Politiets prestisjeprosjekt står i stampe – skylder på pengemangel
Nye spesialister i hvert politidistrikt skulle gjøre politiet flinkere til å inndra kriminelle penger. Fortsatt mangler flere av spesialistene, viser E24-kartlegging.
På et kontor på Hamar politistasjon sitter politiførstebetjent Øystein Grebstad Saglien. Han jobber som inndragningsspesialist for både Innlandet og Møre og Romsdal politidistrikt. Jobben hans innebærer å veilede ansatte ved de to politidistriktenes 19 lensmannskontorer og 21 politistasjoner.
– Det er en stor og krevende jobb, ja, sier Saglien.
De to politidistriktene betjener til sammen over 650.000 innbyggere i mer enn 70 kommuner, som strekker seg fra svenskegrensen i Eidskog i sør, til øykommunen Smøla ved Atlanterhavet i vest.
– Per nå opplever jeg det ikke som problematisk å disponere tiden jevnt mellom distriktene, selv om det er et stort geografisk område og mange ansatte å forholde seg til, sier politiførstebetjenten.
Fortsatt ikke på plass
Hvert av landets politidistrikter ble av Økokrim pålagt å ansette en inndragningsspesialist innen 21. november 2021. Dette skjedde i 2019.
Spesialistene skulle få en nøkkelrolle for å styrke politiet i kampen mot økonomisk kriminalitet.
Godt og vel ett år etter fristen har bare halvparten politidistriktene fått det på plass, viser en kartlegging E24 har gjort.
- Tre av landets 12 politidistrikter har ikke ansatt noen spesialist i det hele tatt.
- I et distrikt er ansvaret for stillingen fordelt på ti ansatte.
- To politidistrikter, med til sammen nær 1.400 ansatte, deler på én spesialiststilling.
I Oslo, landets største politidistrikt, begynte inndragningsspesialisten først i august i år.
Inger A.E. Coll, høyskolelektor på Politihøgskolen, satt i faggruppen som i 2019 rådet politiet til å opprette egne spesialiststillinger for inndragning.
– Forslaget i rapporten vi leverte var et inndragningsteam i hvert politidistrikt, med en påtalejurist, en etterforsker og en revisor. Så har man kun fått én udefinert stilling, som ikke engang er på plass hos alle politidistriktene og har blitt oppdelt hos andre. Det er ikke tilstrekkelig, sier Coll.
– Fulgte ikke med midler
– Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor det har gått så treigt, sier Aage Aase, avdelingsdirektør i Økokrim.
Han satt i arbeidsgruppen som i mai 2019 besluttet at stillingene skulle opprettes.
– Det er egentlig en rar greie. Alle er enig i at det er viktig å styrke innsatsen på inndragningsfeltet, likevel har det ikke fått tilstrekkelig prioritet i praksis, sier Aase.
– De ulike distriktene har hatt litt forskjellig tilnærming til det. Og noen har vært litt treige. Dette skyldes trolig at det ikke fulgte med midler til de stillingene, legger han til.
Inndragningskrav på nesten én milliard kroner er foreldet
En spesialist på deling
I Møre og Romsdal og Innlandet fant politidistriktene en alternativ løsning for å oppfylle pålegget innenfor budsjettrammene: Én spesialist på deling.
Den utvalgte, politiførstebetjent Øyvind Grebstad Saglien, har syv års fartstid i politiet, og har gjennomført utdanningen «Inndragning og pengespor» ved Politihøgskolen. Han sier følgende om hva spesialistrollen innebærer:
– Jeg skal veilede og bistå de forskjellige driftsenhetene, blant annet straffesaksinntaket, etterforskningsavsnittene, patruljene og politijuristene. Min rolle er å veilede og bidra til at det blir søkelys på inndragning helt fra initialfasen av etterforskningen, frem til rettskraftig avgjørelse.
– Formålet er å bygge kompetanse på inndragning i hele organisasjonen, sier han videre.
De store avstandene løses ved hjelp av digitale møter, i tillegg til at Saglien reiser rundt i distriktene, og blant annet holder foredrag om inndragningsbestemmelsene i straffeloven.
Antall inndragninger av utbytte stuper: – Har vært for lavt prioritert
Fordelte ansvaret på ti personer
I Troms politidistrikt har de fordelt spesialistrollen på ti ansatte.
– Dette var et tiltak som skulle opprettes innenfor egne budsjettrammer. Vi hadde ingen ledige hjemler å kunne sette inn der, så vi måtte finne på noe annet. Vi hadde ønsket at det fulgte med en ressurs når vi fikk slike tildelinger, sier Ståle Arne Luther, leder for etterforskningsseksjonen i Troms politidistrikt.
– Hadde vi hatt midler til en egen stilling, hadde det kanskje vært å foretrekke. Vi forsøker å gjøre det beste ut av det, sier Luther videre.
– Tøffe prioriteringer
Marthe G. Birkeland, avsnittsleder ved økonomiavsnittet i Vest politidistrikt, peker også på penger som årsak til at deres inndragningsspesialist først tiltrer stillingen på nyåret.
– Tøffe økonomiske prioriteringer er årsaken til at inndragningsspesialisten ikke ble ansatt tidligere, sier hun.
Heller ikke Finnmark politidistrikt har en inndragningsspesialist på plass, får E24 opplyst. Silja Arvola, kommunikasjonsrådgiver i Finnmark politidistrikt, opplyser at de hadde ansatt person i stillingen, men at vedkommende trakk seg før tiltredelse.
– Vi er i gang med en ansettelsesprosess for å finne en ny, skriver Arvola i en e-post.
Milliardbeløp fra kriminelle blir aldri inndratt
– For dårlig
Høyskolelektor Inger A.E. Coll er ansvarlig for studiet «Inndragning og pengespor» på Politihøgskolen, og er en av landets fremste eksperter på inndragning. Hun er kritisk til at stillingene som inndragningsspesialist ikke ble fullfinansiert fra sentralt hold.
– Jeg tenker at dette viser at politidirektoratet ikke skjønner inntektspotensialet ved å gi en ekstra ressurs som de betaler for. Det hadde åpenbart vært en overskuddsinvestering, sier hun.
25 år gammel idé
Ideen om en inndragningsspesialist hos hvert enkelt politidistrikt er alt annet enn ny.
Inndragningsutvalget, som i 1996 leverte utredningen «Mer effektiv inndragning av vinning», slo fast at det er «behov for spesialiserte etterforskere med særkompetanse om inndragning av utbytte» hos politidistriktene.
Likevel skulle det gå nesten 20 år før det ble gjennomført et prøveprosjekt med en inndragningsspesialist i norsk politi. Dette skjedde hos Rogaland politidistrikt i 2013 og 2014. De positive erfaringene resulterte i at det ble opprettet og ansatt en inndragningsspesialist i distriktet.
Det skulle gå ytterligere fem år før de øvrige distriktene fikk pålegg om ansette hver sin inndragningsspesialist. Ved utgangen av 2022 står likevel flere av distriktene uten.
– Ikke godt nok
Ansettelse av inndragningsspesialister er noe som diskuteres løpende i dialogen mellom Politidirektoratet og de enkelte politidistriktene, skriver John-Magnus Løkenflaen, seksjonsleder i Politidirektoratet, i en e-post til E24.
– Vi er enige i at vi ikke har hatt de resultatene på området som vi ønsker, og Politidirektoratet vil sammen med Økokrim ha fokus på dette også i 2023. Vi synes det er bra at E24 har bidratt til fokus på denne tematikken, fordi det skal ikke lønne seg å bedrive økonomisk kriminalitet, skriver Løkenflaen.