Børsen gir råd i februar: – Vi kjenner jo ikke Euronext veldig godt

Oslo Børs vil bruke tid på å vurdere Euronext og andre eventuelle budgivere på selskapet. Et råd kan først ventes i februar, sier børsdirektør Bente Landsnes.

VURDERER BUDGIVER: Børsdirektør Bente Landsnes på NHOs årskonferanse 2019. Børsen vil bruke tid på å vurdere et varslet bud på selskapet fra børssammenslutningen Euronext, og har invitert andre aktører til en budprosess. Trolig vil aksjonærene først få et råd fra Oslo Børs' styre i februar, sier Landsnes.

VURDERER BUDGIVER: Børsdirektør Bente Landsnes på NHOs årskonferanse 2019. Børsen vil bruke tid på å vurdere et varslet bud på selskapet fra børssammenslutningen Euronext, og har invitert andre aktører til en budprosess. Trolig vil aksjonærene først få et råd fra Oslo Børs' styre i februar, sier Landsnes.

Foto: Frode Hansen, VG
Publisert:

I april 2019 er det 200 år siden Oslo Børs ble etablert, men det kan også bli virksomhetens siste år under det navnet.

Julaften varslet nemlig børssammenslutningen Euronext at den vil by på alle aksjene i Oslo Børs VPS Holding ASA, noe som etter hvert kan føre til at Børsen havner på utenlandske hender – og skifter navn til Euronext Oslo.

Børsdirektør Bente Landsnes sier selskapet trenger tid til å vurdere de potensielle nye eierne.

– Vi kommer til å kjøre en prosess nå i hvert fall ut januar og frem til februar før vi vil gi noen anbefalinger til våre aksjonærer, sier Landsnes til E24.

Landsnes har sittet som børsdirektør siden 2006, og skal etterfølges av Håvard Abrahamsen senest 1. juli i år. Noe av det siste hun gjør i jobben blir dermed å møte potensielle kjøpere og delta i vurderingen av Euronext-budet, som verdsetter Børsen til over seks milliarder kroner.

Les også: (+) På innsiden av NHOs årskonferanse: Er eliten i Oslo Spektrum redd for populismen?

– Vi kjenner jo ikke Euronext veldig godt, selv om det fremstår som om at noen av våre aksjonærer kjenner dem bedre enn vi gjør. Vi har åpnet en prosess for å vurdere alternativer, fordi vi har fått en forståelse for at det ikke ble vurdert andre alternativer før jul i den prosessen som vi ikke kjente til, sier Landsnes.

– Hvilke aktører var med i auksjonen før jul?

– Vi har spurt om det, men får ikke oppgitt hvem som har vært med. Vi har vært i kontakt med flere, så akkurat nå kan det for oss fremstå som at det ikke var så mange flere der, sier hun.

– Har stått seg meget bra

Initiativtakerne til Euronext-budet har fremhevet at børssammenslutningen har kompetanse og midler til å kunne videreutvikle Oslo Børs, men Børsen skal nå ta stilling til dette selv.

– Det fremstår jo som om disse aksjonærene har veldig god kjennskap til Euronext. Da må de ha respekt for at vi ikke har det. Vi trenger å bli så godt kjent med dem at vi kan være enige i at de er riktige, sier Landsnes.

– Det uttales jo at man er redd for at Oslo Børs skal marginaliseres hvis vi ikke gjør noe. Men jeg må si at Oslo Børs og VPS har stått seg meget bra i veldig mange år hvor andre markeder har utviklet seg svært dårlig. Hvis man tror at det skal bli en marginalisering, må man jo tro at norsk økonomi skal gå rett i kjelleren, sier hun.

– Ganske uvanlig

I forrige uke inviterte Børsen til en budprosess, etter en budrunde hvor ikke alle aktører ble invitert inn. Prosessen har vært uvanlig, påpeker børsdirektøren.

