– Hadde råd til å besøke datteren min én gang i måneden

Det tidligere fotballtalentet Sebastian Harung måtte flytte til Sverige for å følge gründerdrømmen.

  • Hans M. Jordheim
Publisert: Publisert:

Med en litt annen tro på egne ferdigheter mellom stengene, er det ikke sikkert at Sebastian Harung (39) i dag ville vært sjef for Kameo, Skandinavias største folkefinansieringsplattform.

Fra 2003 til 2005 sto han i mål for Skeid på nest øverste nivå i norsk toppfotball. Høydepunktet kom i 2003 da laget tok seg helt til semifinale i cupen. I kvartfinalen «nærmest latterliggjorde» 1. divisjonsklubben Kjetil Rekdal og Vålerenga på Ullevaal, skrev VG.

Men da Stabæk tilbød Harung proffkontrakt etter 2005-sesongen, valgte den daværende 23-åringen heller å bytte ut keeperhansker med lærebøker.

– Jeg hadde nok en viss frykt for ikke å lykkes og å ende opp i en ensom tilværelse i en middels bra norsk klubb med en halvferdig utdannelse. Folk sa jeg var god, men jeg hadde ikke nok selvtillit. Det har jeg angret litt på, og er noe som gjør meg enda mer fokusert på å lykkes denne gangen, sier han.

STOPPET REKDAL: Etter å ha slått Vålerenga på Ullevaal var Sebastian Harung og Skeid bare ett hinder unna cupfinale i 2003, men på Lerkendal ble Rosenborg for sterke.
Les på E24+

Ansatte fikk kjøpe aksjer for 14 kroner stykket. Nå er over hundre blitt aksjemillionærer.

Planla i pappaperm

Det skulle ikke bli siste gang Sebastian Harungs karrierevalg fikk folk til å heve øyenbrynene.

I 2012 sa han opp jobben i DNB Markets. Folk rundt ham pekte på hvor godt han kunne komme til å tjene om han fortsatte karrieren i meglerhuset, men Harung kjente på gründerlysten.

Kameo-planene ble lagt mens han var i pappaperm. På denne tiden var crowdlending et fremmedord i Norge, noe spesielt interesserte kanskje visste at hadde fått grobunn i Storbritannia.

Syv år senere er Kameo verdsatt til over 250 millioner kroner. De har rundt 45.000 registrerte investorer på plattformen, alt fra småsparere i Distrikts-Norge til større familieeide investeringsselskap i Stockholm.

Det Kameo gjør, enkelt forklart, er å tilrettelegge for at bedrifter og særlig eiendomsprosjekter som trenger kapital, kan få det ved at alle som vil kan spytte inn penger. I retur får investorer fra 5 til 15 prosent rente på investeringen.

Harung bruker store ord når han snakker om denne nye måten å låne og låne ut penger på.

– Før var det banken som bestemte hvem som fikk låne. Dette handler om å demokratisere finansbransjen.

Jobbet opptil 17 timer dagen

Da Kameo skulle etableres, sørget strenge egenkapitalkrav for det første av flere regulatoriske hindre Kameo har møtt på i Norge. Men Sebastian Harung lot seg ikke stoppe. Han solgte leiligheten og flyttet til Stockholm hvor terskelen var lavere.

Dit fikk han ikke med seg kjæresten, som i stedet tok med seg datteren deres tilbake til Island.

De neste årene ble gründertilværelsen altoppslukende.

– Jeg tror jeg jobbet mellom 12 og 17 timer i døgnet. Spør du de rundt meg, har jeg ikke drevet med så mye annet dessverre. Det har nok gått ut over kontakten med både venner, familie og delvis barn.

Harung sier han fikk utbetalt 22.000 kroner etter skatt på denne tiden. 10.000 av dem gikk til leie av den lille leiligheten han bodde i.

– Jeg hadde råd til å fly og besøke datteren min på Island kun én gang i måneden. Etter hvert har lønnen heldigvis gått opp, og jeg har kunnet leve et mer normalt pappaliv.

Vanskeligst i Norge

Som et bindeledd mellom investorer og låntagere, tjener Kameo penger gjennom gebyr fra sistnevnte.

