Brune merkelapper på Norge

Norsk næringsliv omfatter mange økonomiske aktiviteter som etter EUs klassifiseringssystem vil havne i kategorien brunt. Et øre til Brussel blir avgjørende for Norges økonomiske utvikling.

EUs klassifiseringssystem for grønne investeringer skal etter planen tre i kraft ved inngangen til 2022. Selskaper som kan bekle seg med en grønn merkelapp vil få lavere lånekostnader og bli etterspurt i kapitalmarkedene. Diskusjonene i Brussel om hvilke aktiviteter som anses som grønne har vært intens, og det pågår fortsatt diskusjoner om de siste detaljene i regelverket.

Neste runde av taksonomiarbeidet blir vel så viktig for mange norske aktører. I Brussel arbeides det nå med et forslag om en såkalt brun taksonomi. Det innebærer at økonomiske aktiviteter med negativt miljøbidrag får en brun merkelapp i EUs klassifiseringssystem. Selskaper som havner i brune kategorier, vil sannsynligvis få redusert kapitaltilgang og økte finansieringskostnader.

Les også: «Taksonomi» tvinger forvaltere på jakt etter spesielle grønne aksjer (+)

EUs taksonomi er fortsatt under arbeid. Det er likevel ingen tvil om at dette er politisk sprengstoff med økonomiske konsekvenser for sektorer og land: Kampene mellom EUs medlemsland og ulike næringsinteresser vil bli mange før et slikt regelverk vedtas. Flere næringsorganisasjoner har allerede advart sterkt mot forslaget – de mener en brun taksonomi vil hindre omstilling av viktige næringer. Flere europeiske reguleringsmyndigheter anser imidlertid en brun taksonomi som et viktig verktøy for å overvåke og håndtere den finansielle risikoen som klima- og miljøendringer medfører.

Uavhengig av om det faktisk blir enighet om en brun taksonomi i EU, skal finansnæringens investeringer i brune aktiviteter frem i lyset. To sentrale regelverksendringer sørger for dette. Begge er en del av EUs omfattende arbeid innenfor bærekraftig finans, hvor målet er å styre kapital ut av brune næringer og inn i morgendagens grønne løsninger.

Sett denne? EU-regler mot grønnvasking tar tid: Krangler om gassens rolle

Den første er den såkalte ESG-offentliggjøringsforordningen, som stiller krav om at kapitalforvaltere gir opplysninger om hvor store investeringer de har i aktiviteter og selskaper som anses å kunne ha en negativ effekt på klima, miljø eller sosiale forhold. Banksektoren slipper heller ikke unna. Fra 2022 krever EUs kapitalkravsregelverk at store banker skal rapportere om omfanget av utlån til sektorer som vil bli påvirket av klimarelaterte endringer, slik som eksempelvis olje- og gassektoren samt utslippsintensiv industri. Dette er næringer som kan ende opp med store tap i den grønne omstillingen, noe som gir økt kredittrisiko for banksektoren.

Vi i Norge må følge nøye med på utviklingen som nå finner sted i EU. Eksponeringen til norsk finansnæring reflekterer i stor grad den norske næringsstrukturen. Det innebærer store utfordringer, men også muligheter: Norsk næringsliv omfatter mange økonomiske aktiviteter som vil plasseres i EUs brune kategori, enten på grunn av sektorens negative miljøpåvirkning eller på grunn av høy klimarisiko. Olje- og gassnæringen er et åpenbart eksempel. Men også deler av primærnæringen, kraftkrevende industri, transportsektoren og leverandørnæringen vil plasseres i den brune kategorien.

Økt transparens på bærekraftsområdet er helt sentralt for at vi skal evne å omstille økonomien i en mer bærekraftig retning. Samtidig er det viktig at norske politikere og selskaper tar utviklingen som snart vil ramme oss på alvor. Gjennom EØS-avtalen er vi forpliktet til å følge de kommende kravene for brun- og grønnmerking. Omstilling i industrien og kontakt med regelverksforfatterne i Brussel kan bli avgjørende for Norges økonomiske utvikling.