First House klar med analyserobot: – Det er ingen her som er redd for å miste jobben
Rådgivningsbyrået First House ruster seg opp i kampen om kundene med Hastings. Det er ikke snakk om en nyansatt brite, men et avansert og lærende analyseprogram.
– Det er et digitalt skifte på gang i rådgiverbransjen, og man må respondere raskere. Denne uken testet vi «Hastings» en morgen og den kvernet gjennom 93 artikler før et møte vi skulle ha to timer senere. Det hadde vi ikke rukket med menneskelige rådgivere, sier Navreet Kaur, prosjektleder i First House.
First House-sjef Per Høiby hyret for to måneder siden inn Navreet Kaur, som har doktorgrad i anvendt statistikk, for å lede Hastings-satsingen.
Systemet bruker avansert tekstforståelse for å kunne tråle nettsider, sosiale medier, politiske dokumenter og avisartikler, og utvikles stadig for å bli smartere, mer treffsikkert og anvendbart innenfor stadig flere bransjer og temaer.
Programmet skal gi First House og deres kunder en langt mer avansert og raskere innsikt i samfunnsdebatten, mulige utfordringer og omdømmeanalyser enn det en person kan gjøre manuelt.
Systemet kan ikke bare følge med hvor en organisasjon eller et tema er omtalt, som man eksempelvis gjør i tradisjonell medieovervåkning, men analysere og gi en score for om omtalen er positiv eller negativ.
– Det var litt over fire år siden at jeg satt og hørte på et foredrag om trender, og da ble det nevnt hvordan amerikanske advokatfirma jobbet med å automatisere og digitalisere en del tjenester og prosesser. Da begynte jeg å tenke på hvordan vi kunne øke vår og kundenes konkurransekraft ved hjelp av teknologi som dette, forklarer Høiby.
Tanken er ikke å erstatte menneskene, men la systemet gjøre mye av grunnarbeidet i slike omdømme- og sentimentanalyser.
Dette er våpendragerne i høstens viktigste slag i norsk dagligvare
Fant ingen ferdige løsninger å kjøpe inn
Internt i First House er de tre stykker som jobber fulltid med prosjektet, i tillegg til at de trekker på andre kollegaer når det trengs. De jobber også med IT-selskapet Develop for å utvikle systemet.
– Kampen om oppmerksomheten i samfunnet strammer seg bare til hver eneste dag, og kombinert med dette produserer samfunnet bare mer og mer data, fortsetter han.
First House-sjefen forklarer at kundene deres etterspør stadig mer hvordan omgivelsene påvirker dem og hvordan de påvirker omgivelsene.
– Var det noen systemer som fantes som dere heller kunne kjøpt inn, fremfor å utvikle noe selv?
– Det var ingen åpenbare systemer vi kunne kjøpe inn for å løse denne utfordringen, sier Høiby.
– Det å bygge dette fra bunnen selv, basert på IBMs Watson-teknologi, gjør også at man har full kontroll på algoritmen som brukes og kan tilpasse systemet til våre og kundenes behov. Vi vet hva den kan og hvor vi kan ta den videre, sier Kaur om Hastings.
Bedrifter inntar NSMs nye cybersikkerhetssenter: – Hydro var en viktig påminnelse
Tror rådgivningsbransjen må endre seg
First House er ikke alene om å utforske ny analyseteknologi og satse på å utvikle løsninger som både kan effektivisere interne prosesser og styrke konkurransekraften deres i markedet.
Det finnes firmaer som for eksempel norske Ayfie Group og andre som selger slike løsninger til advokatfirmaer og rådgivningsbyråer, mens noen byråer enten har kjøpt inn eller utviklet systemer selv, slik som First House.
Rådgivningsfirmaet Zynk, som er en av First House sine konkurrenter, er blant dem som har profilert seg på feltet, blant annet med deres Q-Ball-satsing for big data-analyse.
– Hvor mye bruker First House på Hastings-satsingen?
– Vi satser årlig rundt to til tre prosent av omsetningen vår på dette prosjektet. For et partnereid byrå som First House er det relativt mye, sier Høiby.
