Mener Norge må ta grep for å snu negativ eksport-trend: Vil omorganisere statlig støtteapparat

Flere aktører er enige om at Norge har tapt markedsandeler i internasjonal eksport, og at noe må gjøres for å sikre at vi har ben å stå på etter oljen. Men Eksportkreditt og Innovasjon Norge er rykende uenige om hvordan det statlige støtteapparatet skal se ut.

Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge

Eksportkreditt Norge
  • Marius Lorentzen
Publisert:

– Norge trenger en klar og konkret strategi for hvordan vi skal lykkes med fremtidens eksportsatsing. Fra midten av 2020-tallet forventes det at inntekter fra olje og gass vil falle, sier Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge.

Han mener at det begynner å haste.

Statseide Eksportkreditt er en av aktørene i det såkalte virkemiddelapparatet – det statlige støtteapparatet som skal bidra til norsk eksport og bistå norske bedrifter i å lykkes.

Samtidig som coronapandemien rammer verden og økonomien, jobber regjeringen med den kommende eksporthandlingsplanen – en plan for å styrke norsk eksport.

– Sårbare

Eksportkreditt, Innovasjon Norge, Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek) og NHO-systemet er blant aktørene som har sendt inn sine innspill.

Diagnosen er de fleste enige om, løsningen er de ikke like enige om.

Diagnosen er at Norge må få flere bein å stå på. Aktørene mener at man nå er for avhengig av noen få næringer (skipsfart, olje, gass, prosessindustri og oppdrett), og at vi må øke markedsandelene våre i de internasjonale markedene.

Her har Norge tapt terreng globalt de siste 20 årene, påpeker Søberg.

– Vi har altfor få selskaper som står for en for stor del av eksporten. Det gjør oss sårbare. Det er ingen som har gjort feil, men verden er slik at vi må samle kreftene og bli tydeligere. Jeg har stor tro på at politikerne kan få dette til, men det er ingen enkel løsning, fortsetter han.

Les også

Kronikk: Forskningsdrevet innovasjon gir omstilling og verdiskapning

Selvkritikk

– Både Innovasjon Norge og hele Norge må ta selvkritikk på at vi som nasjon har mistet markedsandeler de siste tiårene, sier Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli.

– Vi har jo en eksportindustri i dag, inkludert olje og gass, som gir Norge et handelsoverskudd. Slår dere for mye alarm her?

– Norges tap av markedsandeler internasjonalt er enda større hvis vi inkluderer olje og gass. Vår bekymring er knyttet til hva vi skal leve av i 2030 og 2040, sier Søberg.

Han mener den årlige veksten i norsk eksport må opp ett prosentpoeng til rundt 3,4 prosent for å sikre en handelsbalanse i 2040.

– Hva skjer hvis vi ikke klarer dette da? 

– Det er en velferdsreduksjon. Vil vi ha dårligere råd som nasjon, et annet arbeidsmarked og mindre å leve av. Det er veldig enkelt og komplisert på en og samme tid. 

– Noen tror dette ordner seg av seg selv, jeg tror ikke det, legger han til.

Les også

Halvparten av Eksportkreditt-lånene er under press: Frykter Norges eksportgap bare vil øke

Vil etablere et «Eksport Norge»

Eksportkreditt vil at virksomheten deres, Gieks og utenlandsdelen av Innovasjon Norge samles i én virksomhet – en slags «Eksport Norge». Samtidig vil de at gründer og innovasjonsstøtte innenlands skal forbli i Innovasjon Norge.

– Vi har meget god aktivitet på innovasjonssiden i Norge, både med forskning og utvikling i universitets- og bedriftsmiljøer, sier Søberg.

Han mener at ligger i evnen til å kommersialisere og skape vekstgrunnlag for de teknologier, produkter og løsninger man får frem.

– Får vi ikke orden på dette har vi heller ikke noe solid fundament for å skalere og internasjonalisere disse produktene inn i eksportmarkedet på, fortsetter han.

Han viser til at flere andre land har et slikt skille, der det statlige virkemiddelapparatet for næringsutvikling er delt mellom internasjonal eksport og nasjonal utvikling. 

Les på E24+

Rederne bygger fiskebåter for milliarder i utlandet: – Har litt dårlig samvittighet

Etterlyser spisset kompetanse

I dag har Innovasjon Norge både ansvaret for å støtte opp om næringsutvikling i distriktene, innovasjon og oppbygging av gründerbedrifter og deres internasjonalisering. I tillegg rådgir Giek og Eksportkreditt bedriftene om hvordan de skal få til eksport, og tilbyr henholdsvis lånegarantier og lån.

