Frisørkjede venter stadig på kontantsvar – vil fortsette å bryte loven

Før pandemien fikk Cutters streng beskjed fra Forbrukertilsynet om å tilby kontantbetaling – så ble det tyst.

– Det siste brevet vi fikk var før pandemien brøt ut. Like etter det fikk jo både vi og frisørbransjen beskjed om å stenge ned på dagen.

Det sier gründer og daglig leder Kristian Solheim i frisørkjeden Cutters, som startet opp i 2015.

Kjeden har aldri tatt imot kontanter fra sine kunder, til tross for at finansavtaleloven gir forbrukeren rett til å «foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler».

Rett før jul i 2019 fikk frisørkjeden et brev fra Forbrukertilsynet om at de måtte tilby kontantbetaling, og ikke bare ta kort. Cutters bestemte seg for å se bort ifra tilsynets pålegg, og fortsette videre som før. Den gangen var de spent på svaret.

Så kom pandemien, og Solheim ba om utsatt frist på å svare tilsynet. Det skjedde i mars 2020.

– Siden har det ikke skjedd noe på den fronten, men det har jo skjedd veldig mye i samfunnet, sier Solheim.

Halvert under pandemien

Ifølge Norges Banks årsrapport om sedler og mynter ble andelen betalinger med kontanter mer enn halvert i 2020. Et memo fra samme sentralbank, datert 22. april, anslår at andelen kontantbetalinger trolig er lavest i verden.

– Om ikke kontantbruken i samfunnet var lav før, så er den i hvert fall det nå, som følge av det som har skjedd. Nå forventer vi at regjeringen følger anbefalingen fra Finanstilsynet om å utrede hva som faktisk skal være rollen til kontanter fremover, og vi forventer et svar når man har fått sett skikkelig på det, sier han.

Solheim sier det er lite nytt om saken, godt over et år etter at problematikken ble påpekt av tilsynet.

– Vi kunne gjerne tilbudt det hvis kunden hadde etterspurt det. Men det er ikke etterspurt hos våre kunder. I verste fall ville det ført til høyere utgifter, og dermed økte priser på kunden, og da taper kunden på noe de ikke engang etterspør, sier Solheim.

Tviler på tvang

Dessuten slipper Cutters å bekymre seg for svart omsetning og alt annet som følger med tilbudet om kontantbetaling, poengterer Solheim.

Men likevel må kjeden altså vente på at Forbrukertilsynet eventuelt konkluderer i saken. Etter at de ba om utsatt frist, har tilsynet prioritert ressursene sine til andre ting, opplyser forbrukerdirektør Trond Rønningen til E24.

– Vi tviler veldig på at myndighetene vil tvinge oss til å starte med kontanter nå. Da hadde vi blitt veldig overrasket. Pandemien har vist at veldig mange færre bruker kontanter, sier Solheim.

– Vi forventer en avklaring, det gjør vi. Men jeg tviler på at de vil tvinge oss til å starte med det nå. Og hvis de skulle gjøre det, så vil vi strekke oss langt i å unngå det. Vi ønsker å tilby kunden det de vil ha.

Tilsynet har prioritert annerledes

Forbrukerdirektør Trond Rønningen kan imidlertid ikke love at saken legges død – snarere tvert imot.

– Akkurat denne saken knyttet til Cutters er fortsatt under behandling. Coronapandemien har gjort, også for oss, at vi har måttet prioritere ressursene annerledes, og saken ligger til behandling. Utgangspunktet er fortsatt sentralbankloven og at kontanter er tvungent betalingsmiddel, og så skal det gjøres konkrete vurderinger.

– Så det er ståa, sier Rønningen.

Samtidig viser Rønningen til at det jobbes med problemstillingen i Justisdepartementet.

– Det er jo utvikling på regelverket i Sverige og andre steder, men det er Justisdepartementet som sitter på lovverket og som må uttale seg om hva det jobbes med.

Han opplyser at Forbrukertilsynet og departementet ikke har vært spesielt i kontakt om kontantplikten.

– Saken om Cutters er satt litt i bero.

På spørsmål om Forbrukertilsynet vil avvente en politisk vurdering før de sender ut flere brev om kontantbetalinger, svarer Rønningen at de forholder seg til gjeldende regelverk i sitt arbeid.

– Vi ser på om bransjer og enkeltaktører skal måtte ha kontantbetaling, men inntil videre er dette måten å gjøre det på, og vi vil fortsatt sende ut brev om hvordan vi mener regelverket skal følges.

– Dette er et politisk spørsmål. Så må vi vurdere denne problemstillingen opp mot andre, og hvor mye ressurser vi vil bruke på det. Men vi forvalter regelverket, sier Rønningen.

Astrup positiv

Tilbake i 2019 var Kristian Solheim i møte med kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup om tematikken. Solheim kan ikke huske spesifikke lovnader fra møtet, men mener å ha blitt hørt.

– Han var generelt positiv til vår sak, og forstod godt vår side av saken.

Samtidig understreker Solheim at Høyre på sitt landsmøte nylig vedtok å oppheve kravet for private bedrifter om å ta imot kontanter. Virke tok til orde for det samme i NRK for bare noen dager siden, mens KrF og Frp var imot.

– Det skal jo sies at det godt kan hende kontanter bør være mulig i deler av næringslivet. Det har vi forståelse for, men at det skal være det alle steder, for eksempel frisører, det synes vi er merkelig. Det må være opp til den enkelte bedrift. Jeg skal ikke være den som sier hvor det skal være, men det er sikkert andre deler av næringslivet hvor det er mulig, sier Solheim.

Departementet: For tidlig å si

Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet viser i en e-post til at finansavtaleloven gir forbrukeren rett til å foreta oppgjør med kontanter.

Samtidig avviser Sættem at departementet har myndighet til å gjøre unntak eller gi dispensasjon fra regelen, etter direkte spørsmål om dette fra E24.

I Finansmarkedsmeldingen 2021, som kom i april i år, fremgår det at Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med å se nærmere på utformingen av bestemmelsen. Blant annet har Finanstilsynet foreslått å nedsette et utvalg for å vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover.

– Det er for tidlig å si om det på grunnlag av dette arbeidet vil bli foreslått lovendringer og hvordan disse i så fall vil se ut, skriver Sættem.

Han får støtte av statssekretær Geir Olsen (V) i Finansdepartementet.

– Stortinget har nylig bedt regjeringen om å sette ned et utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover. Vi arbeider nå med oppfølgingen av vedtaket, og ser blant annet på forholdet mellom det nye utvalget og Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med retten til å betale med kontanter, slik regjeringen også varslet i Finansmarkedsmeldingen, skriver Olsen.