Eksportkreditt Norge-resultatene: – Tallene bekrefter langt på vei at flere skip bygges i Norge

Det statlige låneorganet Eksportkreditt opplever økende etterspørsel på alle fronter etter oljebremsen.

I DRIFT: B/F Husavik, den første av de nye elektriske fergene levert til Fjord1

Foto: Fjord1
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

– Det er aktivitet på alle fronter, på alle typer fartøy. Det tolker jeg som at optimismen er tilbake, selv om en lånesøknad ikke nødvendigvis betyr at man ender med et utbetalt lån, sier administrerende direktør Otto Søberg i Eksportkreditt Norge.

Det statlige eksportfinansieringsselskapet er nå klare med resultatene for andre kvartal 2018.

– Vi merker betydelig økt aktivitet i 2018 enn i 2017, sier Søberg.

En nyhet for Eksportkreditt og Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek) nå kan låne ut penger under den nye skipsfinansieringsordningen, som offisielt trådte i kraft i sommer.

Ordningen ble lansert av regjeringen før valget i fjor.

Enkelt forklart vil de to aktørene kunne være med på finansieringen av skip som skal bygges i Norge, for norske redere, for transport i Norge.

Tidligere har Eksportkreditt og Giek kun hatt anledning til å finansiere skip og utstyr fra norske bedrifter som skal eksporteres til utlandet, eller brukes på norsk sokkel.

Dette er fortsatt viktigst, og den nye ordningen kommer i tillegg.

Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge.

Foto: Eksportkreditt Norge

Mener ny ordning sikrer flere norskbyggede skip

Eksportkreditt-sjefen forteller at det per dags dato har kommet inn totalt 21 søknader. Flertallet er for finansiering av brønn- og fiskebåter, men det er også søknader for ferger og andre passasjerskip

– Disse tallene bekrefter langt på vei at skipsfinansieringstilbudet vil resultere i at flere skip bygges i Norge fremfor ved utenlandske verft, helt i tråd med intensjonen bak ordningen. Det er positivt for både oss og maritim sektor at vi har dette nye finansieringsverktøyet tilgjengelig i verktøykassen, sier Søberg.

Giek, det statlige organet som garanterer for majoriteten av lånene Eksportkreditt gir, meldte i juli om det første lånet og garantien utstedt under den nye ordningen.

Giek deltar nemlig i finansieringen av fergeselskapet Fjord1s nybyggprogram av ni elektriske ferger sammen med DNB, Nordea og KLP. Fergene bygges hos verftene til Havyard og Fjellstrand.

Eksportkreditt var ikke med i denne transaksjonen, men venter å delta i andre innen kort tid.

– Når blir det første lånet under denne ordningen utbetalt tror du?

– Det er ikke usannsynlig at det blir i år. Vi antar at det vil bli en høyere realiseringsrate på disse kontraktene enn på lånekontrakter vi inngår der norske leverandører deltar i veldig internasjonale konkurranser, sier Søberg, med referanse til antallet låneavtaler som ender med faktiske kontrakter og dermed utbetaling.

Han sier at kontrakten for de 21 skipene det er søkt om har en totalverdi på rundt syv milliarder, hvorav det er søkt om lån for til sammen seks milliarder.

– Det viser at dette er en viktig ordning for norske verft, sier Eksportkreditt-sjefen.

Utlånene vokste igjen

Utlånssaldoen til Eksportkreditt økte fra 65,9 til 68,1 milliarder kroner fra første til andre kvartal.

Med unntak av fjerde kvartal i fjor der man fikk en liten økning (saldoen falt samlet sett i 2017) er det første gangen saldoen har økt siden oljebremsen slo inn.

– I fjor hadde vi rundt 10 milliarder kroner i nye låneavtaler. I år er det litt tidsforsinkelse, men aktivitetsnivået tilsier at vi i de kommende månedene vil se vekst.

I andre kvartal hadde Eksportkreditt mottatt 174 søknader siden nyttår, mot 127 på samme tid i fjor, og de har mottatt 204 søknader fra nyttår og frem til dags dato.

