administrerer.

– Når det gjelder private forskningsstiftelser, står jo de helt fritt til å velge hvordan de vil lyse ut midlene. Men er man ute etter kvalitet, bør man absolutt lyse ut åpent, sier han til E24.

Rektor ved UiO Svein Stølen.

Vidar Ruud / NTB scanpix
Les også

Utvalg foreslår omstridt ekstraskatt på laks

Begrenset utvalg

FHF rettet forespørselen til Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS), Stiftelsen Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), NTNU, Universitetet i Oslo (UiO), Senter for skatteforskning ved NHH Bergen og Nofima.

Det var bare SNF og UiS som søkte.

– Vi driver ikke med oppdragsforskning. Derfor har vi ikke tatt på oss noen oppdrag av den typen som FHF-prosjektet representerer, sier økonomiprofessor Guttorm Schjelderup, som leder Senter for skatteforskning ved NHH, til E24.

Økonomisk institutt ved UiO, søkte heller ikke. Instituttleder Steinar Holden forklarer at det er sjelden instituttet tar slike prosjekter, fordi de er travle med undervisning og annen forskning.

– Et par av våre ansatte var medlem i utvalget som vurderte grunnrenteskatt i havbruk, og for dem var det ikke aktuelt å gjennomføre et slikt forskningsprosjekt på samme tid, tilføyer han.

Les også

Sammenblandingen mellom laksenæring og forskning: – Det er cowboy-tilstander

FHFs kommunikasjonssjef Hans Petter Næs.

FHF

Vekt på næringsrelevans

UiS-professorene som i årevis hadde uttalt seg kritisk om innretningen på den såkalte grunnrenteskatten, og som også var kjent fra andre FHF-prosjekter, fikk oppdraget.

– Jeg har forsket og uttalt meg om dette temaet i 20 år, og har ikke endret mitt syn etter at jeg ble med i prosjektet til FHF, sier professor Petter Osmundsen ved UiS til E24.

I tillegg til Osmundsen, besto prosjektgruppen av Bård Misund, Ragnar Tveterås og Benn Folkvord fra UiS, samt Ragnar Nystøyl fra Kontali Analyse.

UiS-professorene har i ettertid beklaget at de har uttalt seg i mediene uten å opplyse om at de var betalt av FHF.

De har også blitt forelagt kritikken fra universitetstoppene i denne saken, men har ikke besvart vår henvendelse.

På spørsmål om hvorfor UiS ble tildelt prosjektet, svarer FHF at det var en helhetsvurdering basert på kriteriene i forespørselen.

I tillegg til krav om solid kjennskap til sjømatnæringen, sto det i FHFs forespørsel blant annet at «næringsrelevans tillegges vesentlig vekt»

Les også

Forskningsdebatten: – Uavhengigheten kan komme under press

Professor Karen Helene Ulltveit-Moe ledet utvalget som vurderte lakseskatten. Her overrekker hun utvalgets utredning til finansminister Siv Jensen (Frp).

Kjetil Malkenes Hovland, E24

Uaktuelt å endre FHF

FHF er eid av staten, men finansiert og styrt av sjømatnæringen selv. For 2019 har FHF et budsjett på 324 millioner kroner, finansiert ved en avgift på 0,3 prosent av eksportverdien av all fisk og fiskevarer.

Etter at E24 skrev om FHF-prosjektet, gikk også SVs Torgeir Knag Fylkesnes hardt ut mot FHF og ønsket at FHF ble «satt under lupen».

Flertallet i Havbruksskatteutvalget foreslår å avvikle dagens ordning med FHF, hovedsakelig grunnet finansieringsmodellen.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), som formelt eier FHF, avviser overfor E24 at det er aktuelt med en revurdering nå, etter at FHF ble omorganisert ved årsskiftet.

– Det vil være naturlig å la en ny organisasjonsform virke en stund, før det eventuelt vurderes endringer, skriver kommunikasjonsrådgiver Camilla Pettersen i NFD til E24.

Hun er imidlertid klar på at forskningsprosjekter finansiert av FHF skal følge anerkjente forskningsetiske normer.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette er de største fiskene i Lakse-Norge

Her kan du lese FHFs beskrivelse av prosjektet