Kosmetikkaktører får rabatt på Black Friday-gebyr

Bli Vakker, Blush og Coverbrands må alle betale for villedende markedsføring under Black Friday 2021. Men Markedsrådet kutter prisen.

Markedsrådet har behandlet kosmetikkaktørenes klager på milliongebyrene de ble ilagt Forbrukertilsynet i fjor.

Også klageinstansen mener at Bli Vakker, Blush og Coverbrands har brutt reglene om villedende prismarkedsføring og at selskapene har handlet med forsett.

De støtter dermed tilsynet som ila aktørene rekordstore gebyrer, og i tillegg vedtok enda høyere tvangsmulkt dersom noen av dem syndet igjen.

Redusert straff

Men Markedsrådet mener at Forbrukertilsynet tok for hardt i.

De har dermed besluttet at overtredelsesgebyret må reduseres med 25 prosent for Bli Vakker og Blush, og 30 prosent for Cover Brands.

«Manglende fastsettelse av en øvre ramme på gebyrets størrelse (...) tilsier at det ikke er adgang for en vesentlig skjerping av gebyrstørrelsen sammenlignet med tidligere gebyrvedtak fra Forbrukertilsynet», mener Markedsrådet.

Bli Vakker må dermed betale tre millioner kroner, Blush må betale 1,5 millioner kroner, mens Blush slipper unna med 700.000 kroner.

Også tvangsmulktene er redusert.

– Vår klage til Markedsrådet gikk på at vi mente beløpene Forbrukertilsynet hadde vedtatt i overtredelsesgebyr og tvangsmulkt var for høye. Vi har mottatt vedtaket fra Markedsrådet og registrerer at de er enige med oss i at beløpene var for høye, og har redusert dem, skriver Blivakker-sjef Kolbjørn Ertzeid i en e-post.

Selv etter reduksjonen er dette det høyeste gebyret Forbrukertilsynet har gitt.

Det tidligere høyeste gebyret, på 1,2 millioner kroner, ble gitt helsekostfirmaet Uno Life i 2014, da Forbrukertilsynet het Forbrukerombudet.

Fant ikke-reelle førpriser

Forbrukertilsynet mener at de tre kosmetikkaktørene brøt markedsføringslovens bestemmelser som omhandler førpriser.

Under Black Week i fjor fant Forbrukertilsynet flere titall produkter i selskapenes nettbutikker som de mente at ble markedsført med ikke-reelle førpriser.

Tilsynet sjekket produktene på prissammenligningstjenesten Prisjakt og fant at produktene ble justert opp i pris kort tid før de ble markedsført som tilbudsvarer.

Hvis man skal skrive at en pris er satt ned eksempelvis tusen kroner, kreves to ting, i henhold til Forbrukertilsynets veileder:

• At førprisen er den laveste prisen som er benyttet i perioden før salget.
• At varen må ha blitt solgt til den oppgitte førprisen.

Nøyaktig hvor mange salg i hvor lang periode som kreves, er ikke definert.

– Uklart regelverk

Ertzeid i Blivakker mener det er et uklart regelverk.

Han påpeker at Norge har valgt å følge sanksjonsnivået i Moderniseringsdirektivet, som er vedtatt i EU, selv om direktivet ikke er tatt inn i EØS-avtalen ennå.

– Det er et paradoks at norske myndigheter viser større interesse i å straffe handelsaktørene enn å legge til rette for enklere og tydeligere regler, skriver Ertzeid.