Siv Jensen: – Helt ko-ko å stenge oljekranene

Finansminister Siv Jensen bruker den såkalte «haikjeften» for å advare de som tror at dagens oljefond er stort nok til å finansiere velferdsstaten i fremtiden. – Den viser også at det er helt ko-ko å stenge oljekranene, advarer hun.

«HAIKJEFTEN»: Viser utviklingen i utgiftene til alders- og uførepensjon i folketrygden (overkjeven) sammen med bidraget fra Statens pensjonsfond utland (underkjeften), målt som andel av verdiskapningen i fastlandsøkonomien. Figuren viser at utgiftene til pensjon vil øke fremover, mens finansieringsbidraget fra pensjonsfondet vil avta. Pensjonsutgiftene er anslått å øke fra i underkant av 11 prosent i 2020 til nærmere 13 prosent i 2050, målt som andel av verdiskapningen. Finansieringsbidraget fra fondet er ventet å avta fra om lag 10 prosent på det høyeste i 2030 til 8,5 prosent i 2050.

  • Bjørn Haugan
  • Kenneth Lauveng (grafikk)
  • Henrik Odiin
Publisert:

– Det er fantastisk å ha et slik oljefond som vi har, men det er altså slik at det er skatteinntektene som i hovedsak finansierer den norske velferden. Og det er også slik at den såkalte «haikjeften» viser at utgiftene bare til pensjon er større og vil bli mye større enn inntektene vi kan bruke fra oljefondet, sier finansministeren.

Hun sitter på sitt kontor i Finansdepartementet og tegner og forteller.

«Haikjeften» viser utviklingen i alders- og uførepensjon i folketrygden (overkjeven) sammen med bidraget fra Statens pensjonsfond utland (underkjeften):

– Det tar utgangspunkt i vår kunnskap om hvor lenge vi kommer til å leve og prognosene for vår olje- og gassproduksjon. Gapet bare øker og det vil øke mye mer hvis de som vil bremse eller stanse norsk olje- og gassproduksjon vinner frem. Det er åpenbart en helt utrolig dårlig politikk. Haikjeften viser at det er helt ko-ko stenge kranene.

– Er det haikjeften du skal bruke for å få unge mennesker i dag til å forstå at det vil ramme dem på lommeboken hvis oljekranene skrus igjen?

– Norske utslipp utgjør 0,11 prosent

– Nei, men det er greit å vise at det vil få konsekvenser. Vi snakker om 200 000 arbeidsplasser og den største inntektskilden til Norge etter skatteinntektene. Norsk olje og gass er en del av klimaløsningen, ikke en del av problemet.

– Hva mener du med det?

– Norge leverer gass til Europa som fortrenger kull. Stenger vi ned produksjon, vil utslippene i verden øke, fordi andre produsenter som forurenser mer, vil overta. Johan Sverdrup-feltet har 90 prosent lavere utslipp enn verdenssnittet.

Se den opphetede debatten i VGTV-studio i videovinduet under.

– Frp er eneste parti for tiden hvor det ikke er sterke krefter som mener olje må bli liggende på norsk sokkel, for å bidra til å få ned utslippene. Dere fremstår som en olje-dinosaur?

– Det er bra med engasjement for klimaet, men Norges andel av klimautslippene utgjør 0,11 prosent av de globale utslippene. Det forteller at Norge ikke kan løse klimaproblemet alene. Og det er slik at 80 prosent av norske utslipp enten har CO₂-avgift eller at vi betaler kvotepris for dem. I resten av verden er det 80 prosent av utslippene som det ikke betales avgift eller kvotepris for. Jeg vil be om litt realisme, sier hun:

– Vi gjør ganske mye her i landet for å få ned utslippene. Utslippene i Norge er de laveste siden 1995 og de laveste pr. innbygger på over 30 år.

Hun legger frem flere tall:

– Andelen av befolkningen som er over 80 år, vil vokse fra fire til ti prosent de neste 40 årene. Det er fantastisk og det skal vi være glade for, men når vi blir 100 000 flere pensjonister de nærmeste tiårene, da må vi sørge for at vi har inntekter som gjør at velferden kan opprettholdes.

80 ER FREMTIDEN: Grafen viser prognose for hvor stor del av befolkningen som vil være over 80 år de neste tiårene: Det vil øke fra vel fire prosent nå til over ti prosent i 2060.

Hun trekker frem et alarmerende trekk til:

– Færre yrkesaktive skal betale for flere eldre: Mens det i dag står om lag fire personer i den mest yrkesaktive alderen – 20–66 år – bak hver pensjonist, vil det i 2060 være bare litt over to yrkesaktive per pensjonist.

– Så selv en finansminister fra Frp må øke skattene?

