Vant årelang rettstvist mot eiendomsmilliardær

Den bitte lille seteren langs Nesåa i Namdalen ble fristende for eiendomsmilliardær Ola Mæle. Men en høyesterettsdom fra 1897 ble redningen for Roy og Marianne Svarliaunet.

Roy og Marianne Svarliaunet er endelig i sikre på at de kan bruke seteren de kjøpte i 2007, etter at selskapet Van Severen tok kontakt i 2017 og hevdet at bruksretten var bortfalt. Bildet er tatt utenfor Svarliaunets hjemsted, da snøen fortsatt ligger dypt innover langs elven Nesåa, hvor seteren ligger.

Foto: Tor Ivar Viken
  • David Bach
Publisert:,

Seteren ligger langs elven Nesåa, en avstikker fra Namsen i Namdalen, rundt en mil fra E6 i Nord-Trøndelag.

I tre år har den stått i sentrum for en strid mellom ekteparet Svarliaunet og eiendomsmilliardær Ola Mæles selskap Van Severen AS, som eier grunnen seteren ligger på.

Nylig fikk saken sin konklusjon da Høyesterett avviste Van Severens anke.

Dermed ble tingrettsdommen fra i fjor som sier at bruksretten til seteren fortsatt er hos Roy og Marianne Svarliaunet, rettskraftig.

– Underveis har vi vært sterkt i tvil. Saken var åpen, og ifølge advokaten vanskelig å vurdere. Det var ikke åpenbart at vi skulle vinne sakskostnadene, som ville komme på mellom 800.000 og én million kroner for motparten. Så det var en sjanse å ta, sier Roy Svarliaunet til E24.

Denne seteren i Namdalen var stridens sentrum i tre år, inntil Høyesterett nylig avviste en anke og satte endelig strek i saken.

Privat

Avslo kjøp – mente bruksretten var opphørt

Selve seteren ble kjøpt av Svarliaunet i 2007, med bruksrett for selgeren i ti år. Da Svarliaunet fikk råderett over seteren ti år senere, begynte rettskampen omtrent umiddelbart.

Van Severen avslo først et tilbud om kjøp fra den tidligere eieren, og tok i juni 2017 kontakt med Svarliaunet med klar beskjed: Seterretten var opphørt som følge av at seterdriften var nedlagt.

Ola Mæles selskap ville ha Libergseteren tilbake.

– En lokal representant for ham ringte oss og spurte om vi hadde rett til å ha en seter der. Vi mente jo at det hadde vi. Etter hvert kom det frem at de var veldig interessert i å få tak i plassen, sier Roy Svarliaunet til E24.

Han beskriver seteren som en attraktiv plass langs ei elv, og sier han går ut fra at det var motivasjonen til Mæle-selskapet.

– Deretter fulgte halvannet år med brevskriving og tilbud. Vi tilbød ham å betale for ei tomt, uten at vi så det som nødvendig for saken. Men etter 18 måneder stevnet de oss, med et krav om at servitutten (rettigheten på eiendommen, journ.anm.) seteren hviler på, skulle opphøre, sier han.

Det ville i praksis ha betydd at paret måtte selge bygningene billig eller plukke dem fra hverandre og fjerne dem totalt fra seterplassen.

– Etter en lang betenkning skaffet vi oss advokat og møtte i retten, forteller Svarliaunet.

Les også

Oslo-advokat får godkjent omstridt gårdskjøp for 61 mill.

Fant høyesterettsdom fra 1897

– Retten til å ha seteren og å bruke den, hviler på en tinglyst rettighet fra 1927. Det er en avtalebasert, tinglyst rettighet, som har sitt grunnlag i servituttloven. I praksis tolket vi det dit hen at dette er en plass vi disponerer.

Seteren tilhører en landbrukseiendom på 100 mål, som driver gård, men ikke har dyr. Det var det Mæles selskap mente var grunnen til at Svarliaunet måtte fjerne seg.

– Men vi fikk fullt medhold i tingretten om at seterretten ikke bortfaller med en periode uten aktiv setring, som var etterlyst av dem, sier Roy Svarliaunet.

Han forteller at advokaten deres også fant en dom fra 1897, som handlet om en seterrett som var ubrukt i 100 år, og hovedbruket den retten hvilte på var redusert til 9 mål driftet areal.

I den gamle høyesterettsdommen kom førstvoterende til at han ikke fant «--- at Gaarden Thoen skulde have abandonneret sin Rettighed, idet der i Undladelsen af at benytte Rettigheden i en lang Række af Aar ikke ligger nogen endelig Opgivelse af Retten. Den blotte Undladelse kan ikke fortolkes som en saadan Opgivelse.»

