Kampanjen hvor kvinner skiftet navn til «Arne» i sosiale medier, var basert på opplysninger fra likestillingsorganisasjonen Equality Check. Den ledes av Marie Louise Sunde (til v.) og Isabelle Ringnes.

Rosavasking og fjollete feminisme

Arne-kampanjen var bygget på tall som ikke stemte. Det er ikke det verste med den.

Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I januar sendte NRK andre sesong av den populære serien Lykkeland. I en av de første episodene sliter den nyutdannede siviløkonomen Anna med å få jobb. Det vil si, hun blir ikke engang kalt inn til intervju.

Ektemannen hennes, Jonathan, kommer med et forslag: Hva om hun heller signerer søknaden med navnet Arne?

Som sagt så gjort, og vipps ble den velkvalifiserte Anna både innkalt og ansatt.

Noen uker etter episoden begynte en haug med norske kvinner å endre navnet sitt til «Arne» på karrierenettstedet LinkedIn.

Les også

Derfor har Anita tatt navnet Arne på LinkedIn

Blant dem var næringslivsprofil Anita Krohn Traaseth, tidligere statsminister Erna Solberg og andre kjente og suksessrike personligheter. Flere menn skiftet også solidarisk navn til «Anne».

Mange av dem delte en provoserende setning i sine statuser:

– Blant de 100 best betalte topplederne i Norge er det like mange som heter «Arne» som det er kvinner.

Påstanden ble selve essensen i kampanjens relevans. Problemet? Opplysningen er feil.

Det er langt flere kvinner enn menn ved navn Arne på topplederlisten. At det fortsatt er svært få kvinner, er samtidig helt åpenbart. Det berettiger likevel ikke å lage en likestillingskampanje på falske premisser.

Les også

Ikke flere som heter Arne enn kvinner blant norske toppledere

Det er organisasjonen Equality Check som satte påstanden til verden. I et foredrag fra 2017 brukte de det faktum at det var nesten like mange Arner som kvinner blant de best betalte topplederne som en funfact.

Siden har «nesten» forsvunnet, og opplysningen har blitt hyppig delt i sosiale medier og satt i system av Arne-kampanjen.

Equality Check sier de ikke har noe ansvar for at andre ikke kvalitetssjekker tallene, men delte selv påstanden så sent som i 2020. Da påstod de at den gjaldt for toppledere i 2017. Det året var det imidlertid 12 kvinner på topplisten, og 5 Arner.

Det siste vi trenger i kampen for flere kvinnelige ledere, er å blåse liv i myten om at kvinner ikke kan regne.

Det skorter ikke på kjente kvinner som kastet seg på Arne-kampanjen. Her ses noen av dem på dens offisielle nettside.

Det er selvsagt forståelig at ikke alle som delte setningen gikk inn og sjekket lister flere år tilbake.

Kampanjens budskap om det lave antallet kvinnelige toppledere blir heller ikke mindre relevant bare fordi ikke fullt så mange, eller få, heter Arne.

Historien om Anna i Lykkeland er artig, men dessverre også realistisk. Søkere som bærer et mannlig navn, har større sjanse for å bli ansattselv i konkurranse med en identisk søknad med et kvinnelig navn. Også i dag.

Vi vet også at samfunnet har en iboende sterkere tro på menns intellekt, autoritet og evner enn på kvinners. For ikke å snakke om nettverk og kjennskap.

Anne Rokkan: – Du vil ikke tro at denne kvinnen kan lykkes som leder!

Lykkeland tilbyr faktisk en rekke strålende portretter på den begredelige situasjonen på 70-tallet.

Anna betror sin tidligere svigermor, spilt av en ublu Pia Tjelta, at studiekamerater med dårligere karakterer får jobb før henne.

– Det er på grunn av pissoarene, slår Tjeltas karakter fast uten å nøle.

– Mens du satt på lesesalen, stod de ved siden av hverandre med redskapene ute. Det er mye lettere å ansette noen når man har stått med buksene nede sammen.

Klar tale fra Pia Tjeltas karakter Ingrid Nyman.

Det mest provoserende med Arne-kampanjen er ikke at den bygger på falske fakta.

Problemet er at slike stunts fungerer bedre som en pissestolpe for alle som vil markere hvor solidariske de er, enn som relevant likestillingsarbeid.

De siste årene har konseptet grønnvasking blitt godt kjent. Rosavasking er et vel så etablert konsept.

Både personer og bedrifter dytter identitetsmarkører foran seg for å selge seg inn som samfunnsbevisste og opptatt av likestilling. Men hvis man virkelig vil de mannstunge topplederstillingene til livs, må det langt sterkere lut til enn å copy/paste en status og kalle seg Arne.

Det er kanskje ikke like catchy og morsomt å jobbe for velfinansierte krisesentre og nettverk for kvinner som lever i utsatte livssituasjoner.

Men det er ganske pes å skulle bli toppleder på jobben og i tillegg kjempe for livet på privaten.

Den systematiske nedprioriteringen av kvinnehelse, særlig sykdommer og skader i forbindelse med forplantning og fødsel, gjør sitt for at kvinners sykefravær er høyt.

Jeg tipper det er enklere å gi jernet i karrieren dersom du ikke går med ubehandlede og smertefulle arrvevsdannelser i underlivet i tillegg.

Og der kvinner gjør fem timers arbeid i familien hver eneste dag, gjør menn tre og en halv.

– Alle skjevheter mellom kjønnene i dag, for eksempel at kvinner tjener mindre, eier mindre, ikke blir ledere og så videre, kan stort sett forklares med at kvinner tar mest omsorgsarbeid i hjemmet, sa professor i rettsvitenskap, Hege Brækhus, for noen år siden.

Det er altså nok av deprimerende fakta å lage likestillingskampanjer på, om ikke vi skal finne på våre egne.

Jeg foreslår at alle menn som støttet Arne-kampanjen i år, heller gjør alt av husarbeid i ukene før 8. mars neste år.

Så kan kvinner bruke energien på å demonstrere hvorfor de er stålkvalifisert til topplederstillingene på jobben, selv under eget navn.

Publisert:
Gå til e24.no