LAKS: Her et oppdrettsanlegg i Helgeland.

Gorm Kallestad / NTB scanpix

Fishy business

Når viktige premissleverandører i debatten om lakseskatt unngår å opplyse om at forskningen deres er sponset av sjømatnæringen, er det ikke rart at folk mister tillit.

Tone Sofie Aglen
Kommentator
Publisert:

Tre professorer har i en rekke kronikker og medieoppslag rundt om i landets aviser fortalt hvorfor lakseskatt er uheldig. En slik skatt truer verdiskaping og aktivitet langs kysten, har vært deres mantra. Det de ikke har vært like ivrig etter å formidle, er at de er finansiert av næringen selv. E24 har avslørt at professorene ved Universitetet i Stavanger har ledet et prosjekt som har fått 3,3 millioner kroner i støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. En del av oppdraget deres er å spre det glade budskap.

En glipp, er svaret på hvorfor de ikke opplyser om bindinger og finansiering. De hevder selv at deres konklusjoner på ingen måte er farget av oppdraget. De avviser på det sterkeste å være «kjøpt og betalt». Det er nesten så man ikke vet om man skal le eller gråte over slik tale fra så høyt utdannede folk.

Om det er en glipp, så er det en usedvanlig vellykket glipp. Når man leser en fagartikkel fra en professor, så gjør det enorm forskjell for mottakeren om det framstår som uavhengig forskning eller om forskningen er sponset. Oppdragsforskning er normalt, og ikke nødvendigvis «gal» forskning. Men det må heller ikke framstilles som noe annet.

Professorene har med sine kronikker og medieoppslag vært viktige premissleverandører for debatten om lakseskatt. Hadde folk visst at de var finansiert av næringen selv, ville sakene garantert blitt lest med andre øyne. At forskerne selv ikke er de første til å opplyse om dette, er komplett uforståelig. Det kan godt hende at de ikke har latt seg påvirke av sine oppdragsgivere. Men som i alle andre saker er det ikke en selv som definerer om man framstår som uhildet og objektiv.

Det er mye som lukter litt rart med lakseskatten. I flere tiår har politikerne vurdert å innføre en slags ekstraskatt på den lukrative oppdrettsnæringen. Likevel valgte politikerne å vende tommelen ned da utvalget de selv hadde nedsatt bare var halvveis i utredningsarbeidet. Utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe var på sin side krystallklar på at en slik avgift bør innføres. Det vil gi det offentlige inntekter på sju milliarder årlig.

Det er ingen tvil om at mye sto på spill for sjømatnæringen, som selv har vært svært effektiv med å fremme sin sak. Noe de har lyktes med, er at motstand mot lakseskatt framstår som et distriktsopprør. Inntrykket er at mye har står på spill for verdiskapning i distriktene. Dagens Næringsliv har fortalt hvordan næringen satte i gang et storstilt lobbyarbeid og hyret flere PR-byråer for å påvirke politikerne. Det er ikke ulovlig. Og det må sies at de har lyktes godt.

Tilliten i samfunnet er skjør. Konspirasjonsteorier har gode kår om dagen. Det er mange som vil påvirke oss. Det minste vi må kunne forvente er at vi kan stole på forskningen.