Oljepengene

Oljefondet slet med å få tak i aksjer: – Den bråeste markedsnedgangen jeg har sett

Oljefondet takler både markedsuro og coronakrise, selv med åtte av ti ansatte på hjemmekontor. – Maskinen har tikket og gått under hele pandemien, sier Oljefondet-sjef Nicolai Tangen.

Nicolai Tangen har tatt over som sjef i Oljefondet med de fleste ansatte på hjemmekontor.

Gisle Oddstad
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Det er ikke akkurat folksomt i Oljefondets lokaler i midten av november.

Mørke skyer henger over Oslo, og det er innført nye og strenge regler for å hindre coronasmitte.

Åtte av ti ansatte i fondet jobber nå fra hjemmekontor.

Om en ukes tid skal fondets sjef Nicolai Tangen selv bli coronasmittet.

Men frem til da har han og direktør for markedsstrategier Geir Øivind Nygård vært blant de få som fortsatt vandrer rundt i gangene i Norges Bank.

De to møter E24 på Tangens kontor over en kaffe fra sveitsiske Nestlé (fondets femte største aksjepost).

Etter snart tre måneder som sjef har Tangen bare lovord å komme med om mannskapet som forvalter de om lag 11.000 milliarder kronene.

– Denne maskinen har tikket og gått under hele pandemien, sier han.

– I tillegg til at du har hatt pandemien som har tatt folk bort fra kontoret, har du hatt den volatiliteten i markedet som ga oss det dårligste kvartalet noensinne i første kvartal og det beste kvartalet noensinne i andre kvartal, legger han til (se figur).

Da coronakrisen slo til, ble fondets kontor i Shanghai rammet først. Forvalterne i Oslo skjønte tidlig at det ville smelle også i Europa og USA.

– De første månedene der var ekstremt travle, sier Nygård.

Oljefondets direktør for markedsstrategier Geir Øivind Nygård (t.v.) og fondets leder Nicolai Tangen.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

80 prosent hjemmekontor

I sommer var mange tilbake på kontoret, men høstens oppblomstring av coronasmitten har jaget de fleste ansatte hjem igjen.

– Nå er vi vel 80 prosent hjemme, sier Tangen.

Han skynder seg å legge til:

– Men hvis overskriften blir at man driver 11.000 milliarder kroner fra kjøkkenbordet, så er det strengt tatt ikke helt korrekt. For vi har jo alltid bemannet tradingrommet her.

Ifølge Nygård har Oljefondet hatt lignende utfordringer som andre bedrifter under krisen.

– På trading har vi alltid hatt noen på kontoret, men flesteparten av traderne har i perioder sittet hjemme. Og det har vi aldri gjort før, sier han.

– Vi fikk øvd oss litt fordi det traff Asia-kontoret først. Vi fikk litt tid til å teste på forhånd, men ikke mye, legger han til.

Mye av utstyret på kontoret er demontert og fraktet hjem til de ansatte. Det å følge med på verdensmarkedene krever mer enn en laptop.

De har jo seks skjermer, så det tar jo opp halve stua, sier Tangen.

– Det var nok mange som hadde det litt utfordrende hjemme, særlig da skolene var nedstengt. Men slik var det jo for alle, ikke bare for oss, sier Nygård.

Fondet har også gjennomført ytterligere sikkerhetstiltak for å sikre trygg handel fra hjemmekontor.

Det har fungert mye bedre enn vi forventet. Men over tid er det noen utfordringer. Kommunikasjonen er litt lettere når alle sitter ved siden av hverandre. Og så ser vi at folk får litt tretthet av å være hjemme, sier Nygård.

Oljefondets direktør for markedsstrategier Geir Øivind Nygård.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Temmelig sprøtt

Tangen er fornøyd med fondets håndtering av krisen.

– Det har vært stor volatilitet i markedet, samtidig som nesten ingen har vært på kontoret. Likevel har dette fondet med 30 millioner transaksjoner i året tikket og gått. Det er temmelig sprøtt, altså, sier han.

Fondet spiller en sentral rolle i Norges økonomi. Under krisen har regjeringen overført flere hundre milliarder kroner fra fondet for å betale for krisepakker og økte utgifter.

– Jeg tror det har gjort de ansatte enda mer stolte av det vi driver med. Det er 530 mennesker, og Oljefondet står nå for 25 prosent av statsbudsjettet. Det er meningsfylt, sier Tangen.

