Åpner for fagbrev med full lønn

Kunnskapsdepartementet foreslår å endre opplæringsloven slik at ufaglærte ansatte kan ta fagbrev mens de jobber med full lønn.

FAGBREV OG FULL LØNN: Ufaglærte ansatte innen blant annet helsefag og barne- og ungdomsfag, vil få mulighet til å ta fagprøven med full lønn, hvis Kunnskapsdepartementets lovendringsforslag går gjennom.

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
Publisert:,

Kunnskapsdepartementet sendte tirsdag forslaget «Fagbrev på jobb» på høring.

I høringsnotatet skriver departementet at de vil gi «en mulighet til å gå opp til fagbrev etter en kombinasjon av opplæring og veiledet praksis fra en bedrift, uten å ha vært lærling».

Lovendringen vil kunne ha stor betydning for ufaglærte ansatte, fordi de vil unngå inntektstapet ved å være ordinær læring, mener Kristina Jullum Hagen, avdelingsdirektør for arbeidsliv og kompetanse i NHO.

– Dermed vil nok flere være villig til å ta fagbrev, sier hun til E24.

Uaktuelt med lærlingelønn

Som lærling begynner man med en lønn på 30 prosent av begynnerlønn det første halvåret av læreperioden. Denne stiger gradvis til 80 prosent det fjerde halvåret.

Lærlignlønnen gjør det uaktuelt for mange ufaglærte å ta fagbrev. Med den nye ordningen, kan dette endres:

Kristina Jullum Hagen, avdelingsdirektør for arbeidsliv og kompetanse i NHO.

Foto: Moment Studio

– Om lag en halv million av ansatte i arbeidsmarkedet er ufaglærte, og en slik ordning vil gjøre at flere kommer bedre ut av det økonomisk ved å ta fagbrev, sier Jullum Hagen.

Høringsnotatet vektlegger at de ansatte vil få tilgang til flere jobber, samt høyere stillingsprosent og lønn dersom opplæringsloven blir endret.

«For mange av disse medarbeiderne er det uaktuelt å tegne lærekontrakt og gå over til lærlingelønn eller å starte opplæring i skole og leve på lån fra Lånekassa», står det videre i Kunnskapsdepartementets høringsnotat.

– NHO har utviklet denne modellen sammen med Fagforbundet, KS og Kunnskapsdepartementet. Når flere får fagbrev tilfører det også bedriften viktig kompetanse for fremtiden, sier Jullum Hagen.

Økt kompetanse og kvalitet i bedriftene

Den største yrkesgruppa i Fagforbundet er helsefagarbeider, og forbundet har i tillegg en stor andel barne- og ungdomsarbeidere.

Les også

NHO: Fortsatt en vei å gå for norsk økonomi

Fagforbundet har i flere år jobbet med et forslag likt lovendringa som nå er på høring, og har vært en aktiv pådriver i prosessen med å utvikle «Fagbrev på jobb».

– Dette er et svært positivt forslag for de som er på arbeidsplassen, både arbeidstaker og -giver, sier Raymond Turøy, seksjonsleder for helse og sosial i Fagforbundet.

– En slik lovendring vil føre til at kompetansen til de ansatte blir høyere, og kvaliteten på det bedriften leverer vil bli bedre, sier Turøy.

Elevorganisasjonen: – Positiv til prøveprosjekt

Rahman Chaudhry, påtroppende leder i Elevorganisasjonen.

Foto: Magnus Hundvin

I sammenheng med flere tiltak, mener Elevorganisasjonen at den foreslåtte endringa av opplæringsloven kan være positiv for elevene også.

– Flere elever som ligger an til å bli gode fagarbeidere, men et strømlinjeformet utdanningssystem kan gjøre det utfordrende for dem å lykkes i å ta fagbrev, sier Rahman Chaudhry, påtroppende leder i Elevorganisasjonen.

– Det er underskudd på fagarbeidere i Norge i dag, og mange i jobb uten formell kompetanse. Vi er positive til et prøveprosjekt som kan endre dette og føre til at flere får fagbrev, sier Chaudhry.

Forslaget vil ikke medføre at flere får rett til videregående opplæring og ingen vil ha lovbestemt rett til å få opplæring etter den foreslåtte modellen.

Det vil si at fylkeskommunene ikke vil bli pålangt flere kostnader, påpekes det i høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet.

Høringsfristen for «Fagbrev på jobb» er 19. mai.

Les også

Lønnsenighet i Spekter-oppgjøret

Les også

NHO: Fortsatt en vei å gå for norsk økonomi

Les også

Slik vil Erna lukke utgiftsgapet

Her kan du lese mer om