Advarer mot fersk forskrift: – Tvunget til å bli lovbrytere

Fra november må alle bedrifter loggføre hvem som faktisk kontrollerer selskapet. Regnskap Norge mener forskriften er for vag og at den kan føre til uforvarende lovbrudd.

Administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge advarer mot det kommende eierskapsregisteret – og særlig mot konsekvensene av at registreringen allerede er i gang.
  • David Bach
Publisert: Publisert:

Forskriften til det nye eierskapsregisteret er for vanskelig å forstå, mener Regnskap Norge.

Registeret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og å kunne hindre skjulte eiere i norske selskaper. I stedet blir det en byrde for selskaper som må gjette seg frem til hva forskriften mener de skal gjøre, er bekymringen fra bransjeforeningen.

– Den store bekymringen vår er at det er så liten forståelse for hvilke plikter man nå har fått, at man vil forsømme seg. Ikke av vond vilje, men fordi de ikke forstår, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

Regelverket for registeret ble vedtatt i Stortinget i 2019 og fastsatt av regjeringen i juni i år, til høylytte protester fra blant annet Norsk Økokrimforening, Pressens offentlighetsutvalg og SV.

Frykter mange ikke forstår

Nå har den første delen av forskriften trådt i kraft ved at bedrifter og organisasjoner selv må loggføre hvem som er «reelle rettighetshavere». Men allerede her begynner problemene, ifølge bransjeorganisasjonen.

– Dette er et komplisert begrep. Det ble først introdusert i norsk rett med loven om hvitvasking for noen år siden. Vi frykter mange ikke forstår forskriften eller begrepet innholdsmessig, sier Aale-Hansen.

Les også

Regjeringen vil vite hvem som er «egentlige eiere»

Forskriften definerer reelle rettighetshavere som fysiske personer som enten direkte eller indirekte eier mer enn 25 prosent av selskapet; som kan stemme for mer enn 25 prosent av rettighetene; som kan utpeke eller avsette over halvparten av styret, eller på annen måte har kontroll over selskapet.

– Nå blir det rett ut vanskelig for stort sett de fleste, unntatt vanlige aksjeeiere. Dette er helt nytt. Det er så pass mange som blir berørt som, for å si det brutalt, blir tvunget til å bli lovbrytere uten at de forstår hvorfor, sier Aale-Hansen.

I Alltinns veileder til forskriften heter det imidlertid at «Definisjonen av hvem som anses å være reell rettighetshaver er skjønnsmessig».

Når det blir opp til selskapene selv å finne ut hvem som har kontroll, kan det oppstå tvil, frykter Aale-Hansen.

– Det er vår bekymring. For da forstår man ikke den plikten man har heller, sier han.

Les også

Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok

Avviker fra stortingsvedtak

I juli i år skrev Økokrimforeningen og Pressens offentlighetsutvalg et notat hvor de tydeliggjorde hvordan forskriften avviker med det Stortinget vedtok to år tidligere.

Blant annet har regjeringen bestemt at registeret ikke trenger å inneholde informasjon som allerede finnes i registre andre steder, stikk i strid med Stortingets vedtak.

Dessuten vedtok Stortinget at terskelen for å bli registrert skulle reduseres til lavere enn 25 prosent, mens regjeringen fastslo at 25 prosent holdt.

Finanskomité-medlem Kari Elisabeth Kaski, som var saksordfører da forskriften ble behandlet, reagerte overfor E24 og kalte det «enormt skuffende» at den daværende regjeringen leverte noe som brøt så klart med Stortingets føringer.

Kaski sa hun håpet at en kommende rødgrønn regjering ville være snar med å skrote forskriften og varsle en oppdatert versjon.

I Hurdalsplattformen sier da også regjeringen at de vil «innføre et fullverdig register over egentlige eiere i selskap og juridiske enheter i Norge, som inkluderer børsnoterte selskap».

Holder det med en skål i akevitt?

Aale-Hansen i Regnskap Norge mener Ap og Sp har en stor jobb foran seg.

– Man gjør det motsatte av det finanskomiteen sa i sin innstilling i Stortinget. Hvitvaskingsloven og denne forskriften bør harmoniseres, så regelverket blir likt. Men på to helt sentrale punkter er det vesentlige avvik.

Han snakker om eierskap i flere ledd, altså hvilken terskel man skal ligge på, om det er 25 prosent, mer eller mindre.

I tillegg ber forskriften de registreringspliktige om å innhente opplysninger om eventuelle enigheter eller avtaler, enten de er formelle eller uformelle, der det er relevant.

– Reell rettighetshaver, hva er nå det? Man forstår jo hva en aksjeeier er, men for familiebedrifter, for eksempel: Er det bestefar som har gitt bort alle aksjene, men likevel har full kontroll og kan få byttet ut styremedlemmer som han vil, selv om han ikke lenger er formell eier, foreslår Aale-Hansen.

Hvis bestefaren i familien har autoriteten, er han fortsatt reell rettighetshaver?

– Når du får sånne begreper som «uformell avtale», hvordan skal det registreres og hva er det? Er det når bestefar sitter i juleselskap og sier til sønnen at styreleder ikke er helt god? Og en skål i akevitt. Er det en uformell avtale eller bare løs prat?

E24 sendte fredag flere spørsmål og forespørsel om kommentar til Finansdepartementet, foreløpig uten svar.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Økonomisk kriminalitet
  2. Hvitvasking
  3. Korrupsjon
  4. Finansdepartementet
  5. EØS

Flere artikler

  1. Frykter Norge er frihavn for oligarker

  2. Reagerer på «ny dato» for eierskapsregister – frykter det kan skjule russiske oligarker

  3. «Egentlige» eiere – egentlig så vanskelig?

  4. Norge gjør versting-hopp på skatteparadisindeks: – Skremmende

  5. Skattedirektøren advarer etter dokumentlekkasje: – Det er en risiko for å bli oppdaget