Brexit-mareritt for norsk bedrift: Frykter eksporten vil dø ut

FARSUND (VG) Brexit er blitt et mareritt for Farsund-bedriften Aludyne, uansett om britene forlater EU med eller uten en avtale. Med den siste utsettelsen kan problemene vokse seg enda større.

TOLL-TULL: Blir det innført toll, risikerer eksporten fra hjørnesteinsbedriften i Farsund dø ut

Tomm W.Christiansen
Publisert:

Sikkerhetssonen er stor når flytende aluminium som holder 710 grader tømmes over i spesialbeholdere i den enorme produksjonshallen på Lista. Her jobber 270 ansatte med å produsere understellskomponenter til luksusbiler som BMW, Jaguar og Landrover. De to sistnevnte har fabrikken sin i England.

– Fordi våre deler går via Tyskland, der det blir montert noen skruehull, før de sendes videre til England, gjelder ikke den midlertidige frihandelsavtalen som norske myndigheter har inngått med Storbritannia i forbindelse med brexit, forklarer administrerende direktør Jon Ola Ystgaard.

SAND: Inni de aluminiums-støpte bildelene brukes det sand - og den importeres fra England, forklarer direktør Jon Ola Ystgaard.

Tomm W.Christiansen

Den betinger at varer sendes direkte mellom de to landene, eller i forseglet transitt.

– Det er en stor utfordring for oss, og mye usikkerhet knyttet til hvordan dette skal løses. Blir det lagt toll på våre varer, vil nok denne eksportindustrien i Norge dø ut, sier Ystgaard.

Tåler ikke toll

Halvparten av de en million delene som produseres ved fabrikken i år, går til Storbritannia.

Like nedenfor Aludyne, på det flate Lista-landet, møtes hav og himmel i horisonten. På en god dag kan du se langt mot landet som i 2016 stemte for å forlate EU.

– Siden har det i grunnen vært en kaotisk og uoversiktlig situasjon, sier Ystgaard og retter på den røde hjelmen før han stolt viser frem produksjonshallen. Egenutviklede roboter gjør de tyngste og farligste oppgavene, og utgjør den største robotparken i Norge.

Les også

Frykter at brexit kan true norske lokalsamfunn

– Å produsere bildeler i høykostlandet Norge, er i seg selv krevende. Faren for å bli pålagt toll, hvordan vi skal få varene frem, og ikke minst hvordan det skal skje i tide, det har vært vanskelig å finne ut av.

Helt spesiell industri

Bilindustrien er nemlig ikke helt som andre: En vanlig bil inneholder tusenvis av deler som kan være produsert imellom ti og 30 forskjellige land. Siden lager er dyrt, og fabrikkene som produserer/setter sammen bilen er store, har industrien utviklet et system der delene leveres nærmest på timen til bilfabrikken når de skal monteres.

– Stopper produksjonen fordi de mangler en av våre deler, kan vi få store bøter. Samtidig rammer det alle hvis noen ikke leverer. Hvis EU ilegges toll på sine varer til Storbritannia, vil det i aller høyeste grad ramme oss også. Legger EU toll på biler fra Storbritannia og salget går ned, går vi med i dragsuget, forklarer Ystgaard.

VARMT: Aludyne ligger rett ved siden av aluminiumsfabrikken, og får levert glovarm, flytende aluminium flere ganger i døgnet.

Tomm W.Christiansen

Et lite lager ved fabrikken i Halewood har de bygget opp. Og ned. Flere ganger. Mens brexit-spøkelset kommer og går, er det usikkerheten som består.

– Vi er litt lei. Lager koster jo penger og binder kapital. Sist vi bygget det opp, var før 1. november. Nå får vi se hva vi gjør rundt 12. desember, når det er nyvalg i Storbritannia. Og før EUs nye frist 31. januar. Vi håper vi snart kan bruke tiden på noe annet enn brexit, sier Ystgaard.

Det håper Yngve Kronstad Johansen også, hovedtillitsvalgt for de ansatte.

– Det er jo mange som er spent, men gjengs oppfatning er vel at det ikke er lett å skjønne hva som skjer og hvilke konsekvenser det kan ha for oss. Vi ser på TV at de roper til hverandre i underhuset, men trekker litt på skuldrene og jobber videre. Hva kan vi gjøre? spør han.

Frykter nye problemer

NHO får henvendelser fra mange bedrifter som sliter med den langvarige usikkerheten og kostnadene knyttet til den.

– Mange bedrifter er nok lei den usikkerheten som brexit medfører og ikke minst mangel på avklaring. Bedriftene opererer i et tøft konkurransemarked og er opptatte av den daglige drift. Brexit-støyen virker forstyrrende, sier direktør for internasjonal avdeling i NHO, Tore Myhre.

Brexit-forberedelsene har kostet mye, særlig for britiske bedrifter. Unødvendig lageroppbygging og stadig endring av logistikken koster penger.

– Advokater og konsulenter har nok gjort gode penger på å gi råd til bedriftene i denne usikre situasjonen, tror Myhre.

Den siste utsettelsen av brexit, byr også på et nytt problem:

Overgangsperioden mellom Storbritannia og EU spises opp. Det er en avtale som betyr at Storbritannia i all hovedsak behandles som om de fortsatt var medlem av EU fra den dagen de forlater unionen (med en avtale) til 31. desember 2020.

SPENT: Yngve Kronstad Johansen,hovedtillitsvalgt ved Aludyne-fabrikken, forteller at mange er spent på hva som vil skje i forbindelse med brexit. I bakgrunnen samboer Hilgeunn Oftenes og deres tre måneder gamle datter.

Tomm W.Christiansen

– Det er en utfordring at utsettelsen gjør overgangsperioden kortere enn planlagt. Meningen er at man i løpet av denne tiden skal forhandle frem en avtale om det fremtidige forholdet. Også Norge må forhandle nye avtaler med Storbritannia i løpet av denne tiden. Forhandlinger om handelsavtaler pleier å ta mange år og nå blir det svært kort tid. Når vi ser hvor vanskelig det var å bli enige om skilsmissevilkårene blir det nok ikke lettere med den permanente avtalen. Vi kan derfor stå overfor nok en no-deal situasjon om et år, advarer Tore Myhre i NHO.