Norgesgruppen vil ikke ha skylden for matprisene: – Vi tjener mindre

Regjeringen har kalt dagligvarebransjen inn på teppet. Norgesgruppen viser til høye kostnader og svarer med å peke på tre områder der regjeringen bør bidra.

07:30 torsdag morgen åpnet næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og matminister Sandra Borch (Sp) dørene for dagligvarebransjen.

Statsrådene har invitert sentrale aktører «for å høre mer om hva de viktigste årsakene til prisøkningene er».

Dagligvareprisene økte hele 11,5 prosent i desember målt mot samme tid i 2021, betydelig mer enn konsumprisindeksen generelt.

– Det bekymrer oss. Det er svært viktig at dagligvarebransjen er sitt samfunnsansvar bevisst og sørger for at prisene ut til forbrukerne ikke øker mer enn absolutt nødvendig, sa Vestre i en pressemelding i forkant.

Mat og drikke ble 6,5 prosent dyrere i 2022 totalt sett. Det er det største prishoppet siden 1987, viser tall fra SSB.

Dette er den såkalte årsendringen, altså snittet gjennom 2022 målt mot snittet i 2021. Det må ikke forveksles med tallet man normalt snakker om når det kommer til inflasjonen, som er prisene i en måned målt mot samme måned året før.

Tjener mindre tross økte priser

1. februar kommer leverandørene til å justere prisene overfor dagligvarekjedene for første gang på et halvår.

Flere leverandører har varslet store prishopp. Til Klassekampen har NorgesgruppenNorgesgruppenDagligvarekonsern bak kjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker. Står for 44 prosent av omsetningen i markedet. samtidig uttalt at «veldig mye tyder på at prisene vil være høye i ganske lang tid fremover».

Men landets største handelshus vil ha seg frabedt mistanker om at de utnytter situasjonen til å øke prisene ekstra.

– Vårt budskap til regjeringen er at vi ser en stor kostnadsvekst i alle deler av verdikjeden. Både leverandørene og butikkene opplever at kostnadene går i taket. Det fører til at matvareprisene øker, men vi tjener likevel mindre på denne situasjonen, sier Norgesgruppens konsernsjef Runar Hollevik.

Han er enig i at 11,5 prosent dyrere mat på ett år er mye, men ber samtidig regjeringen kikke ut av landet for å se at det kunne vært enda verre.

– I Danmark og Sverige var prisveksten på 14,9 og 18,1 prosent. Det viser tydelig at prisveksten skyldes internasjonale hendelser, som krigen i Ukraina, som har ført til svært høy vekst på en rekke råvarer, innsatsfaktorer og rekordhøye strømkostnader, sier Hollevik.

Sverige-tallet gjelder november 2021 til november 2022.

Ber regjeringen ta grep

Matminister Sandra Borch har tidligere rettet seg direkte mot dagligvaregigantene når hun har uttrykt bekymring over matprisene.

I fjor sommer ba hun kjedene om ikke å øke prisene «mer enn nødvendig».

På høsten mente hun å se eksempler på at matvarer har prisøkninger «som er vanskelig å forklare».

Norgesgruppen benyttet møtet torsdag til å oppfordre regjeringen til å bidra på særlig tre områder: energiprisene, jordbruksoppgjøret og «ved å sikre de frie kommersielle forhandlingene».

Sistnevnte poeng viser til Vestres foreslåtte forbud mot usaklig prisdiskriminering, et forslag som har møtt betydelig motbør i høringsrunden.

– Når et stort flertall av aktørene i bransjen, landbruket og næringsministerens egne ekspertorganer, Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet, advarer mot forslaget til forskrift og sier det vil øke matprisene, så må dette forslaget legges i skuffen, sier Hollevik.

Håper på lavere prisvekst

Konsernsjefen er tydelig på at NorgesGruppens jobb nummer én er å få kontroll på de økende kostnadene både i og utenfor egen drift.

Samtidig vil dagligvarekjempen stille knallharde krav i forhandlingene fremover, sier Hollevik, når prisene på strøm og råvarer er forventet å gå ned igjen i løpet av 2023.

– Hvis strømprisene og råvareprisene går ned utover året, vil vi forvente at leverandørene reduserer prisene tilsvarende. Da vil vi kunne se en normalisering av prisveksten i dagligvare. Det vil komme forbrukerne til gode. Vi skal gjøre alt vi kan for å bidra til at prisene kan holdes nede, både gjennom harde forhandlinger, men også gjennom kutt av kostnader i vår del av verdikjeden. I tillegg vil vi fortsette å investere i priskutt og gode tilbud gjennom de krevende tidene.

PSST! Fikk du med deg vår reportasje om Lidl, der Norge var det første landet dagligvarekjempen ga opp? Dette er historien om da den tyske giganten forsøkte å trenge inn i det norske markedet.