– Slik situasjonen ser ut nå ender vi på rundt 300 søknader i år. Det er 20 prosent opp fra i fjor, sier Søberg.

Antallet søknader økte i andre kvartal fra 62 til 75, målt mot samme periode i fjor, og Eksportkreditt har mottatt det de beskriver som «et betydelig» antall søknader fra små og mellomstore bedrifter.

Eksportkreditt domineres tungt av eksportfinansiering gitt til olje- og shippingrelatert eksport, og selskapet har de siste årene jobbet for å få flere mindre norske bedrifter til å benytte løsningen når de eksporterer til utlandet.

Søknadsvolumet gjordet hopp fra 29,7 til 62,2 milliarder i andre kvartal mot samme periode i fjor, noe som blant annet skyldes at det har kommet søknader fra oljesektoren, der summene ofte er store.

– Vi ser flere forespørsler innenfor feltutviklingsprosjekter i oljenæringen. Samtidig vil jeg også påpeke at cruisesegmentet også har blitt ganske dominerende, sier Søberg, og fortsetter:

– Vi er gode på spesialtonnasje i Norge for eksempel gjennom skipene som bygges for ekspedisjonscruise. Det ser ut som norske verft får til den omstillingen de står oppe i.

Eksportkreditt signerte nye låneavtaler for 1,4 milliarder i andre kvartal, mot 3,4 milliarder på samme tid i fjor. Samtidig ble det utbetalt 1,8 milliarder i nye lån, mot 546 millioner på samme tid i fjor.

At det foreløpig bare er signert lånekontrakter for 2,5 milliarder så langt i år, noe som er langt bak fjoråret, mener Søberg ikke er en god indikasjon på aktivitetsnivået.

– Det handler mye om tidsforskyvninger og periodisering. Det kan fort gå to år fra en søknad er mottatt til låneavtale er etablert og første utbetaling av lån til et skip skjer, for eksempel.

Usikker på om det kommer nye restruktureringer

De siste årene har Giek og Eksportkreditt vært tungt involvert i flere restruktureringsprosesser knyttet til lån som er gitt innen rigg og offshoreskip, enten det er snakk om selve skipet og riggen eller utstyr som er levert til dem fra norske leverandører.

– Tidligere har dere sagt at dere ventet en ny runde med restruktureringer. Hvordan ser bildet ut nå?

– Det er vanskelig å se nå om det blir flere eller ikke.

– Men nå har vi få saker som går til restrukturering. Det kommer blant annet av at man har kjøpt seg litt tid gjennom de prosessene vi og Giek allerede har bidratt til sammen med bankene, sier Søberg.

Samtidig som mange sliter, ser Eksportkreditt-sjefen at det også innen rigg og offshore er bevegelser i markedet igjen:

– Det er noen søknader som har kommet inn, selv i disse segmentene. Tidligere har vi sett en hockeystick-utvikling i disse bransjene, men nå er det mer lineært. Samtidig vet vi at mange skip og rigger må skrapes, og i den fasen kan det komme flere restruktureringer, sier Søberg.

På litt lenger sikt mener han det særlig er to internasjonale markeder der norske leverandører kan sikre seg kontrakter på litt lengre sikt:

– Akselerasjonen i Brasil vil nok bli bra når man begynner å realisere utbyggingen av feltene det jobbes med der. Vi ser også at det er andre økonomier i vekst som kan være interessante for norske eksportbedrifter på sikt.

Les også

Full strid om eksportstøtte

Les også

– Jeg er faktisk mer optimist nå

Les også

Advarer mot at ny skipsfinansiering blir en sovepute

Publisert:

Flere artikler

  1. – Jeg tror ikke en full runde to kommer nå

  2. – Søknadsmassen har endret seg betydelig

  3. Fra olje og gass til fornybar kraft, ferger og cruise

  4. Halvparten av Eksportkreditt-lånene er under press: Frykter Norges eksportgap bare vil øke

  5. Eksportkreditt med lånevekst i fjor: – Videre vekstanslag er svært usikre