Bedrifter bekymret over CO₂-avgift: – Min store skrekk

Figgjo, Metallco og Benteler er blant 40 norske industribedrifter som mister fritaket for CO₂-avgift og dermed må ut med millioner av kroner hvert år. – Ren risikosport, mener Norsk Industri.

MÅ BETALE: Det blir mer krevende for porselensprodusenten Figgjo når selskapet mister fritaket for CO₂-avgift for naturgassen det brenner i produksjonen. Det vil koste rundt 900.000 kroner, ifølge administrerende direktør Anne Kristine Rugland.

Jon Ingemundsen, Stavanger Aftenblad
Publisert:,

For administrerende direktør Anne Kristine Rugland i Figgjo ble forslaget til statsbudsjett for 2020 en nedtur.

Fra nyttår må Figgjo betale CO₂-avgift for naturgassen selskapet bruker til å varme opp porselenet til 1.250 grader i produksjonen. Tidligere hadde bedriften fritak, slik som konkurrentene i EU.

– Det har vært min store skrekk at de skulle ta bort fritaket fra CO₂-avgift. Det virker som de ikke har tenkt på hva det vil føre til for en arbeidsintensiv industribedrift som Figgjo, sier Rugland til E24.

Hun sier at porselensproduksjonen krever mye manuelt arbeid, og at Figgjos viktigste utgifter går til lønn og energi. Selskapet har 85 ansatte og rundt 85 millioner i årlig omsetning, og eksporterer rundt halvparten av produksjonen.

– Vår kostnadsøkning er på rundt 900.000 kroner. Det er dramatisk for oss, sier Rugland.

Les også

Regjeringen vil øke CO₂-avgiften med 5 prosent

Fjerner fritak fra nyttår

I forslaget til statsbudsjett opphever regjeringen fritaket på CO₂-avgift på naturgass og gasser som propan og butan (LPG) som industrien bruker til kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser.

Fra 1. januar må rundt 40 industribedrifter derfor betale en avgift på 1,08 krone per kubikkmeter naturgass og 1,63 kroner kiloen for LPG. Dette tilsvarer en avgift på 544 kroner per tonn CO₂-utslipp.

Staten regner med å bokføre inntekter på 55 millioner kroner neste år på grunn av at disse bedriftene pålegges CO₂-avgift.

Les også

De øker CO₂-avgiften med småpenger. Snart må den skrus opp 150 prosent

Norsk Industri: – Ren risikosport

NHOs største arbeidsgiverforening, Norsk Industri, er kritisk til at bedrifter nå må betale CO₂-avgift selv om noen av dem ikke har fungerende alternativer til gass eller propan.

– Dette er ren risikosport, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

– Konsekvensene kan være så dramatiske som at industriproduksjon som vi trenger for det grønne skiftet, ikke vil kunne videreutvikle seg i Norge. Dette er håpløs klimapolitikk og elendig næringspolitikk, legger han til.

Han frykter at særnorske avgifter kan føre til utflagging og større utslipp i andre land, eller at selskapene har mindre igjen til å investere i forbedringer. Norsk Industri håper regjeringen snur.

– Det er på grensen til idioti at mindre industribedrifter, som det er besluttet at skal skjermes fra klimakvotekostnader i EU, i stedet skal ilegges en CO₂-pris i Norge som er dobbelt så høy, sier Lier-Hansen.

Les også

Statsbudsjettet på 1-2-3

Tre millioner i CO₂-avgift

Selskapet Metallco Aluminium med 24 ansatte på Vestre Toten mister også fritaket, og utgiftene øker. Selskapet gjenvinner aluminium fra skrap levert av norske skraphandlere, og leverer støpelegeringer til støperier i Norge og Sverige.

– Det vil gi oss en merutgift på tre millioner kroner i året, og det går rett på bunnlinjen. Normalt har vi et overskudd på kanskje fem millioner i året, så det vil ikke bli så veldig mye igjen, sier daglig leder Terje Loftshus i Metallco til E24.

Selskapet bruker propan når det smelter om skrap for å gjenvinne aluminium.

– Alternativet er olje, og det er enda verre. Elektrisitet er egentlig ikke noe alternativ for oss, fordi det er en del ting som må brennes opp, som maling. Du får ikke ovner som er i stand til å smelte så mye aluminium på så kort tid som vi gjør i dag, sier Loftshus.

Les også

Norsk rapport: Klimagassutslipp ville vært 40 prosent høyere uten tiltak

Regjeringen foreslår biogass

«Å oppheve avgiftsfritaket vil gi incentiver til å redusere utslippene, for eksempel ved å erstatte fossil gass med biogass», skriver regjeringen i forslaget til statsbudsjett.

Dette er ikke et alternativ for Figgjo.

– Sånn som det er i dag så er det ikke tilbud om biogass til oss. Den gassen som går i røret fra vår lokale leverandør Lyse inneholder noe biogass. De kan ikke levere 100 prosent biogass, og dersom de kunne det ville det i teorien gitt oss en merkostnad på 3,6 millioner kroner per år, sier Rugland.

Hun vet heller ikke om biogass ville vært effektivt nok for selskapets produksjon.

Les også

Investorer setter klimapress på energibyrået IEA

– Forholdsvis alvorlig

Benteler Automotive Raufoss AS vil få rundt fem millioner mer i økte kostnader per år som følge av CO₂-avgiften. Selskapet driver sine prosesser med propan, og har heller ikke noe fullgodt alternativ.

– Det er forholdsvis alvorlig for oss. Det er snakk om 200.000 kroner i avgifter per arbeidsplass i støperiet vårt. Vi har et eget støperi som driver med omsmelting av aluminium. Der jobber det 25 stykker, og 200.000 kroner per arbeidsplass i avgifter vil ramme oss hardt, sier daglig leder Roger Kyseth til E24.

– Får det noen følger for selskapet?

– I verste fall får vi en diskusjon om vi fortsatt skal investere i og drive et støperi på Raufoss. Dette er penger vi ellers ville brukt til å investere og bli mer konkurransedyktige. Vi er ekstremt konkurranseutsatte og har ingen naturgitte fordeler med å drive i Norge. Vi konkurrerer på kompetanse og effektivitet, og får vi denne type særnorske avgifter så blir det et problem for oss, sier han.

Kyseth mener at norske bildeler i aluminium også bidrar til lavere utslipp fra bilene i andre enden. Bentelers støperi på Raufoss slipper ut 9.000 tonn CO₂ i året, men Kyseth anslår med at det kan redusere så mye som 200.000 tonn i årlige utslipp gjennom de lettvektsproduktene selskapet leverer til bilbransjen.

Les også

Venter på regjeringens klimatiltak: Uklart om det blir dyrere bensin og kjøtt