Statoil-kartlegging bekymrer «krigerprinsesse»: – De kan følge meg på Twitter

Skuespiller Lucy Lawless og andre aktivister i New Zealand frykter at de er blitt kartlagt av et selskap hvor Statoil er kunde. – De kan følge meg på Twitter, sier hun.

Skuespilleren Lucy Lawless og andre Greenpeace-aktivister på New Zealand frykter at de er blitt overvåket av selskapet Thompson & Clark Investigations, hvor Statoil er en av kundene.

Lawless er blant annet kjent for sin rolle i TV-serien «Xena: Warrior Princess», men har i det siste også vært klimaaktivist for Greenpeace.

Nylig var hun også i Norge for å demonstrere i Barentshavet, hvor riggen Songa Enabler borer på vegne av Statoil.

– Hvis Statoil vil vite hva jeg driver med, kan de følge meg på Twitter, sier Lawless ifølge en epost fra Greenpeace New Zealand til E24.

– Hvis Statoil har betalt folk for å følge meg i mitt privatliv, til ting som foreldremøter eller å skygge meg når jeg er ute med venner, så vil det bare være simpelt og stalker-aktig, sier hun.

Lawless har rundt 163.000 følgere på sin Twitter-konto.

Debatten rundt oljeleting på New Zealand har vært meget opphetet. Tidligere har blant annet maorier fra New Zealand vært til stede på Statoils generalforsamling for å protestere på selskapets aktivitet i landet.

I april i år svømte aktivister fra Greenpeace nær skipet «Amazon Warrior» som drev seismikkskyting for Statoil og Chevron i New Zealand. Organisasjonen mente at aktiviteten forstyrret hvaler og delfiner.

Regjeringen på New Zealand forbød nylig folk å komme nærmere offshoreskip enn 500 meter, og vil nå trekke aktivistene for retten, ifølge New Zealand Herald.

Fikk tips om kartlegging

Greenpeace New Zealand fikk nylig et tips om at oljeselskaper, inkludert Statoil, hadde brukt Thompson & Clark til å samle inn informasjon om ansatte og frivillige i organisasjonen.

Nå har Greenpeace gått til retten (Auckland High Court) for å få stanset denne kartleggingen, som organisasjonen omtaler som «spionasje».

– Det er helt uakseptabelt at borgere blir kartlagt og fulgt i sitt dagligliv på ordre fra et internasjonalt oljeselskap, sier direktør Russel Norman i Greenpeace New Zealand i en epost til E24.

Ifølge organisasjonen kan hundrevis av mennesker med tilknytning til Greenpeace ha blitt kartlagt i årevis, og i flere måneder etter å ha fått tipset drev Greenpeace selv med å kartlegge hva som pågikk og dokumentere kartleggingen.

– Ikke ulovlig

Thompson & Clark Investigations avviser i en epost til E24 at selskapet har gjort noe ulovlig, og vil heller ikke bekrefte at Statoil er en kunde.

– Vi snakker aldri om kundene våre, og til din informasjon opererer vi innenfor lovene og reglene i vårt land, skriver selskapets leder Nick Thompson.

Det newzealandske selskapet skal også tidligere ha kartlagt aktivister på vegne av sine kunder, men ifølge Thompson er det ikke dømt for ulovligheter.

– Vi kan bekrefte at ingen rett noensinne har dømt selskapet for å gjøre noe galt eller drive med ulovlige aktiviteter, skriver Thompson.

Den newzealandske regjeringen har ifølge New Zealand Herald avvist enhver tilknytning til overvåkning av aktivister.

Statoil: – Vi er kunde

Statoil har bekreftet at selskapet er kunde hos Thompson & Clark Investigations. Oljeselskapet understreker at det følger med på aktivisme og potensialet for protester.

– Statoil driver ikke med overvåkning og samler ikke inn informasjon om enkeltpersoner. Det vi har kjøpt er råd og tjenester som er relevante for å unngå konfrontasjoner og ivareta tryggheten for våre ansatte, skriver Statoils talsmann Erik Haaland i en epost til E24.

På spørsmål om Statoil vil fortsette å være kunde hos Thompson & Clark sier Haaland at det er naturlig å ha en dialog med selskapet.

– Men dette er så langt kun påstander og skal behandles av rettssystemet i New Zealand. Statoil krever at avtalepartnere følger loven og overholder Voluntary Principles on Security and Human Rights, sier han.

– Greenpeace beskylder selskapet for spionasje, er Statoil enig i det?

– Statoil ønsker ikke å kommentere et søksmål som ikke er rettet mot oss, og som skal behandles av rettssystemet i New Zealand, sier Haaland.