Bernanke bommer

Den amerikanske økonomien er fortsatt preget av høy ledighet og svak vekst.

  • Marius Gustavson
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Når sentralbankens rentesettende komité (Federal Open Market Committee) møtes i starten av november, er det forventet at den vil annonsere en ny runde med storskala oppkjøp av verdipapirer. Disse tiltakene kalles gjerne kvantitative lettelser, eller QE på engelsk ("quantitative easing"), og innebærer at man øker pengemengden når styringsrenten allerede ligger nær nullpunktet, i håp om at dette skal få opp aktiviteten i økonomien.

Den amerikanske sentralbanken (Fed) gjennomførte tilsvarende tiltak i 2009, da den kjøpte opp boliggjeldsobligasjoner—den type verdipapirer som har spilt en sentral rolle i finanskrisen—til en verdi av 1.250 milliarder dollar. I tillegg kom omfattende oppkjøp av andre langsiktige verdipapirer—gjeldspapirer tilknyttet finansieringen av de statlige boligfinansinstitusjonene og underskuddene på statsbudsjettet.

Til sammenligning satt sentralbanken på verdipapirer rundt 800 milliarder dollar forut for krisen. Den amerikanske basispengemengden har dermed mer enn doblet seg. Nye oppkjøp kan innebære en tredobling sammenlignet med hva den var før kollapsen til investeringsbanken Lehman Brothers høsten 2008.

Den nye forventede runden med storoppkjøp og utvidelse av basispengemengden har allerede fått kallenavnet QE2. Målet er å trekke ned rentene i obligasjonsmarkedet, for dermed å redusere kostnadene på opptak av lån for amerikanske husholdinger og bedrifter. Det håpes at en slik pengepolitisk stimulans i neste omgang vil påvirke de indikatorer sentralbanken styrer etter—prisveksten, produksjonsnivået og sysselsettingen.

Det er imidlertid god grunn til å tro at disse tiltakene ikke vil virke

Et hovedproblem er at bankene ikke låner ut. Det kan være to ulike årsaker til dette. Det ene er uro i banksystemet—for eksempel problemer med finansieringen av bankenes virksomhet, slik vi så da rentene på utlån banker i mellom skjøt i været høsten 2007 og 2008, eller behovet for å gjenopprette bankenes finansielle stilling ved gjenoppbygning av reserver og kapitalbuffere. Hvis dette er tilfelle, vil løsningen være å styrke bankenes kapital og sikre god tilgang på likviditet, slik myndigheter i mange land har gjort.

Hvis problemet derimot ligger på etterspørselssiden i lånemarkedet, er utfordringene langt større. Villigheten til å ta opp lån kan være alvorlig svekket i lang tid framover, fordi privat sektor tok opp mer gjeld i forkant av krisen enn det den kunne bære. Det vi ser nå er dermed en omfattende privat gjeldskrise fulgt av en langvarig periode med gjeldsreduksjon (”the great deleveraging”).

En slik gjeldsreduksjon er helt nødvendig for å gjenopprette bærekraften i økonomien og den finansielle helsen til husholdninger og bedrifter. Men på kort sikt skaper dette store problemer fordi det fører til lavere pengesirkulasjon og dermed deflatorisk press i økonomien—såkalt japansk syke. Resultatet av dette kan bli vedvarende høy ledighet og svak økonomisk vekst.

Det er mye som tyder på at dette er en riktig diagnose. Hvis det er slik at problemet ligger i tilgangen på lånemidler, vil man se forhøyde renter i obligasjonsmarkedet. Det motsatte skjer. Både lange og korte renter er på vei nedover. Det samme er prisveksten. Det eneste som er på vei opp er priser på ulike typer av formuesobjekter som ikke spilte en sentral rolle i boligboblen.

Aksjemarkedene, både i USA og på globalt nivå, har steget som følge av forventninger tilknyttet inngrepene til de store sentralbankene. En ny runde med kvantitative lettelser er forventet å styrke formuesprisene ytterligere. Hvis den pengepolitiske ekspansjonen blir mindre enn markedet venter seg, vil skuffelsen føre til fall i aksjemarkedene. Dette er imidlertid det minste problemet. Hvis det viser seg at tiltakene ikke påvirker økonomien nevneverdig i positiv retning, vil det kunne skape ny panikk i finansmarkeder verden rundt og mulige nye kriser.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Sentralbanker som brannslukkere

  2. Twist & shout

  3. Den store gjeldsreduksjonen

  4. Hva er egentlig inflasjon?

  5. Tysk sentralbanksjef senker eurokursen