Russebussiness

Det er igjen sesong for å hetse russen.

Like sikkert som at bjerka springer blir våre sønner og døtre fremstilt som virkelighetsfjerne pappagutter og -jenter uten begrep om pengers verdi eller gjennomtenkt ressursbruk. Dette kunne blitt enda en sånn sak. Det er det ikke.

Vis meg en daglig leder uten tidligere arbeidserfaring som skal forvalte et budsjett i millionklassen. Vis meg en HR-ansvarlig som uten erfaring eller utdanning innenfor feltet skal lose 30 ivrige sjeler i et nystartet selskap der alle veier er åpne og ingen avgjørelser er tatt på forhånd. Vis meg en sponsorsjef som aldri har foretatt et eneste innsalg overfor potensielle investorer. Vis meg en russebuss!

Likheten med en hvilken som helst annen bedrift er slående. Målet er det eneste alle er inneforstått med – veien dit er fortsatt i det blå. Man skal lage en overkommelig tidsplan, fordele oppgaver, utvikle en fungerende merkevare (konsept) og tekkes potensielle investorer.

Jeg synes vi skal begynne å anerkjenne en av Norges beste gründerskoler, et årelangt kurs i praktisk prosjektgjennomføring der ungdommer får en rekke uvurderlige erfaringer når de står på terskelen inn i voksenlivet. Russetiden som prosjektgjennomføring er et underkommunisert tema. Det vi faktisk snakker om her er 20-30 ungdommer som skal skaffe til veie store pengesummer, fordele arbeid, sette seg inn i aktuelle lovverk, forholde seg til deadlines, hyre inn underleverandører og forvalte et (i mange tilfeller) budsjett i millionklassen. Det vi i grunn ser er en åpenbar parallell til å drive god gammeldags gründervirksomhet.

Russen er morgendagens prosjektledere. De vi i disse dager ser rave rundt i røde og blå bukser, heseblesende og utagerende, skal snart over i det reelle voksenlivet. For enkelte er dette sikkert en skremmende tanke, men selv er jeg ikke spesielt bekymret. Erfaringene disse ungdommene gjør seg i opptakten til russetiden vil kunne komme svært godt med når de skal inn i arbeidslivet for alvor.

Vervene i en russetidsopptakt er ofte fordelt etter kjente prinsipper. Én er bussjef med totalansvar for å holde oversikt over fremgangen i arbeidet. En annen har ansvaret for budsjettet, en har ansvar for å skaffe inntekter. Lyder kjent? Til forveksling likt hvordan de fleste bedrifter er bygget opp, eller hva? Forskjellen på andre bedrifter og en russebuss er først og fremst at russen mangler all erfaring med den type arbeid. Nettopp derfor er den lange prosessen i forkant av russetiden uvurderlig læring for gründerspirene.

Praktisk erfaring er mangelvare i den norske skolehverdagen. Å omsette teoretisk kunnskap til virkelighet er kritisk for å skape gode fremtidige medarbeidere og ledere. Det hjelper ikke å pugge bed-øk til eksamen hvis man ikke aner hva det innebærer i det virkelige liv. Vis meg en arena som lar ungdom skape sin egen bedrift, på deres egne premisser med tilsvarende budsjetter og prosjektstørrelse!

En russebuss av i dag har svært lite til felles med russebilene vi brukte for noen tiår siden. Når russen møtes på Tryvann og i Kongeparken har de med scenerigger Valle Hovin verdig. Vakthold, forsikring, lys- og lydrigger og ufattelige interiøroppgraderinger i bussene, gjort i henhold til gjeldende lover og forskrifter, krever en hel del av blodfersk ungdom. Læringskurven er bratt for de fleste, og det står enorm respekt av arbeidet som legges ned. Jeg er ikke sikker på at 25 50-åringer ville løst saken noe bedre.

Når festen er over og det ikke er mer kake igjen må bedriften selges, helst med profitt. I voksenverden kaller vi en prosess som dette venturekapitalisme, russen har bokstavelig talt gjort venturekapitalisme til en fest. Da kan eksamenstiden og sommerferien begynne og Bjørknes få betalt for alle fagene som må tas opp etter for mye gründervirksomhet og prosjektgjennomføring i videregående skoles siste år.