Kommentar: Regjeringen ser ikke ut til å forstå problemene

Den norske nærings- og innovasjonspolitikken har lenge vært på feil kurs, mener Lars Peder Nordbakken, leder av fagrådet i Civita.

  • E24
Publisert:

Økonomisk vekst er et resultat av produktivitetsvekst. Den grunnleggende kilden til produktivitetsvekst er innovativt entreprenørskap som gjennom en dynamisk konkurranseprosess endrer næringsstrukturen på en helt spesiell måte: Nye og mer effektive måter å tilfredsstille våre behov på erstatter gamle og mindre effektive måter. Det er denne kreative ødeleggelsesprosessen som er den primære vekstmotoren i en dynamisk markedsøkonomi med næringsfrihet som fremste kjennetegn.

I Norge er det litt annerledes. En stor del av vår vekst de senere årene har kommet som en konsekvens av en uvanlig positiv utvikling i vårt bytteforhold med utlandet, typisk kjennetegnet ved en kombinasjon av høyere oljepriser og lavere priser på importerte forbruksvarer. Dette betyr en del i et land hvor om lag 2/3 av eksportinntektene er oljebaserte, direkte eller indirekte.

Et viktig spørsmål er derfor hvordan vi best kan møte og motvirke denne sårbarheten og potensielle sentraliseringen i vår næringsstruktur. Et annet spørsmål er om vi er på rett kurs i forhold til å mestre utfordringen – eller ikke.

Hvis vi mener at den viktigste prioriteten nå er å legge forholdene bedre til rette for et større desentralisert mangfold av nye virksomheter, innovative gründere og innovative vekstbedrifter, er det mye som tyder på at svaret på det andre spørsmålet er et klart NEI. Siden 2008 har andelen av den yrkesaktive befolkningen som deltar i oppstart av nye bedrifter gått gradvis nedover. Siden 2008 har også både antallet hurtigvoksende småbedrifter (gaseller) og antall vekstbedrifter med over 20 ansatte blitt mer enn halvert.

I Norge omtales ofte bare omfanget av innovasjonsaktivitet i norsk næringsliv, sammenlignet med andre land. Det som knapt nevnes er det virkelig store problemet; en ekstraordinær lav innovasjonsproduktivitet. Dette fremkommer når man sammenstiller indikasjoner på innovasjonsinnsats opp mot innovasjonsresultater, og er alt annet enn trivielt for et land som har grunn til å aspirere til en innovasjonsdrevet økonomi.

En viktig årsak er et dysfunksjonelt offentlig virkemiddelapparat. Det finnes i Norge et uoversiktlig stort antall offentlige tiltak, programmer og støtteordninger knyttet til det å starte, drive og ekspandere norske bedrifter. Denne jungelen av støtteordninger står i konstant fare for å påføre gründere en rekke unødvendige byrder i form av byråkratisk saksbehandling, stor usikkerhet, stor tidsmedgang i forhold til søknadsprosesser, samt omfattende rapporterings- og kontrollrutiner som lett oppfattes som en hemsko.

Det er også lett å glemme at det bak hver enkelt støtteordning ofte finnes en eller flere særinteressegrupper som hegner omkring ordningen. Bak den offisielle fasaden fremstår derfor Innovasjon Norge også som et nettverk preget av interessepolitikk, hvor det lett oppstår insider-outsider problemer, og hvor det å ha gode forbindelser i nettverkene kan forventes å bety mye for tilgangen til ulike støtteordninger. I slike systemer er det alltid en fare for at mye tid går med til å pleie nettverket og egne interesser i forhold til støtteordninger – og at desto mindre tid går med til å skape verdi for markedet.

Det er også mye som tyder på at den måten Innovasjon Norge fungerer på, i forhold til sin rolle som tildeler av lån, garantier og tilskudd kan være svært uhensiktsmessig i forhold til gründernes behov for relevante samarbeidspartnere og kompetent kapital.

Dessverre er det er vanskelig å få øye på reelle alternativer til status quo i den næringspolitiske diskusjonen. Det er imidlertid ikke så vanskelig å tegne konturene av et slikt alternativ.

Denne næringspolitikken er mer liberal og har som kjennetegn å styrke den virksomme næringsfriheten, fjerne detaljstyrende støtteordninger og styrke de produktive incitamentene for verdiskapende innovasjon og entreprenørskap. Den handler om å åpne opp markedsmuligheter, fremme fri konkurranse og sikre rettferdige spilleregler som gjelder mest mulig likt for alle. En annen hovedpilar er å styrke det private kapitalmarkedet og skape en langt større, bredere og mer mangfoldig marked for kompetent investeringskapital for gründere og vekstbedrifter i tidlig fase og vekstfasen.

Dette perspektivet er fraværende i regjeringens politikk, men bør danne kjernen i en ny og mer verdiskapende nærings- og innovasjonspolitikk.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Innovasjon Norge

Flere artikler

  1. Vi får ikke grønn verdiskaping uten kreativ ødeleggelse

  2. - Norske bedrifter må tilpasse segdet globale næringslivet

  3. Reve og Hagesæther: Victor Normann tar feil om innovasjon og «syklubber»

  4. Betalt innhold

    Slik vil tankesmiene bruke næringslivet til å løse klimakrisen

  5. Puslete innovasjonsforslag fra regjeringen