Stortingsmelding om sikkerhet på norsk sokkel: – Næringen har fortsatt en rekke
arbeidsmiljøutfordringer

Sikkerhetsnivået i oljebransjen har i hovedsak ikke blitt forverret, sier arbeids- og sosialminister Anniken Haugli. Men det er fortsatt utfordringer i bransjen, ifølge regjeringens nye stortingsmelding.

STAVANGER (E24): For første gang siden 2011 legges det frem en stortingsmelding om sikkerheten på norsk sokkel.

Den presenteres av arbeids- og sosialminister Anniken Haugli.

Hun sier at regjeringens utgangspunkt er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet (HMS).

– Står sikkerheten ved et veiskille, og er det behov for å gjøre endringer? spør Hauglie på en presentasjon på Oljemuseet i Stavanger.

Hun ønsker bedre oppfølging og samarbeid om HMS i oljebransjen selv, og fra tilsynsmyndighetene. Men i hovedsak er sikkerheten ikke blitt forverret, ifølge statsråden.

– I hovedtrekk har HMS-utviklingen i næringen vært positiv, sier hun.

I meldingen pekes det på at «god kompetanse og kapasitet er forutsetninger for sikker og forsvarlig drift», og at næringen må sørge for dette i tider med nedbemanning og innsparinger.

Ser utfordringer

Videre påpekes det at myndighetene og partene er enige om at sikkerhetsnivået i næringen er høyt, men at oljevirksomheten de siste årene har «vært inne i en utfordrende periode med omfattende endringer og omstillinger».

Den såkalte storulykkeindikatoren hadde et lavt nivå i 2013 og 2014, før den var høyere i 2015 og 2016. I fjor var den igjen på nivå med 2013 og 2014.

– Arbeidsmiljøstandarden i petroleumsvirksomheten har i hovedsak hatt en positiv utvikling, men næringen har fortsatt en rekke arbeidsmiljøutfordringer, heter det i meldingen.

Det vises til utfordringer innen arbeidsmiljø, sikkerhetskultur og rapporteringskultur, og at det var en økning i alvorlige personskader i 2017.

Statsråden trekker frem at endringer i aktørbildet i oljebransjen sammen med omstilling og effektivisering kan legge press på samarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstagere og staten, noe som kan gå ut over helse, miljø og sikkerhet.

– Partssamarbeidet har vært under press, sier Hauglie.

– Når en på laget sier at ting ikke er som de skal være, må man ta det på alvor, legger hun til.

Bakgrunnen for meldingen er en rekke alvorlige sikkerhetshendelser.

Bekymring for sikkerheten

Høsten 2016, da meldingen ble varslet, hadde det skjedd flere hendelser på kort tid.

Blant disse var en lekkasje på Stureterminalen, brann på Statfjord A og hydrogenlekkasjen fra oljeraffineriet Mongstad, der 600 ansatte ble evakuert og menneskeliv i verste fall kunne gått tapt.

Les mer: Mongstad-lekkasje kunne kostet liv

Utviklingen vekket bekymring hos både Petroleumstilsynet, miljøorganisasjoner og fagforeninger.

Spørsmålet har vært om de store kostnadskuttene etter oljenedturen har gått på bekostning av sikkerheten.

Les også: – «Jækli» bekymringsfullt

I fjor høst kom rapporten fra en arbeidsgruppe ledet av professor Ole Andreas Engen. Den skulle blant annet finne ut om det er en sammenheng mellom oljenæringens kostnadskutt etter oljenedturen og de alvorlige hendelsene.

Den ga imidlertid ikke noe entydig svar.

Ingen endringer

Regjeringen foreslår ingen endringer i HMS-regimet for olje- og gassnæringen i denne omgang, og legger opp til at næringen skal ta mye av ansvaret for sikkerheten selv.

– Min klare forventning er at næringen endrer seg og tilpasser seg utviklingen i bransjen, sier Hauglie.

– Jeg er ikke overbevist om at et mer rigid, kontrollerende regime vil være bedre enn det vi har i dag, sier hun.

– Ptil må bli litt hardere i klypa når det er nødvendig, legger Hauglie til.

– Vi vil gjøre vårt for å følge opp denne meldingen, sier direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet.

saken fortsetter under

– Selskapene skal ta ansvaret

– I stortingsmeldingen ber regjeringen oss om å vurdere våre virkemidler og reaksjonsmidler. Det gjør vi, men nå vil vi gjøre dette i noe utvidet form, utdyper Myhrvold til E24.

– Vi bruker reaksjonsmidler og har vist det gjennom eksempler, og så vil det vise seg om denne endringen som skjer i næringen med det vi har vært gjennom av kostnadskutt og nedbemanninger, om det fordrer at vi må ta i bruk andre reaksjonsmidler eller tøffere reaksjonsmidler.

– Hvilke reaksjonsmidler snakker vi om?

– Vi er opptatt av at selskapene skal ta ansvaret, og gjør de det så er det ikke snakk om strengere reaksjonsmidler. Hvis man ser en utglidning og man ikke tar det ansvaret, så er det klart at her må vi bruke strengere reaksjonsmidler.

– Er det eksempler i det siste på at dere har måttet bruke strengere virkemidler?

– Ja, Goliat er jo ett eksempel hvor vi har tatt i bruk andre reaksjonsmidler, andre virkemidler enn vi vanligvis gjør, og strengere reaksjonsmidler, som å stenge Goliat.