Venter tøffere kamp om utenlandske arbeidere

Kampen om utenlandsk arbeidskraft kan bli tøffere fremover, tror Danmarks regjering. Norsk Industri tror ikke det blir noe problem for Norge ennå.

ØKT KONKURRANSE: Konkurransen om utenlandsk arbeidskraft kan øke fremover, fordi veksten tiltar i land som Polen og Litauen, mens andelen yrkesaktive faller over hele Europa. Dette er et illustrasjonsbilde av arbeid på Nasjonalmuseet i 2016.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Etter mange år med fri flyt av arbeidskraft og god tilgang på utenlandsk arbeidskraft i mange europeiske land, vil trolig kampen om arbeidskraften øke.

Det sier den danske regjeringen i en analyse.

– Vi er i skarp konkurranse med resten av Europa om kvalifiserte folk, sier Danmarks økonomi- og innenriksminister Simon Emil Ammitzbøll-Bille.

Internasjonal rekruttering har økt den danske arbeidsstyrken med 32.000 personer mellom 2013 og 2016, ifølge en redegjørelse den danske regjeringen la frem før jul.

Samtidig er det økt press i arbeidsmarkedet, og Danmark kommer til å trenge mer arbeidskraft, ifølge regjeringen.

– Den danske debatten har altfor lenge handlet om hvorvidt vi vil ha utenlandsk arbeidskraft eller ikke. Det relevante spørsmålet er hvordan vi kan få utenlandsk arbeidskraft til å velge oss i årene som kommer, sier Ammitzbøll-Bille.

I Polen blir det tre millioner færre mennesker i alderen 16 til 64 år frem til 2030. Også i Litauen og Latvia vil andelen arbeidsføre i befolkningen minske kraftig. I Tyskland blir det 2,5 millioner færre i arbeidsfør alder i samme periode.

– Dette forholdet trekker isolert sett i retning av at konkurransen om den europeiske arbeidskraften skjerpes ytterligere i de kommende tiårene, skriver det danske økonomidepartementet i analysen.

VIL REKRUTTERE: Danmarks økonomi- og innenriksminister Simon Emil Ammitzbøll-Bille

Foto: Niels Hougaard

Stor arbeidsinnvandring til Norge

Også Norge har nytt godt av arbeidsinnvandring, blant annet fra land som Polen og Litauen.

Det er ifølge Statistisk Sentralbyrå rundt 100.000 polske, rundt 40.000 litauiske og rundt 35.000 svenske statsborgere i Norge, og mange av disse har kommet som arbeidsinnvandrere.

– Dette er viktig for noen bransjer og bedrifter som særlig trenger mye arbeidskraft i perioder, som prosjektorienterte bedrifter som jobber med få eller store ordrer. De baserer seg delvis på innleie, sier direktør Knut Sunde i Norsk Industri til E24.

– Tror du det kan bli økt konkurranse om utenlandsk arbeidskraft?

– Det blir jo det, og det er det allerede. Polakkene har begynt å reise hjem, netto. Det var attraktivt å komme hit til å begynne med, og nå svinger Øst-Europa seg opp, sier han.

– Men jeg tror fortsatt at norsk industri får tak i den arbeidskraften som trengs, for arbeiderne lønnes godt. Jeg tror ikke det er noe problem på kort sikt, sier Sunde.

Les også

Fersk analyse overrasker: Ble boende da oljejobben forsvant

Ambassadører ber folk hjem

Østeuropeiske ambassadører i Danmark forsøker å få sine borgere til å vende hjem, inkludert den rumenske og den polske ambassadøren. Polen har hentet arbeidskraft fra Ukraina, Hviterussland og Asia, og håper å lokke 200.000 arbeidstakere hjem.

– Vi vil ha dem tilbake, sa Henryka Moscicka-Dendys, Polens ambassadør til Danmark, til Jyllands-Posten i november ( via Information ).

– Vi mangler folk innen blant annet byggebransjen og helsesektoren. Den polske økonomien blomstrer, og vi må hente arbeidskraft utenfor EU, sa hun.

Polsk vekst kan lokke

Den økonomiske veksten har tatt seg opp i store deler av Europa.

Arbeidsledigheten i Polen har falt fra 10,3 prosent i 2013 til 4,7 prosent i 2017, noe som tyder på at det er mer behov for arbeidskraft enn før.

– Jobbmulighetene har sånn sett økt markant, skriver det danske økonomi- og innenriksdepartementet i sin analyse.

Les også

Finansnæringen er lønnsvekstvinneren siste ti år

Nettoutvandringen har vært størst i land som Litauen, Latvia og Polen, men ifølge den danske regjeringen er det mindre nettoutvandring fra disse landene enn tidligere.

Samtidig vil andelen yrkesaktive i alle EU-land falle betydelig frem mot 2030, også i landene hvor Danmark og Norge har hentet mye av sin arbeidsinnvandring.

– Kan få klager

Hvis konkurransen om utenlandske arbeidere blir større, kan det gå ut over det danske arbeidsmarkedet, mener arbeidsmarkedsforsker Jens Arnholtz ved Københavns Universitet.

– Vi vil nok komme til å høre mange virksomheter klage over mangel på arbeidskraft. Det gjør jo en del av dem allerede. Og så vil noen industribedrifter flytte sin produksjon til andre land, sier Arnholtz til Ugebrevet A4.

I 2016 gikk nettoinnvandringen til Norge kraftig ned for polske, rumenske, litauiske og svenske statsborgere, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Det skyldes blant annet oljebremsen som førte til redusert behov for utenlandsk arbeidskraft.

Les også

Lønnssjokk i Nordsjøen: Hevder asiater får 29 kroner timen

Les også

Full strid om eksportstøtte

Les også

Ferskt NHO-anslag: Venter 100.000 nye jobber

Her kan du lese mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Polen
  3. Norge
  4. Økonomi
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Fra Norge til Danmark, Polen, Baltikum og Finland: Her kommer de nye gassrørene

  2. Polske myndigheter vil lokke arbeidsutvandrerne hjem

  3. Fortviler over nye innreiseregler: – Veldig krevende

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Her taper de 100.000 dagen på manglende arbeidskraft

  6. Betalt innhold

    Reiselivsdirektørens bønn til regjeringen: – Slipp tyskerne inn