Norgesgruppen klager milliongebyr fra Konkurransetilsynet

Konkurransetilsynet mener Norges største dagligvarekonsern brøt opplysningsplikten og ga gebyr på 20 millioner kroner. Norgesgruppen er uenig, og mener beslutningen kan føre til uheldig presedens.

Konsernet som eier kjedene Kiwi, Meny, Joker og Spar, eier også en hel del butikk- og næringslokaler.

Norgesgruppen kjøpte i 2018 butikklokaler i Sædalssvingene i Bergen, og det er her Konkurransetilsynet mener man har brutt den såkalte opplysningsplikten.

Norgesgruppen har nå kommet frem til at de er uenige:

– Norgesgruppen kan ikke akseptere et gebyr fra Konkurransetilsynet som er ilagt på feilaktig grunnlag. Vi har ikke brutt opplysningsplikten, og vil derfor be om en fornyet vurdering i Konkurranseklagenemda, sier Stein Rømmerud, Norgesgruppens kommunikasjonsdirektør.

Ettersom Konkurransetilsynet er spesielt bekymret for konkurransen i dagligvarebransjen har både Norgesgruppen, Rema og Coop en såkalt opplysningsplikt ved foretakssammenslutning.

Selskapet må med andre ord si ifra til Konkurransetilsynet når man kjøper eiendom som skal brukes til dagligvareformål, og det må gjøres senest innen tre dager etter at avtalen er inngått.

Det er for øvrig første gang Konkurransetilsynet gir gebyr for brudd på opplysningsplikten i dagligvarebransjen.

Skal ikke brukes til butikkdrift

Norgesgruppen sier konsernet har forholdt seg lojalt til opplysningsplikten de fikk pålagt i 2013.

– Da vi kjøpte den aktuelle eiendommen var vi sikre på at transaksjonen ikke var en del av opplysningsplikten fordi vi ikke skulle bruker eiendommen til dagligvaredrift. Coop har retten til butikkdrift i lokalet frem til 2038.

– Derfor er ikke dette en del av verdikjeden for dagligvarer, og heller ikke omfattet av opplysningsplikten, mener Rømmerud.

Han mener Konkurransetilsynet i dette tilfellet legger mer i definisjonen av hva som kan defineres som verdikjeden for dagligvare enn det er grunnlag for.

Frykter farlig presedens

Norgesgruppen eier gjennom datterselskaper over 800.000 kvadratmeter med eiendomslokaler i Norge, og gjennomfører det Rømmerud kaller et «betydelig antall» transaksjoner hvert år.

– For oss som er en stor eiendomsaktør er det viktig med forutsigbarhet på det som har med opplysningsplikten å gjøre.

– Fordi man er redd for at det vil skape presedens?

– Ja, det vil kunne skyve på definisjonen av opplysningsplikten, og vil kunne få store følger. Da kan det bli mange saker som plutselig må behandles, sier Rømmerud.

– Hvis saken ikke går deres vei i Konkurranseklagenemnda, vil man da ta saken videre i retten?

– Det må vi vurdere når vi får svaret fra nemda.

Konkurranseklagenemnda er en uavhengig klagenemnd som behandler klager på tilsynets vedtak.

Konkurransetilsynet vil ikke kommentere klagen fra Norgesgruppen før de selv har behandlet den ferdig.