Konkursåret 2020: Dette gjør eierne nå

Hvordan reiser man seg etter en konkurs midt i en pandemi? Prøver man på nytt, eller forsvinner motet sammen med oppbudsbegjæringen? Vi har spurt flere som gikk over ende i 2020.

Hittil i år har i overkant av 3.000 bedrifter gått over ende. Det har rammet mer enn 20.000 ansatte, ifølge tall fra inkassoselskapet Fair.

E24 har jevnlig omtalt konkursutviklingen. Vi har skrevet om overordnede trender, samt laget nyhetssaker om både store og små bedrifter som av ulike årsaker har blitt nødt til å levere oppbudsbegjæring.

Men hva tenker de involverte menneskene når de ser tilbake på konkursprosessen?

Vi har tatt kontakt igjen med fem bedriftsledere som kan svare på nettopp det.

Et tøft år

– Det gikk sånn det pleier å gå med konkurser, sier Bjørn Veum Seljevold.

Han var daglig leder i Bistro Teisner, en kafé i Fyresdal kommune i tidligere Telemark fylke. Da selskapet meldte oppbud bare dager etter nedstengingen i midten av mars, skrev E24 at det kan ha vært Norges første coronakonkurs.

Seljevold har imidlertid annen virksomhet gående, med hotell, campingplass, klatreopplevelser og en annen kafé.

– Hva har konkursen betydd for deg?

– Vel, det er jo ikke flere utgifter knyttet til selskapet lenger, men ingen inntekter heller. Fremover kommer vi nok til å satse mer på ren turisme og mindre på kafé og restaurant.

Seljevold forteller om et tøft år for reiselivsbransjen.

– Det var bra i fellesferien, men etter det har det vært helt dødt. Vi må bare klare å holde hodet over vann til dette går over.

– Har det vært mindre kjipt å gå konkurs under så spesielle omstendigheter enn det ville vært ellers?

– Nei, går man så konkurs så går man konkurs.

Ikke vant til å sitte hjemme

Dagen etter Bistro Teisner-konkursen skrev E24 om oppbud hos Victoria Hotel i Kragerø.

Nederlandske Anneriek Barree hadde drevet hotellet i 11 år, men etter et skred av avbestillinger frem mot sommeren, så hun ingen annen utvei enn å slå driftsselskapet konkurs.

Eierne fikk på plass nye drivere to måneder senere og ansatte Barree som hotelldirektør.

– Jeg har vært så heldig at jeg får gjøre det samme som før. Det er en viss forskjell mellom å ha sitt eget driftsselskap og å være ansatt av andre, men oppgavene er de samme.

– Hvordan var tiden fra konkurs til nytt selskap kom inn?

– Det var ille. Jeg er ikke så vant til å sitte hjemme. Sånn må vi ikke få det igjen.

For øyeblikket er det imidlertid ikke mye mer å gjøre enn det var i mars. Den rolige lavsesongen er ekstra rolig i år og Anneriek Barree er permittert.

– Dette har vært og er en rar situasjon, sier hun.

Fra restauranteier til deltidsansatt

Like heldig kan ikke Lena Bøhn sies å ha vært. For ett år siden var hun og mannen eiere av Bacchus Spiseri & Vinhus midt i Oslo, men i april var det kroken på døren for restauranten som skulle feire 30 år i sommer.

Nå jobber Bøhn deltid på Vinmonopolet. Etter høytiden vet hun ikke hvor mye jobb hun kan forvente å få.

– Hvordan preget konkursen deg i tiden etterpå?

– Jeg var veldig stresset, både på egne vegne og de ansatte vi måtte si opp. Vi hadde pant i huset, så det har vi måttet selge for så å flytte i ny leilighet.

– Etter å ha drevet sitt eget sted i 12 år har det vært mange omveltninger i 2020. Men det verste er over nå, og livet har falt litt på plass.

– Kan det være aktuelt å prøve på nytt?

– Jeg vet ikke helt, men vi kommer aldri til å investere i restaurant igjen. Risikoen er for stor!

Intens fase

Det er i Oslo at smittetrykket har vært størst. Byrådets tiltak for å få has på viruset har gått hardt ut over serveringsbransjen.

Det kan Niklas Granlund i Understaden skrive under på, ettersom datterselskapet Taco Republica, en restaurant som holdt til i Torggata i Oslo, gikk konkurs i april.

– Å gå konkurs er en slitsom og intens fase i starten og så roer det seg. Først og fremst er det en tragedie for alle som mister jobben, og så er det jo trist at en bedrift man har investert utrolig mye tid og krefter i blir borte over natten. Men konkurser er et nødvendig onde for markedsøkonomien.

– Kommer dere til å starte opp igjen etter corona?

– Det er ikke aktuelt nå, men vi har fått tilbake rettighetene til merkevaren, så får vi se hva som skjer fremover.

2020 har vært et skikkelig drittår for Understaden og deres virksomhet, forteller Granlund. Men konkursen hadde nok føltes enda verre i en mer normal situasjon, tror han.

– Ja, det vil jeg si. Dette hadde jo ikke skjedd foruten pandemien, så det er kanskje mindre kjipt sånn sett.

Er over kneika

Da Norge stengte ned 12. mars, mistet en rekke virksomheter hele sitt inntektsgrunnlag. Noen ble pålagt å holde stengt, andre fikk rett og slett ingen kunder som følge av tomme gater.

Den tradisjonsrike kleskjeden Riccovero, som har gått i arv i tre generasjoner, var i sistnevnte kategori. Selskapet med base i den lille bygda Olden i Sogn og Fjordane meldte oppbud i starten av mars etter å ha tapt omtrent 10 millioner kroner de tre foregående ukene.

Eier Finn Einar Kvamme fikk imidlertid kjøpt opp boet sammen med konkursoppkjøper Bjarøy Gruppen og Moods-gründer Jan Egil Flo. Nå er fire butikker gjenåpnet, mens de resterende syv ble besluttet avviklet.

– Hvordan har konkursen preget året ditt?

– En konkurs er selvsagt en svært belastende oppgave. Det er helt klart mange veldig nyttige lærdommer man har gjort seg i denne perioden. Både strukturelle og medmenneskelige, svarer Kvamme.

– Heldigvis er vi over kneika, og i ettertid kan man jo si at det har gått fort å få til vår nye struktur. Da vi sto midt oppi det så var det veldig krevende og det føltes som ting tok lang tid. Nå er vi fornøyd med at nye Riccovero leverer gode tall, til tross for at omsetningen i Oslo ble en del lavere enn forventet som følge av bølge to.