Mandag er det to år med sanksjoner mot Russland: – Kom som lyn fra klar himmel

To år med omfattende sanksjoner mot Russland har satt deler av norsk næringsliv på store prøvelser. 

Bedøvet oppdrettslaks venter på å bli bløgget. Stor etterspørselsvekst har gjort at norsk laksenæring har klart seg bra gjennom to år med russiske sanksjoner.

Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix
Publisert:

– Russland var definitivt av de aller største markedene våre, både når det gjaldt ørret og laks, sier Sverre Søraa, daglig leder i oppdrettsselskapet Coast Seafood.

Mandag er det nøyaktig to år siden Norge innførte strenge restriksjoner mot den russiske oljesektoren, noe som blant annet forbød norske selskaper fra å delta i oljeleting og oljeutvinning i en rekke områder i russiske farvann.

Sanksjonene var de samme som EU og USA hadde innført noen uker tidligere. Disse ble ytterligere trappet opp i september samme år.

Russland svarte med å stanse importen av matvarerer fra både, EU, USA og Norge.

– Det kom som lyn fra klar himmel. Vi hadde faktisk biler med fisk på vei til Russland som vi måtte inn og omdirigere. Det ble noen hektiske dager, sier Søraa til E24.

Bråstopp

Coast Seafood, som eksporterte rundt 15 prosent av produksjonen til Russland, startet umiddelbart arbeidet med å finne nye markeder for fisken.

– Vi satte oss ned og pønsket ut en plan for hvordan vi skulle vri salget vårt. Vi oppdaget at det var markeder med en underliggende etterspørsel som kunne absorbere fisken som var tilgjengelig, sier Søraa.

– Det overrasket oss i næringen. Hadde det skjedd for ti år siden, hadde det ført til en næring i krise, sier han.

Like heldig var ikke Brede Sæther i Kirkenes Trading, som importerte norsk fisk til Russland, produserte fiskekasser og driftet et fryselager i Murmansk, ikke langt fra grensen til Norge.

– Det ble bråstopp for oss. Da hadde vi jobbet mot det russiske markedet i nesten 20 år, sier han.

Før sanksjonene hadde selskapene mellom 25 og 30 ansatte og omsatte for rundt 130 millioner kroner i det russiske datterselskapet som importerte fisken fra Norge. To år senere er åtte ansatte igjen, og omsetningen har falt til mellom 10 og 15 millioner kroner.

– Det har vært noen vanskelige år. I starten forsøkte vi å kjøpe fisk på Island for å ta inn til St. Petersburg. Men så ble også Island stengt ute. Deretter prøvde vi å gjøre noe mot Hviterussland, men så ble det stengninger der også.

I dag forsøker han på ny i Hviterussland, som har åpnet opp noe. Sæther forsøker også å kjøpe og selge fisk internt i Russland.

– Norske myndigheter ødela min bedrift. 20 års arbeid ble ødelagt av norske myndigheters sanksjoner mot Russland, som ble møtt med et naturlig motsvar fra russiske myndigheter, mener han.

Ørret mest utsatt

Året før mateksporten til Russland stoppet helt opp, var landet vårt største eksportmarked av fisk. I 2013 eksporterte norske oppdrettere laks for 4,2 milliarder kroner og ørret for 1,05 milliarder kroner over den russiske grensen.

Som følge av vekst i den globale etterspørselen, ble konsekvensene for den norske laksenæringen totalt sett små, og prisene har etter hvert også steget kraftig.

For ørretprodusentene var situasjonen vanskeligere. Russerne importerte i 2013 nær halvparten av all norsk ørret.

– Konsekvensen er at etterspørselen relativt til laks har gått ned, og det ser vi også på prisutviklingen, sier Paul Aandahl i Norges sjømatråd.

Les også

Norges Russland-sanksjoner opprettholdes

– Samtidig har ikke lenger noen av markedene en dominerende posisjon. Næringen har fått flere bein å stå på.

Han anslår at lakseprisen ville vært omtrent 4 prosent høyere enn i dag dersom det russiske markedet ikke hadde falt bort.

Det var imidlertid ikke bare fisk som ble rammet av den russiske importstansen. Også Tines Snøfrisk-produkt ble nektet adgang til landet.

Før importforbudet eksporterte Tine 180 tonn Snøfrisk til Russland i året, rundt 30 prosent av den totale produksjonen.

(saken fortsetter under bildet.)

RAMMET: – Russland var definitivt av de aller største markedene våre, både når det gjaldt ørret og laks, sier Sverre Søraa, daglig leder i oppdrettsselskapet Coast Seafood.

Foto: Coast Seafood.



Kraftig nedgang

Sanksjonene mot Russland har også rammet oljenæringen og indirekte norsk offshoreservice-næring.

OPPLEVER NEDGANG: Administrerende direktør i Rederiforbundet Sturla Henriksen.

Håkon Mosvold Larsen

Høsten 2014 trakk amerikanske Exxon Mobil seg ut av oljeletevirksomheten i Karahavet i Russland, kort tid etter at de gjorde et kjempefunn sammen med statskontrollerte Rosneft.

Norske Statoil er fortsatt partner i ett produserende felt i Russland og driver strategisk samarbeid med Rostneft.

– Men det sentrale for oss har hele tiden vært at det vi gjør er i tråd med sanksjonene, sier mediekontakt Knut Rostad i Statoil.

For offshorenæringen har forbudet først og fremst dreid seg om forbudet mot oljeleting og oljeutvinning i havområder nord for polarsirkelen, i vann dypere enn 150 meter eller til skiferoljeprosjekter.

Vi ser en kraftig nedgang i antallet norsk-kontrollerte offshoreservice fartøyer på russisk sokkel, sier administrende direktør i Rederiforbundet, Sturla Henriksen.

– Redusert aktivitet skyldes ikke bare sanksjonene men også den krevende markedssituasjonen globalt. Krevende marked i Brasil og fall i oljepris har blant annet vært to viktig medvirkende faktorer her, sier han.

(saken fortsetter under bildet.)

STANS: På bildet forsyner Tine-ansatte seg med Snøfrisk-osten. Da kontasanksjonene gjorde at man ikke fikk solgt til Russland, hvor osten er populær, måtte partier gis bort eller destrueres.

Rammer varehandel i Finnmark

Sanksjonene har også fått konsekvenser for næringslivet i Finnmark, og særlig i Kirkenes, like ved grensen.

Ifølge Guro Brandshaug i Kirkenes Næringshage merkes det på varehandelen i byen.

– Rubelfallet har svekket kjøpekraften til russerne, noe som særlig har gått ut over detaljvarehandelen her, sier hun til E24.

– I tillegg merker vi at norsk næringsliv viser større skepsis mot å gå inn i det russiske markedet og er mindre villige til samarbeid med russiske aktører.

Hun viser til tall fra generalkonsulatet i Murmansk som viser at antallet grensepasseringer fra Norge til Russland falt med 23,5 prosent fra 2014 til 2015. Det har

dessuten vært en nedgang i norske hotelldøgn i den russiske grensebyen.

Les også

Norsk sjømat trosser Putin

Les også

Varsler den lengste resesjonen i Russland siden Sovjetunionen sprakk

Les også

Russland vraker frihandelsavtalen med Ukraina

Her kan du lese mer om