Lånebasert folkefinansiering har riktignok opplevd sterk vekst den siste tiden, med dobling i utlånsvolum hvert år siden 2016, men det er ennå ikke snakk om de helt store pengene for Kameo.

Selskapet tilrettela lån for nesten en halv milliard kroner i fjor, noe som ga 17 millioner i inntekter. I år ligger de an til å bikke milliarden i lånevolum og estimerer med en omsetning på 30 millioner kroner.

SATSER PÅ EIENDOM: Kameo tilrettelegger først og fremst for lån til eiendomsprosjekter. Sebastian Harung sier han synes det er kult å tenke på at de har bidratt til byggingen av flere hundre hjem i Skandinavia.

Norge er Kameos mest krevende marked, ifølge Sebastian Harung. Både fordi konkurransen er tøffere her enn i Sverige og Danmark, men også på grunn av det han beskriver som særnorske regler.

Han håper EU-regelverket som er på trappene, vil få fart på sakene, eksempelvis ved at maksgrensen på én million kroner per investor vil opphøre.

– Hvor stort potensial tror du lånebasert folkefinansiering har i Norge?

– Vi ligger an til lånevolum på en milliard i hele Skandinavia i år. Jeg har tro på et marked på flere titalls milliarder innen noen år.

Les på E24+

De siste sparetallene er ekstremt høye. Men hvor går pengene nå? Svaret betyr enormt mye for økonomien.

Fikk sjokk av Finanstilsynet

Til tross for begrensende regler her i Norge, vil ikke Kameo-grunnleggeren gå altfor hardt ut mot myndighetene.

Men hadde du spurt ham i mai 2018, ville kanskje svaret vært et annet. Kameo hadde da etablert seg som første aktør for lånebasert folkefinansiering i det norske markedet.

– Vi hadde hatt kontakt med Finanstilsynet før oppstart, uten å få noen innvendinger. Når vi da noen måneder senere fikk et brev om at de hadde endret regler etter at vi hadde lansert, var det ikke mindre enn et sjokk. Vi ville ikke umiddelbart føye oss og ønsket å ta en ekstra runde på det, for vi syntes selv vår måte å drive på, slik vi gjorde i Sverige, var bedre for forbrukerne. Det var ikke Finanstilsynet interessert i, og de endte i stedet med å pålegge oss å stenge ned.

Det skulle ta et års tid før Kameo var tilbake igjen på det norske markedet, delvis på grunn av måneder med venting på at Finanstilsynet skulle svare dem, ifølge Harung.

– Jeg skulle ønske det var mulig å ha en mer løpende dialog med tilsynet, slik vi har i Sverige og Danmark. Men det handler sikkert om ressurser.

Les også

Folkefinansierte lån for 100 mill. på én måned

– Toyota Auris funker helt fint

I 2019 fikk Kameo inn investeringsbanken ABG Sundal Collier som majoritetsaksjonær.

Og i vår gikk investeringsselskapet til den svenske SBB-sjefen Ilija Batljan inn med 40 av 66 millioner kroner i en rettet emisjonsrunde.

SKAL SAMARBEIDE: Kameo-grunnlegger og konsernsjef Sebastian M. Harung (v), administrerende direktør Jonas Ström i ABG Sundal Collier og SBB-sjef Ilija Batljan (h).

Sebastian Harung er storfornøyd med partnerne.

Selv sitter han nå på en eierandel på 7 prosent av selskapet som basert på den siste emisjonen er verdsatt til 267 millioner kroner. Det tilsvarer over 18 millioner kroner. 39-åringen har imidlertid ingen hast med å bli mangemillionær.

– Som de andre eierne har jeg et langsiktig perspektiv. Jeg har ingen ville Exit-drømmer. Toyota Auris funker helt fint det.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Folkefinansiering

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Bendik Olsen ville kjøpe en bar. Her får han 800.000 kroner fra vilt fremmede i løpet av få sekunder.

  2. ISS, Coor og Securitas sikrer kjempekontrakter med Equinor: Skal drifte kontorer for inntil 8,4 mrd.

  3. Tvisten mellom Olav Thon og Hamar-restaurant ender i Høyesterett

  4. Elon Musk varsler kjempeinvesteringer i satellittprosjekt

  5. Regjeringen varsler lovendring for å trigge økt boligbygging