Kommentar

Miljøskadelig miljøpolitikk

Norge trapper opp satsingen på biodrivstoff. Det gjør også mange andre land. Dette skjer samtidig som forskere advarer og gjør det klart at dette vil ha alvorlige negative miljøkonsekvenser.

  • Bjart Holtsmark
    Journalist
Publisert:

1. april sendte Miljøverndepartementet ut en pressemelding om at Regjeringen nå stiller krav om at 2,5 prosent av drivstoffet til veitrafikken i Norge skal være biodrivstoff. Norge føyer seg med dette inn i rekken av de mange land, med USA i spissen, som er i ferd med å innføre en storstilt satsing biodrivstoff. I USA brukes nå om lag en fjerdedel av all maisproduksjon til biodrivstoff.

2. april, dagen etter nevnte pressemelding fra Miljøverndepartementet, sendte International Council for Science (ICSU) ut en pressemelding som også handlet om biodrivstoff. ICSU har nemlig fått 75 forskere fra 21 land til å skrive en rapport om biodrivstoff og miljø. Det er en meget leseverdig rapport som setter satsingen på biodrivstoff i et tankevekkende lys.

I pressemeldingen fra forskerne heter det (min oversettelse): "Uansett hvordan vi bruker biodrivstoff, blir bidraget til en bærekraftig utvikling begrenset. En rekke studier konkluderer at det er umulig å nå de mange regjeringers planlagte mål for bruk at biodrivstoff uten at det fører til alvorlig konkurranse med matproduksjon og miljøforringelse, inkludert økt forurensning og avskoging."

Rapporten peker på at i all hovedsak er dagens produksjon av biodrivstoff basert på råstoffer som kunne vært brukt som mat. Og det går med mye mat: I råstoffet til 1 liter biodiesel er det energi tilsvarende 8000 kilokalorier. Det tilsvarer dagsbehovet til fire voksne personer.

Når 2,5 prosent av det norske forbruket skal være fra biodrivstoff, må norske bilister kjøpe om lag 125 millioner liter biodrivstoff i året. Da har man brukt råstoff som kunne dekket matbehovet til knapt 1,5 millioner mennesker året rundt.

Forskerne fra ICSU har et bredt perspektiv og peker på en rekke uheldige konsekvenser av den økende satsingen på biodrivstoff verden over. De peker for eksempel på at det i 2007 globalt ble brukt omtrent seks ganger så mye vann til produksjon av biodrivstoff som til drikkevann for mennesker. Disse tallene må ses i lys av at dagens produksjon av biodrivstoff kun dekker 1 prosent av total global produksjon av flytende brennstoff.

Dersom biodrivstoff skal spille mer enn en marginal rolle i global energiforsyning, er det altså på sikt voldsomme vannmengder som vil gå med i denne produksjonsprosessen. For miljøorganisasjoner som fremhever global vannmangel som et økende problem, er kanskje slike tall av interesse?

Når det gjelder biodrivstoff og klima, peker rapporten på at FNs klimapanel og andre har vært for optimistiske når man har lagt til grunn at biodrivstoff kan spille en viktig rolle for å redusere globale klimagassutslipp. For eksempel har man undervurdert at produksjon av biodrivstoff gjerne skjer ved hjelp av nitrogenholdig kunstgjødsel. Bruk av kunstgjødsel fører til at man får utslipp av lysgass (N2O), en langlivet drivhusgass 300 ganger mer potent enn CO2.

Tidligere har nobelprisvinneren Paul Crutzen pekt på at disse utslippene av lystgass ofte vil være så høye at bruk av biodrivstoff i en del tilfeller vil kunne øke samlede utslipp av drivhusgasser, stikk i strid med formålet. Forskerne fra ICSU støtter denne konklusjonen.

I den norske debatten om biodrivstoff har mange fremhevet bioetanolproduksjonen i Brasil som miljøvennlig. Forskerne fra ICSU konkluderer imidlertid med at satsingen på biodrivstoff også i Brasil har flere alvorlige negative miljøeffekter. De peker for eksempel på at store savanneområder i Brasil, som er unike i global sammenheng, kan bli neste offer for økt satsing på bioetanol. I det hele tatt fremhever forskerne fra ICSU at det er og blir en alvorlig konflikt mellom biodrivstoff og biologisk mangfold.

Her har jeg bare nevnt noen stikkord fra rapporten fra ICSU. De mange miljøskadelige konsekvensene av satsingen på biodrivstoff begynner etter hvert å bli godt dokumentert. Det virker imidlertid som om det tar tid før man tar denne informasjonen innover seg i kretser der man har lagt ned mye prestisje i å fremheve biodrivstoffets velsignelser.

For tiden er det CO2 som er det altoverskyggende miljøproblem. Da blir det visst mindre viktig at en usikker og liten reduksjon av CO2-utslippene gjennom storsatsing på biodrivstoff med stor sikkerhet forsterker en rekke andre miljøproblemer.

Uansett: Jeg må bare å konstatere at når jeg heretter fyller opp tanken på min bil, går det med i dragsuget mat tilsvarende dagsbehovet til fem personer. Jeg har med andre ord fått et ytterligere argument for å begrense min bilkjøring og for endelig å skrinlegge alle planer om en skjærgårdsjeep.

Til forsiden

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Sveriges bioetanolfiasko

  2. SSB: Biodrivstoff-satsing øker klimautslippene

  3. Biodrivstoff er en klimaløsning

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    SSB: Biodrivstoff-satsing øker klimautslippene

  6. Betalt innhold

    – Kloden tåler mer enn antatt