BARNEHAGE: Det kan ikke være statens oppgave å betale dem som ikke vil bruke barnehager, mener artikkelforfatteren.

Larsen Pia Viktoria

Kontantstøtten lager kostnadsbomber

De aller fleste som får kontantstøtte har minoritetsbakgrunn. Den er en katatstrofe for integreringen.

  • Marianne Marthinsen
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Nylig fikk vi tall som viser at åtte av ti toåringer som mottar kontantstøtte i Oslo har minoritetsbakgrunn. Da den ble innført, var vi mange som ropte høyt om at det kom til å bli en katastrofe for integreringen. Det har vist seg at vi fikk mer rett enn vi fryktet. Ordningen koster mye og fører lite godt med seg – snarer tvert imot.

Kontantstøtte er en merkelig innretning. I bunn og grunn handler den om å betale folk for å la være å bruke et offentlig tilbud. Det ble hevdet at den skulle gi foreldre valgfrihet og mulighet til mer tid med barna, men det er veldig få som har mulighet til å velge å gå hjemme for 3.300 kroner i måneden. I stedet har vi fått en offentlig ordning som finansierer et svart dagmammamarked og bidrar til å holde utenfor de ungene som trenger barnehagen mest. Til nå har det kostet oss 27 milliarder kroner, og ungene ser ikke noe mer til foreldrene sine enn før.

Sylvi Listhaug er byråd i Oslo, og er lei av at sosialistene "vil styre folks liv fra vugge til grav". Når hun av Dagbladet blir konfrontert med de skremmende kontantstøttetallene, svarer hun at hun ikke vil fjerne kontantstøtten fordi "noen har misbrukt ordningen". Men innvandrerkvinnene misbruker ingenting. De bruker kontanstøtteordningen akkurat slik som den var tenkt – til å gå hjemme med barna. De er faktisk den eneste gruppen som gjør det i noen særlig grad. Blant etnisk norske foreldre stuper bruken av kontantstøtte etter hvert som barnehagedekningen skyter i været. Det er ikke innvandrerne som misbruker ordningen – det er ordningen som er mislykket.

Kontantstøttetilhengerne snakker om valgfrihet. Det får et komikkens skjær over seg når FrP i valgfrihetens navn går til kamp for kontantstøtten når faktum er at vi ikke hadde hatt noen familiepolitikk i dette landet med FrP ved roret. De har frem til barnehageforliket i 2003 vært gjennomgående skeptiske til den store barnehageutbyggingen som har gjort kvinners yrkesdeltagelse mulig, og ment at barneoppdragelse er foreldrenes ansvar – ikke statens.

Den samme argumentasjonen har vært brukt om SFO. Partiet har dessuten stemt imot utvidelse av fødselspermisjonen ved nesten alle korsveier – en ordning som har vært helt avgjørende for at det skal være mulig å sette barn til verden midt i en yrkeskarriere. For FrP handler valgfrihet kanskje om frihet til å velge mellom barn eller jobb. Vi har satt jenter i stand til å kunne velge begge deler. Det er valgfrihet som betyr noe.

Statens ansvar er å sørge for at det fins et godt barnehagetilbud der det er nok plasser og god kvalitet. Hvis noen ikke vil bruke det tilbudet så er det selvfølgelig helt i orden, men det er ikke statens oppgave å betale dem for det. At noen få ønsker seg statlig subsidiering av en dagmamma i stedet for barnehage må faktisk veies opp mot de store kostnadene vi påfører oss ved å skape en gruppe av barn som ikke kommer i kontakt med det norske samfunnet og det norske språket før de nærmer seg skolealder.

OECD kom nylig med en rapport som peker på at barn med minoritetsbakgrunn gjør det markant dårligere på skolen enn etnisk norske barn, og anbefaler at kontantstøtten avskaffes. Fordelingsutvalget som nettopp la frem sin innstilling konkluderte med det samme.

Når den nordiske velferdsstatsmodellen gang på gang viser seg å være økonomisk overlegen, handler det om at offentlige velferdsgoder ikke er en ren utgiftspott. De er investeringer i den viktigste ressursen vi har, nemlig mennesker. Å bruke penger på å stimulere til at en hel gruppe av barn holdes utenfor, er det samme som å produsere en kostnadsbombe – både menneskelig og økonomisk. Det forundrer meg at høyrepartiene ikke ser det samme.

Publisert:

Flere artikler