TELENOR NORGE-SJEF: Petter-Børre Furberg er administrerende direktør i Telenor Norge. Her ved selskapets hovedbutikk i sentrum av Yangon, hvor han tidligere ledet Myanmar-operasjonen.

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
Kommentar

788 millioner grunner til at Telenor bør ta sin straff

En skurk som bryter loven er ikke bra. Enda verre er den som nekter. Og stadig holder liv i saken. 

Gard L. Michalsen
Ansvarlig redaktør for E24
Publisert:

Onsdag kveld vedtok Konkurranseklagenemnda at Telenor Norge må betale det rekordhøye gebyret på 788 millioner kroner. Dette for å ha misbrukt sin dominerende posisjon i det norske mobilmarkedet.

Nesten syv år etter den første razziaen fra Konkurransetilsynet og ESA, har saken fått sin foreløpige ende. Nemnda tok ikke Telenors klage til følge – med to mot én stemme ble tilsynets endelige vedtak fra i fjor stadfestet.

Selskapet kan nå bruke tre måneder til å vurdere en anke til lagmannsretten.

Den tiden bør Telenors ledelse og styre bruke godt.

Gebyret og den omfattende saksbehandlingen fra Konkurransetilsynet påtaler det direktør Lars Sørgaard har omtalt som «et alvorlig brudd på konkurranseloven».

Tilsynet mener Telenor aktivt motarbeidet utbyggingen av et tredje mobilnett, gjennom vilkårene som ble tilbudt Tele2 og Network Norway.

Leieavtalene var innrettet slik at selskapene ikke fikk lavere pris ved å bygge ut eget nett – siden man betalte en fast pris for antall kunder i stedet for faktisk bruk.

Og enda verre: Dette skal ha vært forankret i toppledelsen, med det mål å hindre full utbygging av et tredje nett.

Telenor har hele tiden hevdet sin uskyld, og sågar hevdet at man ville inngått de samme avtalene i dag. Historiens lys på disse uttalelsene blir neppe pent.

Men onsdag kveld gjentok selskapet det samme budskapet:

– Telenor har ikke gjort noe for å begrense konkurransen i det norske mobilmarkedet, uttaler Telenor Norge-sjef Petter-Børre Furberg i en pressemelding.

Telemarkedet har gått gjennom en voldsom revolusjon. Fra den gang kommunikasjon var knapphet, og ord som monopol eller konkurranse ikke hadde noen betydning.

I dag er situasjonen en helt annen. Men arven fra gamle dager har gitt Telenor en dominerende posisjon. Derfor har myndighetene gjennom reguleringer søkt å skape konkurranse, det være seg gjennom leie av kapasitet eller utbygging av flere mobilnett.

Dagens ambisiøse Ice-satsing viser at det kan være mulig. Og det er en situasjon den tidligere monopolisten for lengst burde akseptert til det fulle.

Men dette handler ikke bare om gebyrets størrelse. Den har Telenor i og for seg råd til betale.

Det handler vel så mye om omdømmekostnaden for en tidligere monopolist. Det tegnes et bilde av en monopolist som klamrer seg til makten, bare delvis ønsker konkurranse – og så nekter hardnakket for å ha gjort noe galt.

Men denne konkurransen bør vi ha mer av. Telenor har en markedsandel på nær 50 prosent i privatmarkedet, og over 60 prosent for bedriftskunder.

Et tredje nett kan forstyrre duopolet, og skape reell konkurranse på alle områder. Derfor skal vi ønske Ice velkommen.

Det må også Telenor. Og ved å legge fortiden bak seg, kan selskapet gjenoppbygge troverdigheten på dette punktet.

Dessuten har ikke Telenor-toppene råd til å la seg forfølge av flere skandaler. Selskapet har de seneste åra lagt bak seg både korrupsjon i Vimpelcom og et kostbart India-mareritt.

Styreleder Gunn Wærsted og konsernsjef Sigve Brekke i Telenor.

Foto: Helge Mikalsen VG

Hele perioden til konsernsjef Sigve Brekke har vært preget av disse sakene, fordi det tar lang tid å gjøre seg ferdig med sånt.

Den nevnte Telenor Norge-sjefen Petter-Børre Furberg er blant favorittene til å ta over for Brekke, som fyller 60 i desember.

Den beste måten Furberg kan sikre både selskapets omdømme og arbeidsro for den neste konsernsjefen, er å gjøre seg ferdig med saken.

Det gjentatte fokuset på disse 788 millioner kronene gjør at folk flest nok for lengst har ansett Telenor som skyldig.

Å bruke lang tid på en krevende rettslig behandling vil neppe forandre på det.

Men heller sørge for at budskapet om rekordgebyret kan gjentas i syv nye år.

Her kan du lese mer om