First House økte i fjor omsetningen fra 78,1 til 98,4 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på 17,7 millioner.
– Incentivene i rådgiver-, konsulent- og advokatbransjen er vel å fakturere mest mulig timer, siden det er det man lever av. Et slikt system går jo i motsatt retning?
– En del av grunnlaget for Hastings var at vi må jobbe og tjene penger på en annen måte fremover, og det er ingen her som er redd for å miste jobben sin på grunn av Hastings, sier Høiby.
– Man må også ha konsulentene for å forstå kundene og for å spørre Hastings de rette spørsmålene, sier Kaur.
– Dere er ikke alene om å begynne å bruke eller utvikle denne typen systemer. Vil rådgivningsbransjen måtte slå seg mer sammen for å kunne bære kostnadene knyttet til denne typen teknologiutviklingen fremover?
– Jeg skal være forsiktig med å spå fremtiden, men vi vil nok jobbe annerledes i fremtiden. Samtidig som vi må tilpasse oss markedet man er i, så fokuserer vi på Norge, og selv om det er en veldig utvikling, så har vi ikke sett at noen av de utenlandske systemene som finnes er helt brukbare i Norge ennå, sier Høiby.
– Har dere tenkt å selge denne løsningen til andre etter hvert?
– Vi har ikke tenkt helt ferdig rundt dette ennå. I første fase skal vi effektivisere og digitalisere vår egen analysemetodikk, men nå har fremdriften i prosjektet gått så fort at vi parallelt jobber med å lage et kommersielt produkt. Men vi er ikke der ennå at vi skal lansere dette utenfor First House og våre kunder, sier Høiby.
Kort forklart: Hvordan børsrally og svak krone sikret Siv Jensens oljepengebruk
Ikke så kildesmart – ennå
Selv om det ikke er aktuelt å selge løsningen til andre ennå, forklarer Navreet Kaur at de har begynt å la utvalgte First House-kunder bruke systemet på egen hånd. Det gjør de blant annet for at de selv skal få tilbakemeldinger for å videreutvikle og forbedre systemet.
Kaur sier at de i første omgang har lært opp Hastings innenfor dagligvare, finans, fornybar energi og oljenæringen og at de også er i gang med å koble den opp mot data fra Oslo Børs.
Hun sier at det er helt sentralt for systemet at man velger riktig kildegrunnlag og nøkkelord før man setter den i gang med å gjøre analysene. Hvis ikke kan analysen bli skjev.
– Vi gjorde en test opp mot dagligvaremarkedet for å finne ut hvilke utfordringer de møter og så sammenlignet vi Hastings' resultater med resultatene ved å gjøre analysen manuelt. Det var en 90 prosent match, sier Kaur.
Hun viser frem Hastings-systemet på pc-en sin og bruker vindkraftdebatten som eksempel. Et kraftselskap kan for eksempel se hvor i landet vindkraft har negativ eller positivt omtale, hvilke medier eller aktører som har et positivt eller negativt syn på utbyggingen og andre faktorer.
– Med dette systemet kan vi for eksempel også la Hastings følge en pågående debatt i Stortinget, for å finne ut når saker nevnes og i hvilke dokumenter ting blir behandlet, sier Høiby.
– Vi har også gjort en intern test av Hastings på statsbudsjettet, sier Kaur.
– Hva slags begrensninger har den?
– Vi ser for eksempel at når Hastings skal velge kilder selv, så kan det ofte forekommet feil. For eksempel ved at den velger kilder til en sak som kan være mer relevante i eksempelvis USA og ikke den norske konteksten vi jobber med, sier Kaur.
Hastings er First House sin satsing på bruk av kunstig intelligens og er en selvutviklet løsning med en maskinslæringstilnærming, forklarer Kaur. First House har blant annet måtte lære systemet norsk.
– Vi har for eksempel lært Hastings at Erna Solberg er statsminister, hva en statsminister er og at Erna er en person, sier Kaur.
– Vi må også lære den bransjespråk og relevante begrep, skyter Høiby inn.