Slik skal Skatteetaten hindre svindel med koronamilliardene til næringslivet

I løpet av tre måneder skal Skatteetaten betale ut mer offentlig støtte til norsk næringsliv enn det Innovasjon Norge gjør på syv år. Skattedirektøren mener de er godt rigget for å avsløre juks.

Skattedirektør Hans Christian Holte.

Terje Pedersen
  • Henning Carr Ekroll - Aftenposten
Publisert:,

Lørdag formiddag åpnet nettportalen der norske bedrifter kan søke om statlig kompensasjon dersom de er pålagt å holde stengt eller kan dokumentere et stort inntektsbortfall på grunn av koronakrisen.

Ved tirsdagens slutt hadde Skatteetaten, som har fått ansvaret for å forvalte ordningen, mottatt 12.416 søknader. De første pengene er allerede utbetalt.

På tre uker har etaten gjennomført det som trolig er et av de mest effektive IKT-prosjektene noensinne i norsk offentlig sektor, for å lage systemet som skal håndtere søknader og utbetaling. Etaten anslår selv at de vil bruke rundt 70 millioner kroner på å etablere ordningen.

– Hovedårsaken til at vi har lykkes med å gjøre dette såpass fort, er korte beslutningslinjer med tett oppfølgning, godt samarbeid med finansnæringen, Digitaliseringsdirektoratet og Finansdepartementet. I tillegg har vi brukt erfarne utviklere fra etaten som kunne gjenbruke deler av løsningene og metodene som vi har brukt i andre utviklingsprosjekter, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Snart skal han ta over ansvaret for å håndtere en ny dimensjon av koronakrisen når han som påtroppende Nav-direktør skal håndtere den høyeste arbeidsledigheten i Norge siden depresjonen på 1930-tallet.

Skal trolig utbetale 50 milliarder kroner på tre måneder

Det er en massiv pengestrøm som skal fordeles. Det er anslått at det skal betales ut 50 milliarder kroner for inntektsbortfall i mars, april og mai. Det utgjør nærmere syv ganger så mye som de 7,2 milliardene Innovasjon Norge i 2018 utbetalte i støtte eller lån til norsk næringsliv.

Med store offentlige utbetalinger følger også risikoen for svindel og misbruk. Holte mener likevel at Skatteetaten er godt rigget for å håndtere dette, gjennom en kombinasjon av automatisk og manuell kontroll.

– Vi har en rekke kontrollmekanismer for å sjekke virksomheten som søker, og beløpet det søkes om, opp mot ulike registre vi har. Det kan være å undersøke at det ikke foreligger ubetalt skatt, sjekke at omsetningstallene virker fornuftige – og så videre. Det handler om å sjekke søkerens seriøsitet. Om nødvendig blir enkelte virksomheter tatt ut til manuell behandling og nærmere kontroll, sier Holte.

Ikke mer støtte til selskapsjungler

Det finnes mange eksempler på at virksomheter bygger opp kompliserte selskapsstrukturer der det kan være vanskelig for utenforstående å få innblikk i hva som er reelle utgifter og inntekter.

Siri Øverland Eriksen

Finansminister Jan Tore Sanner har sagt at «det skal ikke spille noen rolle om bedriften er samlet i ett stort selskap eller delt opp i mange små», og det er lagt inn en begrensning som gjør at én felles selskapsstruktur ikke vil kunne få utbetalt mer enn 80 millioner kroner i måneden – den samme begrensingen som gjelder for et enkeltselskap.

Skattedirektøren påpeker at etaten i tillegg til undersøkelsene i søknadsprosessen vil ettergå dem som mottar penger. I tillegg skal alle utbetalingene offentliggjøres fortløpende digitalt, noe som trolig vil skje i løpet av få dager.

Samarbeider med Økokrim

– Som i skattemeldingen må søkerne krysse av på at man er ansvarlig for at opplysningene er riktige, og man må senere kunne dokumentere opplysningene med bekreftelse fra regnskapsfører eller revisor. Om det er gitt feil opplysninger, kan vi sanksjonere ved å kreve tilbakebetaling med et ekstra straffebeløp på 30 eller 60 prosent. Alvorlige saker kan bli oversendt politiet. Vi har et samarbeid med blant annet Økokrim for å hindre misbruk, sier Holte.

Mange selskaper opplever ofte stor variasjon i inntekt fra måned til måned eller fra år til år. Holte forteller at de har forsøkt å ta høyde for dette i søknadsløsningen, men understreker at «dette er en ordning som er raskt etablert, og som ikke har alle mulige situasjoner ivaretatt».

Vil ikke stanse utbytteutbetaling på statens regning

Under den politiske debatten om den andre koronakrisepakken for næringslivet tok flere partier til orde for å nedlegge forbud mot at bedrifter som mottar statlig hjelp, skal betale utbytte. Men Frp snudde og hindret flertall for dette i Stortinget.

Regjeringen oppfordrer mottagerne til «å utvise moderasjon i utbetaling av utbytte og bonus».

– Denne oppfordringen opplever jeg som en tydelig forventning fra politisk hold, og det er ikke noe vi i Skatteetaten har mandat til å følge opp, sier Holte.

Skatteetaten opplyser at mellom 250 og 350 mennesker i er i sving for å håndtere ordningen, og ifølge Holte kan det bli aktuelt å skyve på andre mindre kritiske oppgaver – som analyse- og utviklingsprosjekter.

Her kan du lese mer om

  1. Koronaviruset
  2. Skatteetaten
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Sanner anslår at opp mot 100.000 kan søke om bedriftsstøtte

  2. 10.000 virksomheter har søkt om kontantstøtte

  3. Har ansvaret for milliarder til bedriftene: – Jobber ut fra der vi tror risikoen kan ligge

  4. Annonsørinnhold

  5. Kontantstøtteordningen: Slik sjekker du søkere i ditt fylke

  6. Rundt 6.000 norske bedrifter har søkt om kontantstøtte