I STRID: Stein Erik Hagen har havnet i en skattekrangel med Jens Stoltenberg og regjeringen denne sommeren.

Johannessen, Sara
Kommentar

Stoltenberg burde være takknemlig

Skal vi vente 100 år med å hylle næringslivsheltene våre?

Publisert:

Rjukan i mitt hjemfylke Telemark er den norske industrireisingens vugge. Det var her Sam Eyde satte i gang verdens største vannkraftutbygging og la grunnlaget for et eventyr som på mange måter skapte velferdssamfunnet Norge. Ifølge den "offisielle" sosialdemokratiske historien var Norge etter annen verdenskrig fortsatt et fattig samfunn som ble reddet av samfunnsplanleggerne og arbeiderbevegelsen.

Sannheten er en annen. Fra århundreskiftet var det en storstilt utbygging av norske ressurser og rikdommen og velstanden i Norge økte betraktelig.

I helgen fylte livsåren mellom havnene og industrimiljøet i Grenland, og industrimijøene på Rjukan og Notodden – Rjukanbanen – hundre år. Det mest sentrale navnet i feiringen var Sam Eyde, skipsredersønnen, gründeren og erobreren.

Vi behøver hverken idealisere Eyde eller tiden han levde i. Forskjellene var store mellom folk, klasseskillene tydelige. Arbeidsmiljøet kunne være dårlig, særlig for anleggsarbeiderne. Lønningene var ofte lave. Men uten Sam Eyde ville industrieventyret kanskje aldri blitt til virkelighet. Uten hans drømmer, pågangsmot, kapital og kontakter, ville utbyggingen kanskje ikke funnet sted.

Nettopp derfor ble Sam Eyde også feiret i helgen, i den gamle arbeiderbastionen Rjukan. Hundre år etter at han var med å legge grunnlaget for det norske industrieventyret.

Lokale SV- og Ap-politikere var selvfølgelig med på jubileet. De klappet og nikket, tilsynelatende uten å se paradokset. Her stod de og klappet for bragdene til en skipsredersønn og kapitalist fra hundre år siden. I dag har de samme partiene innledet det som ligner en hetskampanje mot næringslivet.

Ikke bare har regjeringen økt skattene i nedgangstider, tatt hvileskjær i forskningspolitikken og nærmest hatt pause i arbeidet mot byråkrati og skjemavelde. De har innledet en plump retorisk mobbekampanje. Siste tilskudd var statsministeren som mente rikfolk burde være "mer takknemlige".

Hva med en smule takknemlighet fra politikerne? Til alle i små og mellomstore bedrifter som investerer tid og penger for å skape noe nytt? Til alle som jobber hardt og skaper arbeidsplasser? Til alle som ikke bruker sparepengene sine bare på hytte eller luksusbil, men på å realisere en visjon eller en drøm?

Når skal de få høre fra venstresiden at samfunnet er takknemlig for skatteinntektene de betaler inn? For arbeidsplassene de skaper? For teknologien de utvikler?

Må de vente hundre år på applausen fra venstresiden?