Har drevet Statoil-stasjon i tre generasjoner: – Vi skal være «hel ved» og litt cowboy

Sjefen for én av de to eldste Statoil-stasjonene her i landet har vært gjennom fire navnebytter, og gleder seg til å døpe om bensinstasjonen enda en gang.

TIDEN GÅR - ÅNDALSNES BESTÅR: Nils Ivar Heggem er tredje generasjon som driver Statoil-stasjonen på Åndalsnes. Familien har drevet under navnene MIL, BP, Norol og Statoil. Nå skal stasjonen døpes om til Circle K.
Publisert:

TELENOR ARENA (E24): – Det er en spesiell dag. Jeg liker det nye navnet, og spesielt fargen. Det er likevel som med alt annet, man må man venne seg litt til et godt brand og tanken må modnes.

Det sier Nils Ivar Heggem. Han driver Statoil-stasjonen på Åndalsnes, og er tredje generasjon. E24 treffer Heggem på et av bakrommene utenfor hovedsalen på Telenor Arena. Der hadde kanadiske Alimentation Couche Tard tirsdag samlet rundt 3.000 ansatte i Statoil Fuel & Retail fra Skandinavia, Polen og Baltikum for å vise frem det nye merkenavnet.

Samtidig med dette arrangementet pågikk det 14 andre i USA og Canada med samme program.

– Jeg fikk spist en pølse her i sted og sett litt mer på logoen. Jeg liker tanken bak den, sier han videre.

Les også

«Bensin-Statoil» døpes om til «Circle K»

– Hel ved og cowboy

Familien Heggem har drevet bensinstasjon i langt mer enn en mannsalder på Åndalsnes. I dag er stasjonen ikke bare et treffsted i bygda, men også et viktig pausestopp på veien mellom Østlandet og Møre og Romsdal.

Mens generasjonene før han har drevet under merkenavnene MIL, BP og Norol, tok han selv over stasjonen under Statoil-navnet tidlig på 90-tallet. Nå skal han overse omdøpingen til Circle K.

– Hvert merkeskift har gitt oss et løft, men det må alltid modnes og man ser det først ordentlig når man ser det ute i felten, sier han.

– Statoil-navnet har jo en slags nasjonal verdi i seg også da, legger han til.

I dag driver Nils Ivar Heggem blant annet bensinstasjonen og drivstoffrakt med tankbiler. Med rundt 50 ansatte omsetter han for 100 millioner i året. Karrieren begynte han da han i ungdomstiden begynte å jobbe på familiens BP-stasjon.

– Bestefar begynte da det het MIL, og far drev gjennom BP-tiden. Dette er faktisk det fjerde navneskiftet mitt, for jeg begynte å jobbe under BP-tiden.

Han mener Statoil Fuel & Retail vil tjene godt på å pusse opp navnet og merkevaren, selv om han også erkjenner at Statoil har en slags nasjonalromatisk klang.

- Skal vi vinne markedet nå, må vi bli et litt kulere selskap. Vi må tilpasse oss verden og det kundene vil ha i enda større grad. Kundene er vant til at ting går raskt, og for oss som ikke lever på nett må levere slik ting er enkelt og kjapt.

Han sier at mantraet hans er å ha godt humør og å være en solid leverandør. Han peker bort på noen søppelsekker og litt rot på bakrommet.

– Når det ser sånn ut kan man ikke slå av noen vitser og skape humør hos kundene. Vi skal være «hel ved» og litt cowboy. Har man tingene sine i orden, kan man også ha det gøy, sier han.

– Null effekt

– Jeg synes navnet klinger bra, men hva var egentlig alternativet.

Det sier rektor ved Markedshøyskolen, Trond Blindheim, og referer til at Statoil Fuel & Retail bare får bruke Statoil-navnet frem til 30. september 2019.

– For meg høres det ut som at man har hatt en lang prosess der man har hyret inn profesjonelle konsulenter og markedsføringseksperter, og at navnet og logoen er gjennomtestet i fokusgrupper herfra til månen, sier Blindheim videre.

Han tror ikke navnebyttet vil få noen konsekvenser for omsetningen eller markedsandelene:

– På et produkt som bensin tror jeg dette vil ha null effekt. Det er bensinmåleren som bestemmer når man stopper, og det eneste kjedene skiller seg ut med er fordelskort eller pølsetilbud, sier Blindheim og fortsetter:

Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen.

– Forbrukeren opplever bensinstasjonene som ekvivalente produkter. Det er ikke som med solbriller eller håndvesker der merkenavn som Rayban eller Louis Vuitton kan være alfa omega for enkelte. Det er ingen som dømmer deg hvis du fyller på Esso fremfor Statoil for eksempel, sier Blindheim.

– Hva betyr for dem at de mister Statoil-navnet?

– Det er et sterkt merkenavn. Det er enkelt sagt navnet som holder liv i velferdsstaten vår, så navnet står for noe langt mer enn bensin. Men når det gjelder bensinsalget så betyr den logoen fint lite i lengden, sier Blindheim og trekker frem Esso som eksempel.

Esso eies av ExxonMobil, som også er en stor aktør på norsk sokkel.

– I Sverige har Exxon solgt Esso-stasjonene, men de har beholdt dem i Norge. Det handler ikke om noe annet enn at de vil vise at de er til stede siden de holder på ute på sokkelen, men Esso-navnet har ingenting å si for hvor mye bensin de selger.

Tror kundene vil shoppe rundt

Markedsføringsprofessor Tor W. Andreassen ved Handelshøyskolen BI tror Statoil Fuel & Retail vil merke en effekt når de nå bytter navn. Han tror vi vil se en lignende effekt som vi så når selskapet byttet navn fra BP og til Norol (før de til slutt ble Statoil).

– Når selskapet navnemessig tar ut en skilsmisse med Statoil, kan kundene gjøre det samme. Jeg tror det vil være en periode nå der mange kunder vil være åpne for å prøve noe nytt, men jeg tror ikke det vil være permanent, sier Andreassen til E24.

Professoren mener bensinstasjoner er såpass like at det er service, fordelskort og plassering som man kan skille seg ut med.

Han trekker parallellen til den gangen P4 mistet frekvensene sine til Radio Norge (Kanal 24 den gang) og gjorde det geniale trekket ved at de byttet over til den nye frekvensen to uker før tiden, slik at lytterne i stor grad ble med over til den nye P4-frekvensen.

– Det spennende nå er hva de andre aktørene som Esso og Shell tenker, og om de kommer til å gire opp sine kampanjer for å prøve å sikre seg nye kunder.

Professoren sier at det var to faktorer som slo han da han fikk høre nyheten: Den nasjonale tilhørigheten til Statoil og fremmedgjøringen med det nye navnet.

– Statoil har en kulturell forankring i Norge med oljeeventyret og vi føler alle at vi har identifisert oss med den suksessen. Mange har åpenbart følelser for navnet og det ligger nok litt ømhet i at det nå forsvinner, sier Andreassen og fortsetter:

– Fremmedgjøringen handler om at det nå blir en logo som er veldig «ikke-nordisk» i design og oppbygging. Det blir litt som når 7-Eleven åpner i et nytt land som ikke har et forhold til kjeden, sier han og legger til at et viktig aspekt er om de ansatte omfavner navnet og føler tilhørighet til det.

– Det bygges jo en kultur innad rundt merkenavn og det kommer en lojalitet av det også.

Publisert:
Gå til e24.no