1.540 har mistet oljejobben denne uken – og flere vil det bli

Det har vært en blodrød uke for ansatte i oljebransjen. Nå krever Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (Nito) at regjeringen kommer med kraftigere tiltak.

KUTT, KUTT, KUTT: Det har vært en tung uke for flere oljeserviceselskaper.

Foto: Foto: Oceaneering / FMC / Carina Johansen / NTB scanpix
Publisert:,

Den uken har det blitt klart at 1.540 nye ansatte må gå i oljebransjen, og da er ikke National Oilwell Varcos (NOV) varslede kutt tatt med - ettersom størrelsen på kuttene ennå ikke er tallfestet. Det har vært en eksepsjonelt blodig kuttuke i oljeservice-sektoren, og det i en bransje som nå begynner å bli skremmende vant til store nedbemanninger. Her er den triste listen:

Det er ennå ikke klart hvor mange som mister jobben i National Oilwell Varco, men kuttene blir sannsynligvis store.

– Det kan jeg ikke kommentere ennå. Vi har fått informasjon, men vi har ikke hatt drøftelser med bedriften ennå, sier tillitsvalgt i NOV Kaspar Frengstad til E24 på fredag formiddag.

I likhet med hos mange andre bedrifter har stemningen vært tung hos NOV denne uken.

– Det er tøft, det er selvfølgelig mange som frykter for jobben sin her, sier Frengstad.

– Regjeringen gjør ikke nok

– Vi ser en kraftig økning i arbeidsledige blant medlemmene våre, og vi ser en økning i langtidsledige. Det betyr at den jobben dagens regjering gjør, ikke er god nok, sier leder for Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (Nito), Trond Markussen.

Ifølge DNB Markets har det forsvunnet 34.519 oljejobber i Norge siden oljebremsen begynte i 2014. Mange lokalsamfunn er hardt rammet.

Les også

Ordføreren: – For Kongsberg-samfunnet er dette en dramatisk utvikling

En stor andel av kuttene fra denne uken skjer blant ingeniørene som i foregående kuttrunder har blitt skjermet. Mange av oljeserviceselskapene kutter nå helt inn til beinet. Årsaken er den samme over hele linjen: Det finnes ikke arbeid til de ansatte. Kontraktene uteblir fordi oljeselskapene har kuttet investeringene ned til et minimum, og det er ingen bedring i sikte.

VIL HA KRAFTIGERE LUT: Nito-president Trond Markussen vil ha regjeringen på banen.

Foto: Carina Johansen NTB scanpix

– Slik det ser ut nå, er det ingen større kontrakter i markedene de neste 30 ukene, sa kommunikasjonsdirektør i Aibel, Bjørg Sandal, til E24 på mandag.

Vil tette kompetansehullet

Nå krever Nito at Regjeringen lanserer en ny krisepakke for å få fart på hjulene igjen.

– Norge har rett og slett ikke råd til å ha så mange arbeidsledige ingeniører. Det er for dyrt for oss alle, sier Markussen.

Samtidig som det nå er 8.800 ledige ingeniører svarer fortsatt én av tre bedrifter at de sliter med å få finne kvalifiserte ingeniører. Markussen mener det betyr at ingeniørene trenger videreutdanning.

– Vi må fylle det kompetansegapet som har oppstått. Derfor vil vi at regjeringen skal støtte muligheten til å ta studiepoeng-givende videreutdanning uten at man mister dagpengene fra Nav, slik som i dag, sier Markussen.

– Du tror ikke noe av grunnen til at vi har mange arbeidsledige ingeniører og tilsynelatende ingeniørmangel, er at brorparten kvier seg for å for ta lavtlønnede jobber utenfor oljebransjen. Det Danske Bank kaller tilløp til «frivillig ledighet»?

– Det er overhodet ikke min opplevelse av situasjonen. Jobb er så viktig for folk at mitt inntrykk er at alle som nå er arbeidsledige av våre medlemmer, vil ha ny jobb. Jeg tror det viktigste for ingeniørene er å få brukt sin kompetanse, sier Markussen.

Hevder tiltakspakken allerede virker

Statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) i Arbeids- sosialdepartementet hevder regjeringens tiltakspakke, som kom på toppen av statsbudsjettet, allerede har begynt å virke.

– Det rulles nå ut fortløpende infrastrukturprosjekter som gir behov for ingeniørkompetanse i de berørte regionene. Vi må la tiltakene få begynne å virke, samtidig vurderer vi naturligvis fortløpende hva som er riktige virkemidler i den situasjonen vi er i nå, skriver Hauge i en e-post til E24.

Han mener også at stridsspørsmålet om rett til å beholde dagpenger under videreutdanning er adressert.

Vi har foreslått endringer i reglene for dagpenger i kombinasjon med utdanning slik at det blir enklere for permitterte og arbeidsledige å fullføre en påbegynt utdanning. Med disse endringene stimulerer vi til kompetanseheving og tilleggsutdanning for å komme tilbake i arbeidslivet, skriver Hauge.

Les også

Sa opp for å bli gründere, blir saksøkt av sine tidligere sjefer

Les også

– Folk har penger og tør å bruke penger

Les også

Oljeservice-toppene om markedet: Knalltøft, men oversiktlig