– Innovasjon Norge har vært godt for den regionale næringsutviklingen, men vi må se på en struktur for det internasjonale som er mye mer fokusert mot transaksjoner og salg. Det krever en spisset kompetanse, sier Søberg.

– Ofte må man bygge seg opp i hjemmemarkedet før man har muskler til å lansere produktet sitt ute. Hvordan bidrar denne delingen av virkemiddelapparatet til å gjøre den overgangen enkel? 

– Jo, men slik er situasjonen i Innovasjon Norge i dag også – når man er klar for å gå ut internasjonalt vil det være andre deler av organisasjonen som tar over. Det er selvsagt viktig å tenke helhet og eksportmuligheter i relativt tidlig fase for en bedrift, noe også Innovasjon Norge gjør, sier Søberg og fortsetter:

– Spørsmålet er om kravet til kompetanse og fokus på utfordringene næringslivet står ovenfor gjør at virkemiddelapparatet bør reorganiseres og spisses, sier Søberg.

PS! I sitt høringssvar skriver Giek blant annet at man bør vurdere om man fortsatt skal ha et så skarpt skille mellom ordninger for innenlandsbruk og eksport. I tillegg mener de Norge bør bygge opp et hjemmemarked for havvind for å utvikle en industri.

Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge

Hans Dalane-Hval / E24 / Hans Dalane-Hval

– En veldig gammeldags måte å tenke på

At man skal dele opp virkemiddelapparatet i en innenlands- og en utenlandsdel er sjefen i Innovasjon Norge imidlertid sterkt uenig i.

– Jeg mener at det å tenke at det som skjer ute er veldig annerledes enn det som skjer her hjemme, er en veldig gammel måte å tenke på, sier administrerende direktør Håkon Haugli.

Haugli mener all oppskalering av en bedrift handler om å se og gripe mulighetene i et internasjonalt marked. Han peker på at det for mange bedrifter kun er mulig å vokse gjennom eksport og internasjonalisering.

Han mener man må tenke på hvem som er kunden – altså de norske gründer- og eksportbedriftene:

– Hele gjennomgangen av det statlige virkemiddelapparatet har hatt som mål å forenkle bedriftenes møte med oss og resten av apparatet, sier Haugli.

Han peker på at hele ideen bak å etablere Innovasjon Norge i sin tid var å gi bedriftene én dør å banke på – og at det for bedrifter er aktuelt å diskutere muligheter for støtte, skalering, finansiering, eksport og internasjonalisering, og andre tilgjengelige virkemidler for å lykkes.

– For komplisert

Haugli mener støtteapparatet må bli flinkere til å gjøre det enklest mulig for bedriftene som bruker dem:

– De tydelige signalene vi får er at det er for mange dører å banke på og for kompliserte prosesser for bedriftene. 

Han mener at bedriftene selv må være styrende hvis Norge skal lykkes med å bli en storleverandør til havvindprosjekter i Asia. Det statlige støtteapparatet må bistå som en medhjelper, mener Haugli.

– Dere har jo flere mandater og skal både hjelpe gründerbedrifter, bidra til eksportmuligheter og bistå til næringsutvikling i distriktene. Er det riktig å ha alt dette et sted og kan disse mandatene være motstridende?

– Min opplevelse er at dette ikke er så komplisert som noen skal ha det til, sier Haugli og fortsetter: 

– All næringsutvikling i Norge skjer jo et eller annet sted her i landet. Våre klare mål er å få flere gode gründere, flere vekstbedrifter og flere innovasjonsmiljøer. Jeg mener det er galt å tro at man løser Norges utfordringer ved å stykke oss opp.

Her kan du lese mer om

  1. Eksportkreditt Norge
  2. Innovasjon Norge
  3. Innovasjon
  4. Eksport
  5. Håkon Haugli
  6. Giek
  7. Næringsliv
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Næringsministeren tar grep: Slår sammen statlige eksportselskaper

  2. Halvparten av Eksportkreditt-lånene er under press: Frykter Norges eksportgap bare vil øke

  3. Ap bekymret for norsk eksport: – En knusende dom over regjeringens politikk

  4. Annonsørinnhold

  5. Han vil ha tiltak mot fiskerisvindel. Nå varsler Utenriksdepartementet grep.

  6. NHO-sjefen: – Oljepakken er et klimatiltak