Roser regjeringens gründerplan
Fortsatt ikke helt i mål, men skritt i riktig retning, mener eksperter.
Mandag presenterte regjeringen en plan for hvordan Norge skal få flere gründere.
Håkon Haugli, som leder Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, er fornøyd med endelig å ha fått en helhetlig tilnærming til gründersatsingen.
Haugli trekker frem pre-såkornsordningen, etablererstøtten og styrkingen av Forny2020-programmet som svært positive tiltak.
– Pre-såkornordning er noe Abelia har jobbet lenge for å få på plass, sier Haugli til E24.
Ny gründerplan: Mæland vil gjøre det lettere å være gründer i Norge
Han synes regjeringens gründerpott på totalt 400 millioner kroner er fordelt på en god måte.
– Det gir en klar ambisjon og opptrapping av alle ordninger som virker. Men vi er skeptisk til denne møteplassordningen som foreslås, og vi tror at pengene er bedre anvendt på å styrke det tilbudet som allerede finnes, sier Haugli.
Innovasjon Norge får tildelt hele 285 millioner kroner av regjeringens gründerpott.
– Det er noen tankekors knyttet til at en så stor del av potten skal forvaltes av staten og at vi bygger opp store, offentlige virkemiddelaktører, det at vi vender blikket mot det offentlige når vi nå står i en omstilling som næringslivet må drive frem. Samtidig er jeg den første til å anerkjenne Innovasjon Norge som en motor i næringslivet, sier han.
– Vi har blant annet etterlyst arenaer for utprøving, og der har staten en viktig rolle. Den biten er det bare det offentlige som kan ivareta, legger Haugli til.
Norske gründere: Dette er vår største utfordring
– Skritt i riktig retning
Gründerdirektør Bård Stranheim i Innovasjon Norge synes regjeringens plan er et stort skritt fremover mot tydeligere mål og satsing for den norske oppstartscenen.
– De 400 millionene er nok det som er enklest å juble for, for dem som vil starte opp. Vi er også godt fornøyd med de tiltakene som ligger under strategi og satsingsområder. Det å bygge koblinger og få på plass investorer, sammen med virkemiddelapparatet, vil gi ordninger som tiltrekker seg mer privat kapital og som gjør oppstartsbedriftene mer attraktive for folk med privat kapital, sier Stranheim til E24.
– Det er også pekt på ting i retning av internasjonalisering og det å jobbe med å gjøre Norge mer attraktivt for folk med en spesiell kompetanse. Dette er viktig satsing, tilføyer han.
Stranheim mener imidlertid at planen ikke er helt i mål.
– Men dette er skritt i riktig retning. Mange mener for eksempel at det er et behov for å gå lenger med skatteincentiver eller gjøre vekstbedrifter mer attraktivt å investere i. Det er flere tiltak som er omtalt, men som mange hadde ønsket gikk langt lenger.
En del av pengene Innovasjon Norge får, er gitt hva de skal gå til, ifølge gründerdirektøren.
– En del av pengene er knyttet opp til den spesielle omstillingsutfordringen vi står oppi. Vi har et stort behov i øyeblikket – vi har en kø med prosjekter vi har måttet si nei til, så det er ikke så vanskelig å vite hvordan vi skal bruke disse pengene, sier Stranheim.
Innovasjon Norge kvitter seg med 51 ansatte
Positivt med forenklingsarbeid
Gründerplanen inneholder mange gode tiltak for at det skal bli enklere å lykkes som gründer, mener konserndirektør Kjerstin R. Braathen for DNBs bedriftsmarked.
– Planen inneholder flere initiativ som bidrar med kapital til tidlig fase. Denne kapitalen må følges med kompetanse som blant annet økt støtte til mentorordningen til Innovasjon Norge vil bidra til. Gründerne må få mer til tid til å utvikle bedriften og markedet de opererer i og mindre til på administrasjon, så det er veldig positivt at forenklingsarbeidet fortsetter, sier Braathen til E24.
Hun legger til at de hadde håpet på noen endringer rundt arbeidsgiveravgift eller skattelette for tidligfase investorer.
– Men vi kan ikke se at det er nevnt.
– Norske gründere trenger nå en stor heiagjeng. Som gir økonomisk støtte og finansiering til gode prosjekter. Som gjør alt vi kan for å ta vekk unødvendige byrder og regler. Og en kultur som heier på dem som starter for seg selv. Målet er at folk våger å satse på noe som er større enn dem selv – at de setter ideen ut i livet slik at de ikke bare skaper sin egen arbeidsplass, men også andres, sier Braathen.
