Tidligere Yara-topp saksøker staten for over 17 millioner

Tidligere viseadministrerende direktør i Yara, Daniel Clauw, saksøker staten for lidt tap og fremtidig inntekstap. Til uken starter rettssaken.

Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix
Publisert:,

Yara-saken i 2016 ble omtalt som Norges mest alvorlige korrupsjonssak da den gikk for Oslo tingrett.

Tidligere konsernsjef Thorleif Enger og direktør Daniel Clauw sto sammen med Tor Holba tiltalt - men ble frikjent.

Nå saksøker franskmannen Clauw den norske stat for lidt tap og fremtidig inntektstap på 16,3 millioner kroner.

Starter tirsdag

Det skjer etter at Statens sivilrettsforvaltning i fjor avslo søknaden om erstatning for uberettiget straffeforfølgning.

Samtidig legger Clauw og hans advokat Fredrik Berg i Fend ned påstand om oppreisningserstatning på 753.000 kroner, samt avansrente, forsinkelsesrenter og sakskostnader.

– Hva som er vår anførsel fremkommer i sluttinnlegget, og vi har tenkt til å fremføre de i retten med start tirsdag, sier Berg til E24.

– Hovedanfødselen er ganske enkelt at staten må bære den økonomiske kostnaden som uberettiget ble påført Clauw, det har staten et ansvar for.

Søksmålet kommer opp i Oslo tingrett førstkommende tirsdag. Det er satt av fem dager til behandlingen av saken.

Mener staten har erstatningplikt

I saksøkers sluttinnlegg kommer det frem at staten ved Økokrim først slo fast at Clauw har krav på erstatning og oppreising, og at det ikke var grunnlag for nedsettelse av erstatningen.

«Staten har senere snudd sine argumenter og anførsler uten at det har tilkommet nye fakta i saken», skriver Berg i sitt sluttinnlegg.

Prosessfullmektig for staten, advokat Jørgen Vangsnes hos Regjeringsadvokaten, skriver på sin side at det er grunnlag for bortfall av erstatningen.

I sluttinnlegget står det at staten vil anføre at Clauw uten rimelig grunn «har gitt foranledning til etterforskningstiltak» og «motvirket statens opplysning».

– Det er på det rene at både Libya- og India-forholdet utgjorde korrupsjon. Clauw er frifunnet for straff, men staten mener han selv er nærmest til å ta de økonomiske konsekvensene av straffesaken, sier Vangsnes til E24.

– Clauw hadde rent faktisk befatning med begge forholdene. Han la blant annet til rette for den ene betalingen, selv om han har forklart at han forsto at betalingsmetoden var uetisk.

«Oppreisningsbehovet bør settes høyt»

Clauw–advokat Berg mener på sin side at hans klient har forklart seg når forespurt - og han har ikke «motvirket opplysning av saken» eller «gitt foranledning til etterforskningstiltak».

Berg legger til grunn at Clauw tidsrommet fra pågripelsen til rettskraftig dom ble satt var nesten fem år.

«Clauw måtte være borte fra sitt hjem og bo i Norge over fem måneder ved gjennomføringen av de to hovedforhandlingene», skriver Clauws advokat.

Videre påpeker Berg at påtalemyndighetens fremgangsmåte har blitt karakterisert som «høyest betenkelig», og «slike metoder er ikke akseptable ved avhør av siktede i våre rettssystem».

«Disse forholdene tilsier at oppreisningsbeløpet bør settes høyt».

Etter statens syn er oppreisningsbeløpet satt for høyt.

«På bakgrunn av praksis vil staten anføre at en passende oppreisning bør settes markert lavere enn kr 200 000 kroner», står det i sluttinnlegget fra statens prosessfullmektig.

I stevningen er det som nevnt over krevd 750.000 kroner.