UTDØENDE RASE: Er kontantenes datostempling i ferd med å utløpe?

Gorm Kallestad

Kommentar: Kampen om kontantene

DNB har satt i gang en offensiv mot mynter og sedler. Vekk med kontantene, krever konserndirektør Trond Bentestuen i flere avisinnlegg og intervjuer.

  • Ole Bjørn Fausa
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Det er helt åpenbart hvorfor bankene vil ha bort kontantene, til fordel for elektroniske transaksjoner.

Når to mennesker utveksler sedler og mynter tjener jo ikke bankene ett eneste øre.

Med elektronisk betaling forholder det seg annerledes. Banken tar ofte gebyr for elektroniske transaksjonen, selv om du gjør hele jobben selv. Og de elektroniske pengene du har innestående på konto til noen promillers rente kan banken låne ut med god fortjeneste, ofte til det mangedobbelte. Det er ikke rart de kjemper mot kontantene.

Les også: Her sier DNB-toppen at kontantene bør fjernes

Bankene har få skrupler med å tilpasse systemene sine slik at de får mest mulig ut av en elektronisk transaksjon. Har du prøvd å gjøre en internasjonal overføring rett før helgen, og sjekket når den når frem til mottakeren?

Du har sikkert sett det: I helgen er bankens elektroniske betalingsformidling stengt.

Penger som er underveis parkeres i betalingssystemene, og kommer først inn på mottakerens konto på mandag. I helgen nyter bankene godt av rentene – de tilfaller hverken den som betaler eller den som mottar penger. Ideen om at bankenes datamaskiner har fri i helgen er like absurd som at maskinene som sender og mottar epost har helgefri.

Ingen ville funnet seg i at en epost sendt på lørdag ikke kom frem før på mandag. Få tenker på at bankene tiltar seg milliarder av rentekroner i på denne måten. Det er klart de elsker elektroniske penger!

Les også

Dette kortet skaper forvirring

DNBs direktør uttaler i avisintervjuer at Norges Bank ikke kan redegjøre for 60 prosent av kontantbruken i Norge.

Men det er ikke myndighetenes rolle å vite om hvor alle nordmenn til enhver tid har mynter og sedler liggende, og det er ikke noe kritikkverdig i dette.

Det er hevet over tvil at de som unndrar skatt har kontanter, men disse har også elektroniske penger, ikke minst i skatteparadiser.

Hvis det er den svarte økonomien DNB er opptatt av skulle man grepet inn mot sin egen praksis med å bistå de som vil skjule formuer gjennom skatteparadiser i stedet for å angripe kontantene, som millionvis av nordmenn bruker på helt lovlig vis.

Bankene liker å spre oppfatningen om at det går nedover med kontanter, og at kontakter sikkert snart blir overflødig uansett. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Andelen kontanter som sirkulerer i Norge er i følge Norges Banks statistikk nemlig ganske konstant. Ja, fra 2014 til 2015 gikk kontanter i omløp faktisk opp fra 49,4 til 50,1 milliard kroner, altså en økning på 1,5%. Mer enn noe annet viser det at kontanter fortsatt har en plass i samfunnet.

Les også

Sparebanktopp vil innføre kort-tvang

Det er mange grunner til at bankene ikke skal få lov til å avgjøre spørsmålet om kontanter alene. Her er de fire viktigste:

Bankene betalingssystemer er skjøre. I en krisesituasjon er systemene lite robuste, og ved naturkatastrofer eller krig kan hele systemet blitt satt sjakk matt. Det er ikke sikkert kontanter løser alle problemer i en krisesituasjon. Men det er det beste alternativet vi kjenner og kan være livsviktige.

Personverngrunner taler tungt for at ikke absolutt alle betalinger skal registreres. Selv den mest lovlydige borger kan noen ganger ønske at en donasjon eller en betaling skal foregå litt diskret uten at det er det miste ulovlig med dette. Hva gjør bankdirektøren som ennå ikke har kommet ut av skapet, men som i det stille vil gå på klubb for å møte likesinnede? Vil han dra kortet i baren og legge igjen informasjon om hvor han har vært, eller vil han betale kontant?

Eldre mennesker sliter med å tilpasse seg alt det nye. Det bidrar til en ytterlig følelse av utilstrekkelighet og tap av kontroll over eget liv om man ekskluderes fra å utføre kontantbetalinger slik man selv føler seg komfortabel med og mestrer.

Mynter og sedler er kulturformidlere . Lite dokumenterer historien mer håndfast enn mynter gjør det. Helt siden år 600 før Kristus har vi handlet med mynter. Den historien disse metallstykkene bringer med seg er som skatter for oss i dag. På samme måten vil jeg si at samtidens mynter er fremtidens historie.

Myntenes motiver og preg representerer et lands historie, verdier og visjoner. Mynter og sedler har en kulturell verdi langt utover sin funksjon som betalingsmiddel. Vi ville bokstaveligtalt bli fattigere uten.

Heldigvis har vi Norges Bank. Nasjonalbanken holder hodet klart og er krystallklar i sine beskjeder: Kontanter vil være i bruk i mange år fremover, skriver direktør Trond Eklund i en kronikk i Aftenposten tidligere i år.

For riktig å markere det innfører Norges Bank en splitter ny seddelrekke neste år.

Norges Bank er folkets allierte i kampen mot bankenes enorme makt, og vi skal heie på Norges Bank hver eneste dag.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Kontanter
  2. Valuta
  3. Norges Bank

Flere artikler

  1. Norges Bank: Bankene mangler pengeberedskap

  2. Vurderer digitale penger

  3. Betalt innhold

    Hvorfor trenger vi egentlig kontanter?

  4. Annonsørinnhold

  5. Norges Bank reagerer på Elkjøps kontantløse plan

  6. Norges Bank og Finanstilsynet: Bankene må skaffe cash