Regjeringens prestisjefond: – Klimaprofitører er et begrep vi kan omfavne

Nysnø Klimainvesteringer har opplevd stor pågang i sitt første år, forteller administrerende direktør Siri Kalvig. Hun mener det statseidefondet bør bli mange ganger større enn i dag. 

STADIG VIKTIGERE: Siri Kalvig har jobbet med klima siden hun var direktør for Storm Geosenter. I løpet av det siste året, hvor hun har vært med på å bygge opp Nysnø Klimainvesteringer, mener hun at stadig flere ser viktigheten av klimaspørsmålet.

Foto: Tine Simi Brun.
Publisert:,

STAVANGER (E24): I kjelleren på det som en gang huset hermetiserte sardiner, har Nysnø Klimafond, som eies av staten, fått rundt et år på baken.

– Det har vært en veldig bra oppstart. Vi har nå vært i dialog med rundt 300 selskaper og fond, og har pågangen av selskaper har vært mye større enn vi hadde ventet, sier administrerende direktør Siri Kalvig.

Regjeringens prestisjesatsing skal investere selskaper med tilstedeværelse i Norge som bidrar til reduserte klimagassutslipp – samtidig som de skal tjene penger til fellesskapet.

– Derfor synes vi det var gøy da statsminister Erna Solberg skrev i en kronikk at vi trengte flere klimaprofitører. Da tenkte vi at det er noe vi kan kalle oss. Selv om profitør har en varierende klang, så tror jeg klimaprofitører er et begrep vi kan omfavne, sier Kalvig.

Les også

100 millioner ekstra til klimafondet Nysnø

Nysnø har til nå investert i selskapene Otovo, eSmart Systems, Distruption Technologies og Norsun, i tillegg til såkornfondet Sarisa.

For Nysnø er det viktig å vise at de ikke går inn i selskaper uten markedsmessig avkastning, slik at private også skal se at det gir økonomisk mening å gå inn i de samme selskapene.

– Gitt at vi også skal mobilisere andre til å investere i grønne teknologiselskaper kan du argumentere for at vi må være minst like gode som private investorer over tid når vi vurderer potensialet i selskap, sier Eivind Egeland Olsen, som er investeringsdirektør i fondet.

Vil bli mye større

Til nå har de vært i kontakt med rundt 300 ulike selskaper og fond, som alle vil ha Nysnø på eiersiden.

Les også

Det er fremtidens ledere som forandrer verden. Derfor er det viktig å løfte fram de beste

– Det haster litt å komme opp i en større forvaltningskapital, fordi vi ser muligheter vi ønsker å gripe, sier Kalvig.

Da Nysnø ble opprettet ble det skissert at fondet på sikt kunne få en kapital på 20 milliarder kroner. Med 100 friske millioner kroner over revidert statsbudsjett, kom forvaltningskapitalen før sommeren opp på 725 millioner kroner.

– For å komme opp i en effektiv forvaltningskapital, så mener jeg vi bør ha fire til syv milliarder på sikt, sier hun.

Dagens begrensede størrelse legger føringer på størrelsen på selskapene Nysnø investerer i.

– Vi ønsker å være en aktiv eier, og da må du ha et bevisst forhold til hvor mange selskaper du kan følge opp. Da ender du opp med å ønske å gjøre en del større investeringer, sier Egeland Olsen.

INVESTERINGER: Siden oppstarten i fjor har Nysnø gått inn i fire selskaper og ett såkornfond. Disse selskapene er valgt ut fra klimaprofil og utsikter for å levere avkastning på sikt, forteller investeringsdirektør i Nysnø, Eivind Egeland Olsen (t.v.). Tavlen de har heng opp på veggen er et solcellepanel de fikk av Otovo, og målet er å fylle den med bedrifter fondet har investert i.

Foto: Tine Simi Brun

Aktive eiere

De fire hovedområdene selskapet har pekt ut er fornybar energiproduksjon, ressurseffektivitet, bærekraftig forbruk og teknologi som gjør det mulig å utnytte energi og ressurser på en bedre måte.

Kriteriet for at Nysnø skal gå inn i et selskap, er at løsningene de har er klare for kommersialisering, men hvor de trenger kapital for oppskalering og utvikling.

Les også

Nå blir Siri Kalvig doktor i offshoreteknologi

– Vi fokuserer på overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering og ønsker i så måte å begrense teknologirisikoen, som gjør at vi ofte velger selskaper som har kommet et stykke på vei og ikke er helt i oppstarten, sier Egeland Olsen.

På spørsmål om hvilke avkastningssvar de stiller til selskapene, svarer investeringsdirektøren at det varer fra selskap til selskap.

– På papiret skiller vi oss fra mange andre ved at vi er en langsiktig eier, da vi ikke har en klart definert eierskapshorisont. I tillegg vil vi over tid være vi en kapitalsterk aktør, sier Egeland Olsen.

For at Nysnø skal gå inn i et selskap, ønsker de som regel plass i styret, men private må stå for over 50 prosent av eierskapet.

– Vi ønsker å bidra med kompetanse inn i selskapet, enten det er på strategi-, teknologi- eller økonomisiden. Det bidrar nok også til å gjøre oss attraktive som investor, sier Egeland Olsen.

MÅL OM VEKST: Nysnø Klimainvesteringer satser på å bli større i årene som kommer. Fondets klimaprofil gjør at de trekker til seg gode ansatte, sier administrerende direktør, Siri Kalvig. Bak fra venstre: Bjørn Munthe, Siri Kalvig, Frances Eaton, Eivind Egeland Olsen og Lars Hvam. Fremme fra venstre: Jens Erich Jenssen og Jean-Baptiste Curien.

Foto: Tine Simi Brun

– Et helt annet trykk

Den store interessen fra selskaper og fond som vil ha Nysnø inn på eiersiden gjør at de fleste får tommel ned.

– Alle eier jo litt av Nysnø, så vi kjenner et veldig ansvar for å håndtere disse ordentlig, sier Kalvig.

Les også

Oljeoptimisme blant unge

På sikt ønsker fondet å få flere ansatte, og arbeid med klima gjør det lett å trekke til seg flinke folk, forteller Kalvig.

– Det er en luksus å få lov å bygge ett nytt team med dyktige folk i dette segmentet. Av og til trenger du å tenke helt nytt, og det overgår fort stordriftsfordelene med å legge nye oppgaver til et eksisterende fond, sier Kalvig.

I løpet av året Nysnø har vært på beina har de merket enn helt annet oppmerksomhet rundt klima enn før, med blant annet klimastreikende ungdom.

– Det er de unge som virkelig teller. Jeg har jobbet med klima i mange år nå, og det er et helt annet trykk nå enn tidligere. Den grønne transformasjonen skjer veldig fort. Om fem år så håper jeg vi kan se oss tilbake og tenke at investeringene både har redusert de globale CO₂-utslippene, levert god avkastning og bidratt til verdiskapning i Norge, sier Kalvig.

Her kan du lese mer om