Oda-sjefen om tilsynets henleggelse: – Vanskelig å ha tillit til vurderingen

Dagligvarekjedene Coop, Rema og Oda er ikke nådig i kritikken av Konkurransetilsynets tidsbruk, etter henleggelsen av saken mot konkurrenten.

Oda-sjef Karl Munthe-Kaas er kritisk til Konkurransetilsynet. Her avbildet i april, i anledning et tidligere E24-intervju.

Fredrik Solstad / Fredrik Solstad
  • David Bach
  • Fabian Skalleberg Nilsen
Publisert: Publisert:

Onsdag ble det klart at Konkurransetilsynet henlegger saken mot leverandørene Mondelez og Orkla og dagligvarekonsernet Norgesgruppen.

Mistanken var at aktørene hadde brutt loven knyttet til innkjøpsbetingelser i dagligvaremarkedet. Tilsynet har avdekket store forskjeller i innkjøpsbetingelser, men altså ingen brudd på Konkurranseloven.

Oda-sjef Karl Munthe-Kaas sier han er skuffet over Konkurransetilsynets avgjørelse, men ikke overrasket. Samtidig håper han dagens beslutning markerer et veiskille, hvor slike saker vil vurderes annerledes i tiden som kommer.

– Denne beslutningen viser er at man ikke har lagt tilstrekkelig vekt på at prisforskjellene skader kjedekonkurransen, sier han.

– Vårt ståsted er at disse dominerende leverandørene har mye markedsmakt. Det er svært fristende for dem å ta over 15 posent høyere pris fra de mindre kjedene enn de gjør fra Norgesgruppen, rett og slett fordi de kan.

Les også

Konkurransetilsynet henlegger saken mot Orkla, Mondelez og Norgesgruppen

Viser til stortingsmerknad

Men det skulle de ikke uten videre ha mulighet til, påpeker Oda-sjefen.

Særlig viser Munthe-Kaas til en merknad fra Stortinget i februar i år, som enstemmig ba Regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at slike prisforskjeller måtte begrunnes saklig.

I merknaden fra Stortinget heter det blant annet at «leverandører med en dominerende stilling har et særlig ansvar for å vise at forskjeller i innkjøpsbetingelser er saklig begrunnet».

– Hadde Lilleborg og Mondelez slike begrunnelser? Eller mener tilsynet på generelt grunnlag at forskjellene er godtatt, spør Munthe-Kaas.

– Hvis det er det siste, så er det feil med hensyn til EU-rett, og det motsatte av det som var denne merknadens beskjed.

Kritiserer tidsbruken

Samtidig har Munthe-Kaas lenge vært kritisk til Konkurransetilsynets tidsbruk. Tilsynet, og bransjen, har vært klar over prisforskjellene i mange år, ifølge ham.

– Tilsynet har vært klar over prisforskjellene veldig lenge, og i over 10 år ikke gjort noe med det. Det gjør at dersom de nå tok ut «tiltale», så ville arbeidet de tidligere har gjort vært stilt i et enormt dårlig lys.

Han stiller seg spørsmål om dette kunne vurderes objektivt av de eksisterende medlemmene av dagligvareteamet i tilsynet, sier han.

– Jeg mener det er vanskelig å ha tillit til at disse vurderingen nå skal gjøres riktig etter så mange år med unnlatelse.

– Jeg tenker dette var, gitt Konkurransetilsynets historikk, ikke overraskende, selv om det var skuffende. Men jeg tror ikke man kunne forventet noe annet, gitt at det hadde stilt dem i enormt dårlig lys.

Coop: – Som forventet

Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop er heller ikke overrasket over Konkurransetilsynets beslutning. Han deler Munthe-Kaas’ syn på tilsynets tidsbruk.

– Avgjørelsen er akkurat som forventet. Et annet utfall ville i praksis betydd at Konkurransetilsynet hadde gått mot sine egne teorier og det de selv har påstått i mange år, skriver Friis i en e-post til E24.

Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop.

Hanna Kristin Hjardar / E24

Han viser til at Konkurransetilsynet sier de ikke har funnet bevis for at Coop eller Rema vil svekke sin posisjon mot Norgesgruppen i så stor grad at en av dem må forlate markedet.

