UENIG: Kronikkøren mener myndighetenes kontroll av Telenors markedsutøvelse ikke er god nok.

Foto: Kristoffer Nyblin Kaspersen NTB scanpix

Kommentar: Verdiløs regulering av Telenor

Telenor setter ikke konkurrentene i marginskvis, konkluderer Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter å ha gjennomført den første marginskvistesten etter ny modell. Det forteller egentlig bare en ting: Testen fungerer ikke.

  • Haakon Dyrnes
    Journalist
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

I Norge er Telenor pålagt å gi andre aktører tilgang til sitt mobilnett.

Tilgangen skal gis på vilkår som gir eksterne aktører like muligheter til å konkurrere i sluttbrukermarkedet som Telenors egen virksomhet. Så sent som i november slo Nkom fast at det var «alvorlige konkurranseproblemer i mobilmarkedet», og annonserte at de ville opprettholde en særlig streng regulering av Telenor på grunn av selskapets sterke markedsstilling i grossistmarkedet for mobiltelefoni.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og deres marginskvistest er en del av denne strengere reguleringen.

Kort sagt skal testen avsløre om Telenor innfrir sin plikt til å gi andre selskaper tilgang til Telenors mobilnett til en pris som gjør at leietakerne kan konkurrere i markedet. Det kan for ordens skyld legges til at Telenor selv mente denne testingen var helt unødvendig.

Til tross for at Nkom har gode og konkurransefremmende hensikter med regulering og test, klarer ikke testen å fange opp de reelle utfordringene som Telenors nettleiere møter. For eksempel:

  • I marginsvistesten er det et krav at 70 % av antall abonnenter i sluttbrukermarkedene til Telenor skal testes. Telenor har hele 168 ringeplaner. Mange av abonnementene som ble testet er ikke lenger i salg, og andre har langt høyere priser enn dagens tilbud.
  • Test av 70 % av abonnementene er ikke forenelig med neste krav fra Nkom om at produkter i testen «skal være representative for konkurransebildet». Å teste gamle abonnement, med dyre og utdaterte priser gir et kunstig og konstruert testresultat.
  • Eneste krav Telenor har overfor videreselgere (slik som Komplett Mobil) er at de må bestå krav om ikke negativ bruttomargin. Det betyr at selv etter den «strenge» reguleringen som skal sørge for at Telenor og Telia har konkurrenter, er alt greit så lenge vi videreselgere har mer enn 0 i bruttomargin.
  • I dag mistenker vi at majoriteten av Telenors nettleiere betaler mer til Telenor, enn de fakturerer sine sluttkunder. Hovedårsaken er at dataprisen er for høy. Mobil brukes ikke lenger først og fremst til tale og sms, men som en «datamaskin i lommen». Den økende bruk av video på mobilen, fremvekst av 4G, samt tingenes Internett, vil føre til at den globale trafikken i mobilnettene sjudobles innen 2021 (Cisco-rapport, Mobile Visual Networking Index).

I den grad norske myndigheter ønsker konkurranse i mobilmarkedet, så må man endre reguleringen av Telenors sterke markedsstilling i tråd med realiteten i bruken av mobiltelefoner. Her er noen forslag til endringer som vi mener ville gjort reguleringen av Telenor mer relevant og hensiktsmessig:

  • En regulering må ha som krav at abonnementene som testes skal være representative for konkurransebildet. Ikke representative for Telenors antall abonnement i sluttbrukermarkedet. Selv om det høres flott ut å teste så mye som 70 %, gir det et testresultat som ikke reflekterer virkeligheten. Marginskvis bør måles opp mot Telenor sitt til enhver tid billigste «fighting»-abonnement.
  • Dersom Nkom oppriktig ønsker flere aktører for å stimulere konkurranse, kan det ikke være et krav at bruttomargin opp mot tjenesteleverandører kun skal bikke over null. Den må sikre en viss positiv bruttomargin, slik at det på sikt kan la seg gjøre å få dekket inn driftskostnadene. Det er i realiteten bare da det faktisk er konkurranse.
  • Prisreguleringen må ta hensyn til at datatrafikken i mobilnettene sjudobles i løpet av en femårsperiode.

Heldigvis har vi sett vilje og handlekraft fra politikere og Nkom til å oppdatere og regulere, for å sikre konkurranse i et mobilmarked sterkt preget av duopolet Telenor og Telia. Senest i desember 2016, da et forbud mot «winback» ble innført. Vi håper politikerne er like handlekraftige når det gjelder å tilpasse reguleringen av Telenor så den faktisk har effekt.

Telenor og Telia (med underselskaper), står for til sammen 95,6 prosent av omsetningen i det norske private mobilmarkedet (Nkom-rapport, første halvår 2016) – og 100 prosent av overskuddet.

Da er det viktig at ressursene Nkom har til rådighet brukes på å gjennomføre en regulering som virkelig har verdi for markedskonkurransen, og i siste ledd forbrukerne.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Telenor

Flere artikler

  1. Fikk nei i departementet: Skal fortsatt detaljreguleres

  2. Telenor kuttet leieprisene til konkurrenter: Får grønt lys av myndighetene

  3. – Et område der markedet ikke fungerer optimalt

  4. Annonsørinnhold

  5. Lobbyseier for Telia

  6. Myndighetene ber Telenor skru ned nettprisen