Altså var det ikke nok å bruke seteren passivt, man måtte aktivt oppgi den før retten falt bort, mente den gamle høyesterettsdommeren, og tingretten var enig.

– Vi brukte den dommen i vår argumentasjon. Hovedregelen er at servitutten ikke faller bort ved hovedbruk, og det fikk vi tingretten med oss i. Men motparten anket

Les på E24+

Melk, korn, kjøtt og gjødsel: Spill på børs som en ekte bonde

To anker avvist

Lagmannsretten tok kun stilling til om de ville behandle anken, og så på dommens innhold og rettmessighet. Dessuten måtte verdien for motparten være høyere enn 125.000 kroner, noe Van Severen mente det var. Men lagmannsretten avviste anken, og Van Severen anket spørsmålet videre til Høyesterett.

15. mai 2020 var streken endelig satt for Svarliaunet.

– Det har vært en vanvittig opplevelse. Grunneier eier 500.000 mål i Namdalen, denne setergården er på 18 mål. Det er rett og slett smålig, og ikke så rent lite utidig, synes jeg.

Til slutt var det Mæles selskap som måtte betale Svarliaunets sakskostnader på oppunder 300.000 kroner i stedet. Namdal tingrett fant ikke tungtveiende grunner for å frita Mæles selskap for dette ansvaret.

Les også

Olav Thon Eiendomsselskap med milliardunderskudd

– Samme grunneier utvikler hytteområder og skal selge hytter til folk. Jeg synes det er helt meningsløst å behandle naboer på denne måten, sier Svarliaunet, som viser til at et annet av Ola Mæles selskaper, Skorovas Gruber, utvikler hyttetomter i Namsskogan, seks mil nord for Harran og Libergseteren.

– Jeg kjenner at de benytter sine sterke ressurser, og går til retten fordi de håper at vi gir opp. Det var de veldig nære å lykkes med.

– Så jeg bestemte meg til slutt. Om det så blir millionlån resten av livet, må vi bare ta denne saken, sier han.

Eiendomsmilliardær Ola Mæle fikk ikke medhold i at bruksretten for Libergseteren var bortfalt. Bildet er tatt i en annen anledning, i 2018.

Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Ola Mæle: Tar dommen til etterretning

Ola Mæle er Norges 300. rikeste person, ifølge Kapital. Han er blant annet kjent for å ha grunnlagt klesmerket Bik Bok på 1980-tallet. Han har i dag først og fremst investeringer innenfor eiendom, men er fortsatt involvert i klesindustrien gjennom Follestad.

Til E24 sier Mæle at han tar Høyesteretts beslutning til etterretning.

– Dommen har ikke så stor betydning for vårt virke, men den har stor prinsipiell betydning. Det finnes mange slike utdaterte seterretter rundt om i landet. Spørsmålet er når behovet for denne type drift er bortfalt. Og når den faller bort, så kan det ikke være slik at seteren blir til en fritidsbolig, sier han.

– Tingretten sier at det er for tidlig å si om seterretten er bortfalt. Med det sier de også at på ett eller annet tidspunkt er det gått lang nok tid. Men ikke nå.

Mæle tror at Høyesterett, selv om de avviste denne anken, kommer til å måtte ta en ny runde på seterrett snart.

– Det er tilsvarende saker rundt festetomter, selv om de ikke er helt like. Derfor synes vi dette var en interessant prinsipiell sak, både for grunneier og rettighetshaver.

Til Svarliaunets kritikk om at ressurssterke Van Severen og Mæle gikk rettens vei mot «småfolket», sier Mæle at dette kun var et rettslig spørsmål for dem.

– Vi regner uten videre med at retten ikke skiller på det. Loven skal være lik for både Kong Salomo og Jørgen hattemaker. Når du leser dommen ser du at det er berettiget grunn til tvil – den sier at bruksretten ikke er evig, det har bare ikke gått lang nok tid.

Her kan du lese mer om

  1. Ola Mæle
  2. Landbruk
  3. Høyesterett
  4. Eiendom
  5. Namsskogan
  6. Nord-Trøndelag
  7. Trøndelag
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Zachariasbryggen AS fikk delvis medhold i tingretten, men selskapet ble slettet før dommen falt

  2. Oslo kommune tapte søksmål – må ut med 5 millioner kroner

  3. Betalt innhold

    Shell-varsler i strupen på oljefagforening

  4. Annonsørinnhold

  5. Første tvangsmulkt har forfalt for milliardær Egil Stenshagen

  6. Betalt innhold

    Milliardpensjonisten ble frivillig eiendomsmegler: Nå renner pengene inn på slottseiendommer