– Situasjonen handler ikke om hvorvidt én aktør står i fare for å måtte forlate markedet, slik Konkurransetilsynet her hevder. Det handler om hvorvidt konkurransen blir skadet av at én aktør har langt bedre betingelser enn de andre og dermed kan diktere prisene ut til kunde, samtidig som de i langt større grad får muskler til å investere i nye butikker, skriver Friis.

– Det handler også om hvorvidt dominerende leverandører faktisk har lov til å utnytte sin markedsposisjon til å gi langt bedre betingelser til én aktør enn til andre. Uten at det kan begrunnes i høyere leveransekostnader.

Også Friis mener Stortingets merknad om saklige begrunnelser burde vært fulgt opp.

– Det er åpenbart et sprik i Konkurransetilsynets forståelse og Stortingets merknad. Stortinget påpeker at det er nettopp de store forskjellene i pris som er skadelig for konkurransen. At Konkurransetilsynet forteller at de fortsatt vil overvåke situasjonen har man hørt i mer enn et tiår nå, skriver han.

Leder for kommunikasjon i Rema 1000, Hanne Knudsen, sier de ikke er part i saken, og ikke har ytterligere kommentarer til den.

– Generelt vil vi alltid ønske rettferdige konkurransevilkår som kommer norske kunder til gode gjennom lavere priser og større mangfold, skriver Knudsen i en e-post.

Tilsynet: Fare for høyere priser ved inngripen

Konkurransetilsynet har fått oversendt kritikken fra Munthe-Kaas og Coop. Konkurransedirektør Lars Sørgård skriver i en e-post til E24 at det først var i 2019, da de hadde kartlagt innkjøpsforskjellene, at de hadde grunnlag for å starte en sak.

– Vi har tidligere gitt uttrykk for at innkjøpsforskjeller i visse situasjoner kan være ulovlig, derfor ville en avgjørelse om at det foreligger et lovbrudd vært konsistent med vår oppfatning over tid, forklarer han.

– I dette konkrete tilfellet har vi imidlertid kommet til at konkurranseloven ikke er brutt, og det er heller ingen konkurranseskade i dette tilfellet. Snarere tvert mot, det hadde vært fare for høyere innkjøpspriser dersom vi hadde grepet inn, skriver Sørgård.

Direktør Lars Sørgård i Konkurransetilsynet.

TERJE PEDERSEN / NTB scanpix

– Ønsker at det er tøffe forhandlinger

Til kritikken om at prisforskjellene er i strid med EU-retten og Stortingets vedtak, svarer Sørgård at de har vurdert mange av de samme momentene som Stortinget diskuterte.

– For eksempel om det er slik at motytelser som kjedene tilbyr leverandørene kan forklare forskjellene i innkjøpspriser, og vi har funnet at slike motytelser bidrar til å forklare forskjellene i de tilfellene vi har undersøkt.

– Da Stortinget har uttalt at konkurranseloven ikke er endret, har vi sett på rettspraksis fra EU. Det er i henhold til rettspraksis ikke noe forbud mot prisdiskriminering. Vi ønsker at det er tøffe forhandlinger, og da er det en mulighet for at noen forhandler seg frem til bedre betingelser enn andre. Slik sikrer en gjennom tøffe forhandlinger at prisene blir lavere enn de ellers ville vært, til fordel for forbrukerne.

Sørgård avviser samtidig at de kun har sett på faren for konkurs for én aktør, og ikke virkningen på konkurransen.

– Det er ikke riktig, da vi har vært bekymret for mulig konkurranseskade på kort og på lang sikt. Det kortsiktige handlet om hvorvidt adferden førte til at noen kjeder betaler en høyere innkjøpspris, noe vi ikke fant støtte for. Vi fant at det ikke er slik at et inngrep fra oss ville ført til lavere innkjøpspriser.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Konkurranselovgivning
  3. Konkurransetilsynet
  4. Karl Munthe-Kaas
  5. Coop
  6. Rema 1000
  7. Norgesgruppen

Flere artikler

  1. Konkurransetilsynet henlegger saken mot Orkla, Mondelez og Norgesgruppen

  2. Kritikk mot Konkurransetilsynet etter henleggelse: – Nå har de brukt opp troverdigheten

  3. Rema utfordrer Norgesgruppens milliardgrep om storhusholdning

  4. FHI: Her må du ikke lenger bruke munnbind

  5. Fjerner munnbindkrav i butikker: – Nå kommer smilene tilbake