Rentesjokk i borettslag – felleskostnadene har økt med 30 prosent

Etter å ha bodd over 20 år i Skogtun borettslag, frykter Tom Dahl (49) at han blir nødt til å flytte som følge av dyrere lån og økte kostnader.

«Vi beklager at dette blir svært tøft økonomisk år for alle, på alle måter».

Dette skrev styret i Skogtun borettslag i Kongsvinger til de 114 beboerne, da de før jul varslet om «enorme økninger» i felleskostnadene fra nyttår.

På ett år har felleskostnadene for beboerne i de fire boligblokkene økt med 30 prosent, som følge av høyere renter og kostnader.

– En eldre dame i oppgangen min har lagt ut leiligheten sin for salg. Hun har ikke råd til å bo her lenger, sier styreleder Tom Dahl (49).

Han bor alene i en fireromsleilighet og har sittet i styret i borettslaget i 20 år. Det siste året har vært beintøft, forteller han.

– Felleskostnadene er jo bare én del av bildet. De aller fleste som bor her har boliglån i tillegg. På toppen av dette kommer økte strøm- og matvarepriser og generelt høyere levekostnader. Flere, meg selv inkludert, vurderer å flytte til et sted hvor det er rimeligere å bo, sier Dahl.

– Vi har kuttet til beinet

Borettslaget i Kongsvinger har tre lån på til sammen 72,2 millioner kroner, som blir dyrere og dyrere for hver gang renten kryper oppover.

Dahl satt og holdt pusten, da sentralbanksjef Ida Wolden Bache torsdag kunngjorde Norges Banks rentebeslutning. Ville sentralbanken legge nok en sten til gjeldsbyrden?

– Heldigvis skjedde det ikke denne gangen. Men vi er forberedt på nok en renteøkning i mars. Hvert eneste rentehopp medfører titusener av kroner i utgifter. De pengene må hentes et sted, sier Dahl.

– Budsjettmøtet vi hadde i november i fjor er det tøffeste jeg har vært med på. Vi har kuttet budsjettet til beinet og droppet alt utover strengt nødvendig vedlikehold, sier han videre.

I tillegg til økte renter på lånet, har Kongsvinger kommune jekket opp de kommunale avgiftene med nesten 40 prosent fra 2023, for å utbedre vann- og avløpsnettet i kommunen, forteller Dahl.

– Dette betyr også flere hundretusener i økte kostnader for borettslaget og er med på å øke fellesgjelden vi alle skal betjene, sier han.

Frykter han må selge

Asgeir Johansen (49) sitter også i styret i borettslaget. Han flyttet inn i en toromsleilighet i en av de fire boligblokkene i 2010.

49-åringen måtte slutte i jobben som yrkessjåfør etter en trafikkulykke i 2018. Han pådro seg to benbrudd i ryggen og kroniske nerveskader. I dag er han uføretrygdet.

– Etter at jeg ble uføretrygdet har jeg hatt cirka 250.000 kroner mindre å rutte med i året. Trygden er så lav at jeg må få hjelp av mor og far for å få det til å gå rundt. Det er rett og slett helt jævlig, sier han.

Johansen frykter at utgiftene til slutt vil vokse seg så store at han blir nødt til å selge leiligheten sin og flytte inn i en utleiebolig.

– Nå er jeg blant de heldige som ikke har så mye i lån, men hver gang boliglånet blir dyrere, og felleskostnadene øker, blir det enda litt vanskeligere å klare seg, sier han.

– Hadde uføretrygden økt like mye som bokostnadene, skulle det gått bra. Men det gjør den selvfølgelig ikke. Det føles som at jeg blir skvist ut av samfunnet, sier Johansen.

– Grunn til bekymring

Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norsk Boligbyggelag (NBBL), mener det er grunn til å være bekymret for at «alle» boutgifter nå øker samtidig.

– Vi har fått flere henvendelser om dette. Prisøkningene gjelder alt fra renter på lån til nødvendig vedlikehold, strøm, forsikringspremier og kommunale avgifter. Sistnevnte øker i dette tilfellet langt mer enn den generelle prisstigningen, sier han.

Han understreker at rentesjokket ikke rammer beboere i borettslag spesielt.

– Alle opplever nå tilsvarende økte kostnader uavhengig av om man bor i borettslag, sameie eller enebolig, sier NBBL-skjefen og fortsetter:

– Jeg mener myndighetene bør være mer tilbakeholdne med å øke folks boutgifter. Hvis ikke kan langt flere få problemer med å håndtere bokostnadene sine, sier han.

– Vi i NBBL har i lang tid etterlyst en gjeninnføring av Enøk-støtten gjennom Enova, slik man hadde tidligere. Dette er en gulrot for å gi borettslag, sameier og huseier et incentiv for å redusere strømforbruket, sier han.