Sjømat Norge rådet laksegigantene til å droppe Vedum-møte
Lakseselskapene fulgte anbefalingen fra bransjeorganisasjonen og takket nei til finansministerens invitasjon. I ettertid har likevel flere av dem bedt om separate møter med statsråden.
Det ble rabalder da finansminister Trygve Slagsvold Vedum inviterte de fem største oppdrettsselskapene til et møte om den omstridte grunnrenteskatten.
Salmar-gründer Gustav Witzøe mente «den politiske ledelsen i Oslo» prøvde å splitte næringen, og understreket at oppdrettsnæringen sto sammen – store som små.
Samtlige fem selskaper avslo møtet og sendte bransjeorganisasjonene i stedet, noe Vedum omtalte som «dumt og overraskende».
I en kronikk undertegnet finansministeren henvender han seg til Witzøe og påpeker at «en forutsetning for dialog er at dere møter opp». Witzøe svarte lørdag med at han gjerne møter opp – så lenge finansministeren lytter.
Samtidig har fire av de fem selskapene bedt om egne møter med finansministeren.
E24 har forsøkt å nøste opp i hvordan dialogen rundt møtet var i kulissene.
Lakseselskaper droppet Vedum-møte: – Forferdelig dårlig oppførsel
Ba om eget møte
Både Mowi og Lerøy hadde bedt om møte med Vedum i forkant av Vedums invitasjon til fellesmøte 18. november.
«Vi ønsker en god dialog med finansministeren og ber derfor om et snarlig møte hvor vi kan få en samtale om forslaget om innføring av grunnrenteskatt», skrev Lerøy i et brev til Finansdepartementet 10. november, signert konsernleder Henning Beltestad.
Fem dager senere inviterte Vedum de fem største oppdrettsselskapene til et møte den 18. november. På mottagerlisten sto Lerøy, Mowi, Cermaq, Salmar og Grieg.
Gustav Witzøe i nytt svar til Vedum: «Mediejippo er ingen dialog»
Med få minutters mellomrom, og med flere identiske formuleringer, sendte selskapene avslagsmail til finansministeren.
«Dette rammer hele industrien. Derfor mener vi det er riktig at bransjeorganisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene stiller i møtet med finansministeren og fiskeri- og havministeren på fredag», skrev blant andre Lerøy.
I et forsøk på å få selskapene til å snu, svarer Finansdepartementet at Vedums kalender ikke «åpner for å ha mange slike møter enkeltvis».
«Han vil derfor gjennomføre et møte med de største aktørene samlet», heter det i e-posten.
– Må holde oss lojale til linja i Sjømat Norge
Mowi var det eneste av selskapene som først takket ja til å delta på fellesmøtet med Vedum, men avslo etter hvert som de andre.
«Med tanke på møtet 0930 i morgon, må vi holde oss lojale til linja i Sjømat Norge. I generelle diskusjonar mellom regjering og næringa som heilskap, er det naturleg at det er organisasjonane som stiller», skrev kommunikasjonssjef i Mowi, Ola Helge Hjetland, i en e-post til Finansdepartementet.
«Vi håper samstundes at vi framleis kan få til eit separat møte i næraste framtid. Det vil bli oppfatta som rart om ikkje Finansministeren, i ei så viktig sak for næringa og nasjonen, ikkje kan finne tid i kalendaren til å møte Noregs største havbruksselskap og Noregs største matprodusent for ein separat diskusjon», skriver oppdrettsselskapet videre.
Og tid fant han til slutt. Tirsdag 22. november møttes de to partene i lokalene til finansdepartementet.
– Vi hadde et godt og konstruktivt møte med Vedum og finansdepartementet på tirsdag, der vi gikk gjennom hvilke konsekvenser det vil få for Mowi og resten av næringen å innføre den foreslåtte grunnrentemodellen, skriver Ola Helge Hjetland i en e-post til E24.
Rådet av Sjømat Norge
Ifølge Grieg Seafood var det Sjømat Norge som rådet selskapet til å takke nei til møteinvitasjonen.
– Slik vi og mange i bransjen oppfattet det, var dette det første ordentlige dialogmøtet mellom næringen og Vedum personlig, skriver kommunikasjonssjef Kristina Furnes i Grieg Seafood i en e-post til E24.
– Sjømat Norge rådet oss til at det ikke ville være riktig at kun de største selskapene var til stede i dette møtet, og at Sjømatbedriftene og Sjømat Norge burde representere næringen slik at de store, mellomstore og små aktørene fikk en lik stemme og ble likt representert, skriver Furnes videre.
Regjeringen hadde signalisert at det skulle komme avklaringer på normprisen, noe som får konsekvenser for langt flere selskaper enn de fem store.
Derfor valgte Grieg å stille seg bak løsningen til Sjømat Norge.
– Ettersom normpris-forslaget også hadde større konsekvenser for enkelte havbruksselskaper som er mindre enn oss, enn det forslaget hadde for oss, så hadde vi forståelse for det synspunktet og valgte å stille oss bak løsningen til Sjømat Norge.
Furnes legger til at de gjerne vil ha direkte dialog med Vedum og at de derfor har foreslått et eget møte.
Ikke uvanlig med enkeltmøter
Geir Ove Ystmark som leder Sjømat Norge, understreker at det ikke er uvanlig med møter mellom enkeltselskaper og statsråder – men at fellesmøter er mer uvanlig.
– Det kan på slike møter fort komme interninformasjon som de andre selskapene ikke skal ha tilgang til. Vi vet at Mowi hadde bedt om eget møte hvor de ønsket å gå inn på regnestykker og vurderinger som er bedriftsinternt, og som det er naturlig at de tar i eget separat møte. Det er samtaler som ikke egner seg i et gruppemøte, sier Ystmark til E24.
– Stemmer det at dere rådet selskapene til å takke nei til møtet?
– Sjømat Norge fikk innspill fra flere medlemmer av ulik størrelse om at dette er en bransjesak. Det er vi enig med medlemmene om. Vi anbefalte derfor at det er bransjeorganisasjonene som burde møte på vegne av næringen, sier Ystmark.
– Jeg tenker at det var bra at vi fikk et første møte med finansministeren om en for hele næringen viktig sak.
– Bedre å sette seg ned sammen
Trygve Slagsvold Vedum sier til E24 at han inviterte de fem største selskapene inn til seg fordi skatten «i hovedsak skal gjelde de største aktørene» – noe Sjømat Norge er uenig i.
– Jeg inviterte de nok en gang i Debatten på NRK, og sa at min dør er åpen. I etterkant har flere selskaper bedt om møte, noe de har fått, sier Vedum til E24.
– Hvordan har dialogen i møtene med oppdrettsselskapene vært?
– Jeg har vært tydelig på at det blir en grunnrenteskatt, at kommuner og lokalsamfunn skal sitte igjen med mer, at skatten skal basere seg på reelle inntekter, og at vi har som mål at de minste skal slippe skatten gjennom et bunnfradrag. Jeg synes det har vært gode møter, det er alltid bedre å sette seg ned sammen enn å snakke om hverandre i mediene.