– Innenfor finanssektoren er det ganske uvanlig at man ikke snakker sammen på forhånd og går i en dialog om hva man ønsker å gjøre, sier Landsnes.

– Denne prosessen har vært veldig annerledes, og det er derfor vi nå er nødt til å gjøre en prosess som er den vanlige måten å gjøre det på, at vi blir godt kjent med hverandre. Så vi skal bruke tid på å bli kjent med Euronext, og med andre aktører som er interesserte, slik at vi har et grunnlag for å gi en god anbefaling, sier hun.

Så langt har Euronext kjøpt seg opp til 5,1 prosent i Oslo Børs, og i tillegg fått aksept blant 45,5 prosent av aksjonærene til budet.

Samtidig har DNB og KLP, Børsens to største eiere med nær 30 prosent eierskap til sammen, ikke vært med i prosessen.

– Hvordan veier du hensynet til de ulike aksjonærene?

– Vår anbefaling er at aksjonærene venter med å ta stilling til dette frem til styret har gitt sin anbefaling til alle eierne, og gir oss den tiden vi trenger til å gjøre dette på en skikkelig måte. Oslo Børs fyller jo 200 år i år, så vi må jo kunne få noen uker til å vurdere et nytt og annet eierskap, sier Landsnes.

Les på E24+ (for abonnenter)

Derfor er lille Oslo Børs attraktiv for børsgigantene

Ønsker satsing på Børsen

Konsernsjefen for Oslo Børs VPS vil blant annet vurdere hvordan Euronext eller andre potensielle budgivere vil videreutvikle Børsen.

– Det er viktig at den som skal eie kapitalmarkedet for norske bedrifter, klarer å viderebringe det unike og sikre den synligheten det norske næringslivet trenger for å hente inn kapital, sier Landsnes.

Hun påpeker at Børsen også forvalter aksjeregisteret for mer enn 1.000 norske bedrifter og mer enn 1,2 millioner verdipapirkonti og aksjesparekonti for vanlige mennesker, tjenester som også må videreføres og utvikles.

– Mye av det vi er opptatt av nå er å se på hva en ny eier vil tilføre det norske kapitalmarkedet og investere i videreutvikling, sier Landsnes.

Snakker med flere aktører

De andre nordiske børsene eies av Nasdaq, som tidligere har vist interesse for Oslo Børs. Landsnes vil ikke si om Nasdaq har vist noen interesse i denne omgang.

– Jeg vil ikke kommentere hvem vi snakker med nå, men vi snakker jo med flere aktører enn bare Euronext. Det er en viktig del av prosessen, og det er også derfor vi ønsker å bruke litt tid, sier hun.

Les også

Frykter utenlandsk raid av Oslo Børs: Oljefondet er blant eierne

En eventuell kjøper av Oslo Børs må også godkjennes av Finanstilsynet og Finansdepartementet.

- Hva skal til?

- Du har dette med «fit and proper», at du skal være egnet til å eie det. I tillegg er Børsens integritet og tillit i markedet en fane som bæres høyt i mange land. Eiersammensetningene må også vurderes som egnede, sier Landsnes.

– Gode volumer

Landsnes mener at Oslo Børs har stått seg bra i konkurransen med andre markedsplasser. Mange europeiske børser har valgt å være uavhengige, inkludert børsene i Tyskland, Sveits, Spania, Hellas, Polen og Storbritannia.

– Vi har gode volumer, vi noterer vel så mange selskaper som de fleste andre markeder, og vi har like gode markedsandeler som en hvilken som helst markedsplass i Europa, og har stått oss veldig bra i konkurransen, sier Landsnes.

– Vi har gode avtaler med London Stock Exchange om veldig moderne teknologi. Børsteknologi er blitt veldig standardisert, og det å leiekjøre har vært en utmerket løsning for oss. Oslo Børs har gjort det siden 2001-2002, først med Stockholm og siden med London. Jeg opplever at meglerhusene er godt fornøyde med systemene våre, sier hun.

Annonsørinnhold