Nå har Finansdepartementet også bedt fondet vurdere hvordan statens uttak fra fondet og markedsuroen under krisen påvirker forvaltningen og strategien. Fondet skal gi sine vurderinger før jul.

Nicolai Tangen har vært sjef for Oljefondet i drøye tre måneder.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Kjøpte en del aksjer

Da coronakrisen slo inn i mars falt fondets verdi kraftig. Etter å ha nådd et toppnivå på 10.800 milliarder kroner i februar viste telleverket 9.300 milliarder en måned senere. Først nå er verdien oppe igjen.

– Det som overrasket meg mest var hvor fort det gikk. Det er kanskje den bråeste markedsnedgangen jeg har sett, sier Nygård.

Han understreker at det ikke ble noen panikk av den grunn. Fondet har mange ansatte med erfaring fra tidligere urolige perioder. De visste at en nedtur i markedene kan gi muligheter for gode kjøp.

– Vi kjøpte en del aksjer i den perioden. Det som var utfordringen var å finne likviditet, sier Nygård.

Med det mener han at det var vanskelig å få tilgang til store aksjeposter i markedet. Det ble også dyrere å handle.

– Det kostet plutselig både det doble og tredoble av de vanlige kostnadene, sier Nygård.

– Når markedet er volatilt øker kostnadene for å handle. Det er det mest utfordrende for traderne i fondet, sier han.

Utover høsten har situasjonen blitt mer normal, men fortsatt er det perioder med uro i markedene, påpeker han.

Slik handler Oljefondet

I snitt gjennomfører Oljefondets forvaltere og tradere over 100.000 handler per handelsdag. Tangen peker på at fondet gjør flere handler enn Oslo Børs, hvor det skjedde 28,6 millioner handler i fjor.

– Geir Øivind har ansvaret for 30 millioner transaksjoner i året, sier Tangen.

– Noe man ikke ser utenfra er hvilken avansert teknologibedrift dette er, og den jobben som er gjort de siste årene for å løfte alt opp i skyen. Det er helt ufattelig imponerende, sier Tangen.

Ifølge Nygård bruker fondet vanligvis en megler som agent når det handler. Det meste av handelen skjer elektronisk, og rundt halvparten av handlene skjer gjennom algoritmisk handel (se figur).

Da går vi typisk via en investeringsbank som har de algoritmene og er medlem på børsen. Men vi vil kunne bruke de algoritmene. Da er det vi som kontrollerer dette, men vi bruker deres infrastruktur, sier Nygård.

– Det er derfor det blir så mange transaksjoner. Med en algoritme så vil en stor ordre deles opp i mange små transaksjoner som fordeles på de ulike markedsplassene, sier han.

Hvor stor andel av handelen i fondet skjer via algoritmer?

Vi startet i 2004 til 2005, og så ble det bygget opp ganske raskt. Nå ligger det på rundt 50 prosent av aksjevolumene. I utviklede markeder er det høyere, sier Nygård.

Dette er andelen av Oljefondets aksjehandel som skjer gjennom algoritmer.

Norges Bank Investment Management

– Valg hele tiden

Fondet handler på 250 ulike markedsplasser, og det finnes hundrevis av algoritmer å velge mellom, alt etter hva fondet ønsker å oppnå.

Du har for eksempel en «Alligator»-algoritme, der du ligger i sivet og venter, sier Tangen.

Ofte snakker du om veldig små størrelser, gjerne noen få hundre aksjer i gangen. Så er det ulike markedsplasser du kan gå på, som «dark venues» eller vanlige børser. Algoritmene vil opptre forskjellig alt etter hvor man er, sier Nygård.

Forvalterne bestemmer hva som skal kjøpes, og så går ordren til traderdesken. Deres oppgave er å få best mulig pris, enten gjennom å velge riktig algoritme eller gjennom den gammeldagse metoden med å ringe meglerne.

Det er mange valg: hvilke metoder skal du bruke? Hvor aggressiv skal du være? Hvilken type markedsplass ønsker du å gå på? Det er slike valg hele tiden, sier Nygård.

Tangen peker på at handelen foregår hele døgnet, fra ulike kontorer.

– Nå er vi på Oslo-tid. Så går boken videre til New York, og så går den til Singapore og videre hit. Dette er en maskin som går 24/7, det er fascinerende, sier Tangen.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. Nicolai Tangen
  3. Oljefondet
  4. Finansdepartementet

Flere artikler