Økokrim om coronasvindel: Permitterte gis svart arbeid

Økokrim mener at coronapandemien skaper handlingsrom for kriminelle lykkejegere som vil utnytte den sårbare situasjonen til å bedra privatpersoner og næringslivet.

Dette fremkommer av Økokrims trusselvurdering for 2020, som offentliggjøres i dag.

– Vi tror det er en fare for at profesjonelle og organiserte kriminelle aktører vil ønske å utnytte de tillitsbaserte støtteordningene, sier konstituert Økokrim-sjef Hedvig Moe til VG.

Økokrim venter økt svindel med dagpenger, ulovlig utnyttelse av statens milliardpakker til næringslivet og økt konkurskriminalitet i kjølvannet av krise og usikkerhet skapt av coronapandemien.

– Vi tenker at de aller fleste vil forholde seg lojalt og følge reglene. Men privatpersoner og bedrifter som kommer i en vanskelig økonomisk situasjon, kan ende opp med å gjøre ting de ellers ikke ville gjort, sier Moe.

– Får dagpenger, jobber svart

Økokrim har informasjon om bedrifter som begår trygdebedrageri under coronapandemien.

– Vi har etterretning om arbeidsgivere som oppgir å ha permittert ansatte, slik at de får dagpenger fra NAV, men i praksis holder dem i arbeid og betaler svart, sier Hedvig Moe.

Økokrim forventer økt svindel med dagpenger, blant annet som følge av regjeringens vedtak om at NAV nå skal kunne forskuttere dagpenger. Det kan redusere NAV sin kontroll med om dagpengene gis på riktig grunnlag.

Over 400.000 – et rekordhøyt antall – har søkt dagpenger hittil i år. Samtidig har staten allerede fra dag tre tatt over arbeidsgivers ansvar for å sikre dem permitterte inntekt.

LES OGSÅ: 100 spørsmål om corona-arbeidslivet

Sårbare støtteordninger

Staten dekker en andel av fast kostnader for bedrifter som opplever minst 30 prosent fall i omsetningen som følge av pandemien. Tiltakspakken har et omfang på 10–20 milliarder kroner per måned denne våren.

Staten legger opp til en rask, effektiv og enkel søknadsprosess for hardt pressede bedrifter. Økokrim mener at den tillitsbaserte prosessen kan gjøre ordningen sårbar for utnyttelse.

Økokrim venter at kompensasjonsordningen vil tiltrekke seg organisert kriminalitet, men også kunne bli misbrukt av foretak som havner i en vanskelig økonomisk situasjon.

– Justis- og beredskapsminister Monica Mæland har uttalt at misbruk av stønadsordningene skal slås hardt ned på. Misbruk er grov kriminalitet med en strafferamme på seks års fengsel, opplyser Hedvig Moe.

Hun varsler at Økokrim vil samarbeide tett med skatteetaten for å avsløre misbruk.

– Norge har forutsetninger for å takle en krise, med mer solid økonomi enn mange andre land. Men det kan føre til at norske banker blir attraktive for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet, for dem som driver ulovlig virksomhet i utlandet, sier Økokrim-sjefen.

Mer konkurskriminalitet

Flere bedrifter er pålagt å stenge, andre opplever redusert etterspørsel som følge av smitteverntiltak. En konsekvens er likviditetsproblemer, som ifølge Økokrim ofte er driveren for konkurskriminalitet.

– Konkurskriminaliteten vil trolig øke i Norge i tiden som kommer, sier Hedvig Moe.

Økokrim tror at den forventede økningen i antall konkurser trolig vil medføre at det blir vanskeligere å avdekke konkurskriminalitet i mengden av konkursrammede selskaper.

Eldre kan utnyttes

Her er flere trusler, som Økokrim setter i sammenheng med coronapandemien:

• Når stat og kommuner skal gjøre hasteinnkjøp av smittevernutstyr, øker risikoen for korrupsjon. Under utbruddet er mange offentlig ansatte tildelt nye roller uten nok kompetanse om antikorrupsjonsarbeid.
• Bedrifter i Norge mottar falske fakturaer for smittevernmidler. I utlandet har falske nettsider og annonser som tilsynelatende har med coronaviruset å gjøre, blitt brukt til å stjele personlig informasjon.
• Særlig eldre er sårbare for å bli utnyttet av bedragere som spiller på børsnedgangen. Kriminelle sier at tiden er inne for å investere for å få med seg oppgangen og lokker med verdiløse eller ikke-eksisterende prosjekter.
• Utstrakt bruk av hjemmekontor gjør bedrifter sårbare for såkalte direktørbedragerier: Kriminelle manipulerer e-postkontoer, utgir seg for å være sjefen og får økonomiansvarlig til å overføre penger.
• På hjemmekontor kan det være at verktøy og systemer ikke holder like høy datasikkerhet som på arbeidsplassen. At vi gjør mer virtuelt på nett, gjør oss mer sårbare for bedragerier av ulike slag.
• At land bruker mye ressurser på å håndtere pandemien kan føre til at enkelte tiltak for å redde klimaet utsettes. Ulovlige utslipp og plastforsøpling til havs er eksempler på miljøkriminalitet.

LES OGSÅ: Kripos advarer mot corona-bedragere