Oslo-politiet om coronabedrageri-saker: – Man skulle tro vi skulle fått vesentlig flere

Det har vært flere eksempler på at kriminelle har utnyttet coronastøtteordningene den siste tiden. Men metodene som brukes er de samme gamle, ifølge politiet.

Rune Skjold, seksjonsleder for finans- og spesiallovgiving i Oslo-politiet, kan ikke si det har blitt flere saker å etterforske for avdelingen.
  • Maiken Svendsen
Publisert: Publisert:

Inne på presserommet på politihuset i Oslo er det et podie med mikrofoner og noen stoler. Det er der ansatte i politiet står når de holder pressekonferanser, men denne gangen sitter Rune Skjold, seksjonssjef for finans- og spesiallovgivning i Oslo politiet, ved et av bordene i rommet.

Det siste året har seksjonen han leder blant annet jobbet med å etterforske den økonomiske utnyttelsen av coronastøtteordningene.

– Det er saker på flere områder, sier Skjold.

Det handler om de ulike måtene man kan utnytte ulike støtteordninger som er etablert i forbindelse med coronapandemien. Skjold trekker frem kontantstøtteordningen, lånegarantiordningen og salg av falskt smittevernutstyr.

Les også

Økokrim med varsku: – Coronakrisen skaper muligheter for ny kriminalitet

Skjold forklarer at det er Nav og Skatteetaten sine kontrollorgan som analyserer og oppdager mulig utnyttelse av kontantstøtteordningene som de har ansvaret for.

Etatens røde flagg finner de i utbetalingshistorikk og egne analyser, sier han, uten å gå inn på hvordan det gjøres.

– Skulle tro at vi fikk vesentlig flere

Det handler om at metodene ikke skal bli kjent, og dernest lettere å omgå for dem som ønsker det, legger han til.

Når det gjelder lånegarantiordningene så er det bankene som gjør analysene som skal oppdage urettmessighet, og eventuelle lovbrudd. De meldes så videre til politiet.

Så er det bostyrere som har ansvaret om det er selskaper som har gått konkurs, hvor selskapet eller de som står bak selskapet har prøvd å for eksempel selge falske munnbind eller smitteverndrakter, eller i enkelte tilfeller solgt smittevernutstyr de ikke har villet eller kunnet levere i det hele tatt. Deretter melder de det videre.

– Det er ikke veldig mange saker vi har fått tilsendt som anmeldelser, man skulle tro at vi skulle fått vesentlig flere, sier Skjold om antallet saker fra bostyrere, da han kan anta at flere selskaper ville gå konkurs i en tid som under pandemien.

Seksjonsleder Rune Skjold sier det er vanskelig å anslå antall saker de har tilknyttet utnyttelse av coronastøtteordninger.

Han sier at det er vanskelig å anslå antall saker, da et sakskompleks kan ha flere saker tilknyttet seg, men være i en samlet etterforskning.

– Det vi vet er at vi har tatt tre større sakskomplekser i forhold til corona, og det er innenfor de tre områdene jeg har nevnt, utdyper han.

Han har heller ikke grunnlag for å si at det har blitt flere økonomiske straffesaker under pandemien.

– På grunn av at det kanskje har dalt noe med andre økonomisaker i denne perioden, hvor disse kriminelle har hatt fokus på utnyttelse av stønadsordningen, sier han og legger til at det ofte kan være de samme som har drevet med annen økonomisk kriminalitet som bankbedrageri og skatt- og avgiftsunndragelse tidligere.

Kriminelle bruker «helt ordinære» metoder

Det er i utgangspunktet Oslo politidistrikt som Skjolds etterforskere dekker. Distriktet er ifølge nettsiden det som favner flest folk, men dekker minst areal, og strekker seg fra Hurumlandet i vest til Stovner i Øst.

– Men vi har jo saker som går over hele landet, sier han, og begrunner det med at kan være et hovedkontor i Oslo eller en hovedaktør som er stedshørende i politidistriktet.

Les også

Økokrim-rapport: Kriminelle får hjelp fra advokater og regnskapsførere

Da pandemien slo innover landet i fjor kom regjeringen med en rekke økonomiske tiltak mot krisen. Disse har enkelte personer forsøkt å utnytte eller utnyttet.

I august i fjor så meldte Økokrim at de hadde siktet flere personer for millionbedrageri av coronastøtte.

I mars ble tre personer siktet for grovt bedrageri av Nav i Vest politidistrikt.

I juli meldte Oslo statsadvokatembete at en norsk statsborger var tiltalt for «omfattende utnyttelse av Navs lønnskompensasjonsordning». Ifølge tiltalen hadde ordningen blitt utnyttet ved at over 300 stjålne identiteter er registrert som arbeidstagere i til sammen 11 selskaper.

Den tiltalte har delvis benektet straffskyld.

Les også

Økokrim om coronasvindel: Permitterte gis svart arbeid

Selv om støtteordningene er pandemitilpasset, så ser Skjold at arbeidsmetodene deres ikke har behøvd å endre seg.

– Misbruk av BankID, ser vi også i helt ordinære andre saker, sier han og legger til at hvitvaskingen som skjer for å få pengene ut av selskapene også er tilsvarende ordinær.

– Det ser vi gjentatte ganger nå

Skjold er opptatt av hvor mye kriminelle kan få tilgang til ved å ha fått tak i en BankID.

Han har hånden i knyttet neve på bordet og peker i en sirkel rundt den på bordet. Hånden er i dette eksempelet en kriminell eller en bakmann, og utenfor kan det være flere selskaper eller aktører.

Den kriminelle, som har fått tak i en annens BankID, kan da fremstå som en eier eller driver av selskapet uten å være det. Når pengene kommer inn i selskapet så brukes BankIDen til å føre pengene inn i hvitvaskingsnettverk, forklarer Skjold.

– Det ser vi også gjentatte ganger nå, ikke bare i covid-sporet, sier han.

Seksjon for finans og spesiallovgivning hadde trent på hjemmekontor, allerede før pandemien.

For med økt digitalisering, gir det også muligheter til å for eksempel søke lån uten og noen gang trenge å fysisk identifisere seg i banken, forteller Skjold. Det kan enkelte utnytte og misbruke, ifølge ham.

– Det er behov for å kvalitetssikre at det er riktig person som faktisk sitter og identifiserer seg bak, sier han.

Jobben med å etterforske de kriminelle under pandemien har stort sett blitt gjort fra hjemmekontor for de ansatte, og det var de godt forberedt på å kunne gjøre, sier Skjold.

– Vi hadde trent på både hjemmekontorsituasjon og vi hadde trent på det om vi måtte flytte hele vår seksjon ut av politihuset, i tilfelle det skulle være nødvendig, sier han.

De var allerede satt opp digitalt, hadde digital behandling av deres straffesaker og kommuniserte digitalt allerede, legger han til.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Oslo
  3. Økonomisk kriminalitet

Flere artikler

  1. SMK-ansatt siktet etter bruk av statsrådsleilighet

  2. En 36-åring er tiltalt for grov hvitvasking av midler

  3. Tiltalt for coronabedrageri på 17 millioner kroner - utnyttet 300 stjålne identiteter

  4. Forretningsmann dømt til å betale millionerstatning til Norfund

  5. Politiet om «Operasjon Velferdsstat»: Slik ble corona-svindleren avslørt