Russiske trålere har levert fisk for 600 mill. til Norge siden krigen i Ukraina startet: – Vesentlig økt russisk omsetning

Tromsø tar imot halvparten av fisken fra russiske trålere.

MILLIONER: Den russiske tråleren Guldrangur leverer torsk, hyse og sei verdt rundt fem millioner kroner ved Troms Fryseterminal i Tromsø i april i år.
Publisert: Publisert:

Den russiske tråleren «Guldrangur» ligger til kai ved Troms Fryseterminal i Tromsø og leverer en fangst torsk, hyse og sei verdt rundt fem millioner kroner.

Siden krigen i Ukraina startet har 25 russiske trålere levert 20.000 tonn fisk for rundt 300 millioner kroner i Tromsø, og 600 millioner kroner totalt i norske havner, ifølge Norges Råfisklag.

Og det får de fortsette med. Norge innførte forrige uke forbud mot anløp av russiske båter i norske havner, men forbudet gjelder ikke fiskebåter.

– Vi følger myndighetenes opplegg og har forståelse for myndighetenes vurdering, sier administrerende direktør Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag, som omsetter all villfisk nord for Møre.

RUSSISK TRÅLER: Flere russiske trålere bruker Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes som «hjemmehavn», der de leverer fisk, får service og bytter mannskap. Her ligger den russiske tråleren «Safir» til kai i Tromsø i april i år.

I fjor leverte 50 russiske trålere 100.000 fisk for 1,3 milliarder kroner i Norge, der halvparten ble levert i Tromsø.

Passerer én milliard

Også i år passerer verdien av de russiske landingene av fisk i Norge én milliard kroner – så langt i år har russetrålerne levert fisk for 800 millioner kroner i Norge.

– Vi har hittil i år mottatt noe mindre fisk fra russiske trålere enn på samme tid i fjor, sier Haugland.

Tromsøs to frysehoteller for frossenfisk har tatt imot halvparten av all russisk fisk landet i Norge så langt i år.

De to direktørene på frysehotellene i Tromsø svarer kort på iTromsøs spørsmål om deres syn på at russiske fiskebåter er unntatt sanksjonene.

– Jeg har ikke noe ønske om å uttale meg om det, sier daglig leder Lars Valdermo ved Troms Fryseterminal.

– Vi følger det som norske myndigheter gjør, og er lojal mot det, sier Eirik Torbergsen, direktør for frysehotellet Tromsøterminalen.

ØKTE INNTEKTER: Den russiske tråleren «Izumrud» fra Russlands største trålrederi Norebo ligger til kai ved skipsverftet i Tromsø i april 2022, etter å ha levert fisk i Tromsø for noen millioner kroner.

Økte inntekter fra russiske rederier

Ved kaia til skipsverftet i Tromsø ligger den russiske tråleren «Izumrud» for service. Når de russiske trålerne leverer fisk i Tromsø, kjøper de tjenester fra skipsverft, havneagenter og en rekke andre selskaper.

– Vi har vesentlig mer russisk omsetning i år enn vi hadde under corona. Nå er vi tilbake på et mer normalt nivå, sier administrerende direktør Daniel Nyhagen ved Tromsø Mekaniske.

Selskapet har rundt 90 millioner kroner i omsetning i året. I et normalår kommer vel 20 prosent av inntektene fra den russiske fiskeflåten.

Under corona ønsket hverken verftet eller rederiene å la verftets arbeidere gå om bord i båtene, noe som førte til kraftig fall i inntektene fra russiske båter.

– Nå tar det seg opp igjen og er relativt normalt. Vi har 20 prosent av inntektene fra russiske rederier, sier Nyhagen.

IZUMRUD: Den russiske tråleren «Izumrud» leverte fisk i Tromsø i april, og gjestet så flere havner i byen. Her ligger den ved Breivika kai nord på Tromsøya.

80 prosent av inntektene fra russere

Han mener mange firmaer i Tromsø er langt mer avhengig av inntektene fra russiske rederier enn hans firma.

– Mange firmaer i Tromsø er veldig avhengige av russiske anløp i byen. Vi har underleverandører som har 70–80 prosent av omsetningen fra russiske båter, sier Nyhagen.

I Tromsø kjøper russetrålerne tjenester fra blant annet elektrofirma, havneagenter, matbutikker, redskap- og utstyrsleverandører, oljelagre, fiskeagn, verksted og kaileie.

iTromsø har vært i kontakt med flere firma i Tromsø som selger tjenester til russiske rederier. Ingen av dem har svart på iTromsøs henvendelser.

– Jeg ringer deg tilbake, sier en direktør, som ikke ringer tilbake.

MILLIARD: 50 russiske trålere leverer fisk i norske havner for over én milliard kroner i året. Rund halvparten av fangstene leveres i Tromsø. Her ligger en russisk tråler til kai i Tromsø i april i år.

Kunne truet skreien

Mange russiske fiskebåter bruker Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes som «hjemmehavn», der de leverer fisk, får utført service og byttet mannskap.

I Nord-Norge har flere personer i fiskerinæringen gitt uttrykk for at sanksjoner mot disse 50 russiske trålerne kan sette det norsk-russiske fiskerisamarbeidet i fare.

– Jeg skjønner betydningen av at sanksjonene ikke skal ramme det norsk-russiske forvaltningssamarbeidet i Barentshavet, sier Haugland.

Torsken i Barentshavet har en livssyklus som skjer i norsk og russisk sone. Skreien gyter fiskeegg i Lofoten.

Fiskelarvene føres av kyststrømmen nordøst, og mye av ungfisken vokser opp i russisk sone. Torsken vokser og vender tilbake til norsk sone, der den kjønnsmoden vandrer til Lofoten for å gyte.

Norge og Russland er derfor enige om å la russiske trålere fiske i norsk sone, for å unngå at russiske båter fisker ungfisk i russisk sone. Sanksjoner som rammet russiske fiskebåter kunne i verste fall truet forvaltningen av verdens siste levedyktige torskebestand.

– Den felles norsk-russiske fiskeriforvaltningen er bærebjelken for kystsamfunn langs hele den nordnorske kysten, sier Haugland.

Publisert:
Gå til e24.no