MEDISINGROSSISTER GRANSKES: Mistenkes for stort prisjuks på medisin

Ved å rapportere for høy pris på medisin kan de tre grossistene Apokjeden, Norsk Medisinaldepot og Alliance UniChem ha lurt staten for minst 100 millioner kroner.

Publisert:,

Jukset skal ha skjedd ved at de tre medisingrossistene har operert med to priser på blå resept-medisiner de har kjøpt inn fra legemiddelfirmaer:

* En høy pris som de har rapportert til staten som grunnlag for refusjon.
* En lavere pris som er den de faktisk har betalt legemiddelfirmaene for medisinene.

Dermed har apotekene, som er eid av grossistene, fått for mye refundert fra staten.
Erstatningssøksmål

Så omfattende er prisjukset at Staten må gå til erstatningssøksmål mot legemiddelgrossistene, anbefaler advokat og tidligere nestleder i Økokrim Erling Grimstad i en granskningsrapport.

Han har hatt hovedansvaret for den hemmeligstemplede rapporten, som ble levert allerede i juni 2006 til oppdragsgiveren, arbeids- og velferdsetaten NAV.
Aftenposten er kjent med at sterke krefter både i Statens legemiddelverk, NAV og Helse- og omsorgsdepartementet har forsøkt å legge lokk på saken.
Helt i det siste skal NAV imidlertid ha opprettet kontakt med Økokrim om forholdene.

Skjulte rabatter

Granskerne mener at staten i perioden 2003 og 2004, under det såkalte indeksprissystemet for kopilegemidler, ble ført bak lyset.

Det dreier seg om bevisst feilrapportering av prisinformasjon og omgåelse av regelverket, med én hensikt: Å holde prisen på legemidler inn til grossist høyest mulig, slik at det skal utløse så høy statlig refusjon som mulig.

Det var nemlig prisen inn til grossist som dannet grunnlag for refusjonen.
Fordi bransjen alltid har operert med et vell av ulike rabatter, ble det innført forbud mot alle rabatter som ikke var synlige på salgstidspunktet.

Staten skulle refundere prisen fratrukket enhver rabatt. Det fordekte toprissystemet var et svar på dette, og etablerte skjulte rabatter.
Motfakturerte

Grossistene betalte en høy pris for legemidlet og rapporterte inn den høye prisen, før de motfakturerte legemiddelfirmaet og fikk rabatten tilbake.

Dette ble kamuflert i avtaler om markedsstøtte, sponsing og levering av fiktive tjenester, som statistikk som allerede var tilgjengelig. Enkelte leverandører måtte også betale kontantytelser direkte til apotekene eller gå inn i et system med kryssubsidiering.
Rapporten konkluderer med mistanke om "ulovlige forhold i forbindelse med grossistenes sannsynlige uriktige rapportering". Statens legemiddelverk forsøkte å gripe inn i 2003, og kan ha bremset noe av rapporteringspraksisen. Derfor dreier saken seg trolig om både juks og forsøk på juks.
Sprikende anslag

Så mye som én milliard kroner kan medisingrossistene ha trikset til seg, anslår advokat Erling Grimstad i den hemmeligstemplet granskningsrapporten. Men i forvaltningen opereres det med betydelig lavere anslag.
Uansett dreier det seg om betydelige millionbeløp, som staten trolig kunne spart i legemiddelkostnader.

Staten betaler

Det er staten som betaler brorparten av reseptbelagte legemidler her i landet. Derfor er det staten som får svi for slik triksing. Men også pasientenes egenandel øker med prisen på legemidlet, inntil et visst tak.
Den statlige refusjonen ved legemiddelkjøp utbetales til apotekene, men refusjonen baserte seg i årene 2003 og 2004 på grossistens innkjøpspris. Før staten tok regningen ble det lagt til en avtalt avanse både i grossist- og apotekledd. Denne regnes dels i prosent. Derfor øker statens kostnader i alle ledd når grossistens innkjøpspris øker.
Ettersom grossistene eier apotekene, er det sterk motivasjon i grossistleddet til å øke inntektene også i apotekleddet.

Presset leverandørene

Det er grossist- og apotekleddene som tjener på det som kan være feilrapportering og ulovlige rabattavtaler. Leverandørene, legemiddelindustrien, tjener lite på ordningen. Blant leverandørene har det til dels vært stor frustrasjon over at store priskutt fra deres side ikke kommer forbrukerne til gode.
Når de likevel har gått med på dette, er det trolig fordi de føler seg presset. Blant leverandørene er det til dels stor konkurranse om å slippe til i apotekene med kopipreparater. Derfor er leverandørene helt avhengig av avtalene med de mektige grossistkjedene.
Trusler om boikott av legemidler og firmaer dersom de ikke går med på avtalene er noe av bakgrunnen, opplyser flere sentrale kilder blant landets største legemiddelfirmaer til Aftenposten.

Annonsørinnhold