– Nei, det er ikke rette medisin. Selv om det er det opposisjonen vil ty til, mener jeg det er fullt mulig å ta grep som gjør at vi kan opprettholde nivået på velferdsstaten vår, uten å måtte belaste innbyggerne med enda mer skatt.

– For snart tre år siden, var du ikke så redd for «haikjeften»?

– Nei, jeg sa at jeg mener vi er i stand til å håndtere det. Ja, vi kan øke skattene, men jeg mener det er en dårlig idé, fordi det vil belaste skattebetalerne unødvendig mye og ikke minst næringslivet vårt, som skal skape de nye jobbene.

Jensen vil gå en annen vei.

– Vi må bli mer effektive. Jeg mener vi har vist at det går an, sier hun og trekker frem to eksempler.

Nye Veier AS er blitt en suksess, til tross for at Sp og resten av opposisjonen kjempet mot og truet med å legge ned hele selskapet hvis de vant valget. Nye veier har klart å bygge veiene 20 prosent billigere og flere år raskere. Samtidig har Nye Veier bygget veier med høyere standard. Veier bygges nå med firefelts fremfor tofelts, og 110 km/t i stedet for 90 km/t, det gjør at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten økes ytterligere.

– Reformallergikere

Det andre hun trekker frem er jernbanereformen, med fjerning av NSBs/Vys monopol.

– Vy tapte konkurransen om trafikkpakke 2, men la inn et anbud som var hele 80 prosent billigere enn hva de drifter for i dag. Vi har rett og slett betalt for mye. På Bergensbanen skal staten gå fra å betale noen for å kjøre tog, til å få betalt. Når folk ser hva opphevelse av det monopolet har gitt av besparelser i offentlige utgifter, ja da tror jeg de ser at Norge må fortsette å gå den veien, sier Jensen.

Hun skryter også av den omstridte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE), som pålegger offentlige etater å effektivisere med 0,5 prosent hvert år.

– Sannheten i all støyen fra venstresiden er at den reformen sparer skattebetalerne for 1,7 milliarder kroner hvert år. Næringslivet pålegger seg selv langt større krav til effektivisering enn dette og det skulle bare mangle at det offentlige gjør det samme.

– Og nå har regjeringen nettopp vedtatt en ny reform som reformallergikere i Ap og Sp ville bevare: Den kommunale kemneren. De er mot en av de mest effektive tiltakene mot svart arbeid og en reform som vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 370 millioner kroner hvert år, ved at vi samler dem i en statlig struktur på 56 steder i landet. Når venstresiden er mot alt dette, er det ikke rart at de må øke skattene, sier Jensen.

Jensen får svar på tiltale

De Grønne-talsperson Arild Hermstad er lite imponert.

– Det som er ko-ko er å stirre inn i bakspeilet mens du kjører i full fart fremover. Det «haikjeften» til Siv Jensen viser oss, er nettopp hvor mye det haster å få til en grønn omstilling nå, slik at vi fortsatt har noe å leve av i Norge når inntektene og arbeidsplassene i oljen blir borte.

Ap-nestleder Hadia Tajik sier Jensen beskriver fremtiden ganske presist.

– Men hun burde også innrømme ansvaret høyreregjeringen har for at vi er dårlig forberedt på den, sier hun og viser til mangelfull jobbskapning.

– I stedet for å gjøre noe med dette har Jensen gitt oljepengesmurte skattekutt til de rikeste, noe som ikke har skapt en eneste ny arbeidsplass. Og mens Frp kutter i offentlige tilbud, slik at de må legge ned og sentralisere mer, så vil Arbeiderpartiet sørge for at offentlige tjenester skal være tilgjengelige over hele landet, sier hun.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sier Jensen burde prioritere å ta kontroll på andre deler av statens utgifter.

Sjefene får gigantiske tillegg oppå sine fete lønninger, mens de som vasker gulvet på togene, mister pensjon. Kuttene hun foretar i staten går ut over dem som har minst fra før. Og jeg ser bare sentraliseringskostnader ved å kutte fra 250 kommunale kemnere til 56 statlige kontorer. Lokal kunnskap i kemnersaker er viktig og det forsvinner i regjeringens sentraliseringsiver.

Her kan du lese mer om

  1. Siv Jensen
  2. Utslipp
  3. Nye Veier AS
  4. Statens pensjonsfond utland
  5. Jernbanereformen
  6. Hadia Tajik
  7. Arild Hermstad

Flere artikler

  1. Statens finanser er under press: – Vi må øke skattetrykket

  2. Norges ferske finansminister venter tøffere prioriteringer: – Nå er det alvor

  3. Norsk Industri om «ekstraskatt» på laks: – Vårt svar er at AS Norge drives altfor dyrt

  4. Annonsørinnhold

  5. YS uenige med LO om grunnrente: Støtter «ekstraskatt» på oppdrett

  6. Derfor foreslår hun ekstraskatt på havbruk: – Har betalt så å si ingenting