Professor mener ID-svindel kan være lønnsomt for bankene

BI-professor Gisle James Natvik mener det ikke gis sterke nok incentiver til godt bankhåndverk. Resultatet er at ofre for ID-svindel tas til retten.

– Godt bankhåndverk er flere ting, men den mest grunnleggende betingelsen må jo være at den som låner ut penger, vet hvem den låner ut penger til, sier Natvik.

Økonomi-professoren uttaler seg på generelt grunnlag, men har blitt kontaktet på bakgrunn av saken om Shadi Maleki Ghozlo, som lørdag stod frem med sin historie i E24.

Hun var ikke lenger DNB-kunde da banken sendte ut en kodebrikke i hennes navn. Politiet mener en svensk mann brukte brikken til å ta opp lån for 1,4 millioner hos forbrukslånsbankene, og har siktet ham.

Nå krever bankene tilbakebetalt pengene sine – fra henne.

Les hele saken om Shadi her.

– Det jeg tror er problemet, er det samme som for usikret lån i Norge. Kreditorvernet er veldig sterkt, sier Natvik, som mener det gjeldende regelverket favoriserer bankene.

Han mener det bør settes ned et offentlig utvalg på saken.

– Dette er et ekstremt eksempel av kreditorvern på høygir. Jeg skulle gjerne sett at man gikk dypt inn i problemet med et offentlig utvalg, eventuelt med en grundig utredning av norsk kreditorvern.

– Ineffektivt

Professoren mener det til og med kan være lønnsomt for bankene når de gir lån til folk som ikke har planer om å betale tilbake.

– Med dagens praksis, så vidt jeg har skjønt, er det en nokså lav list for å definere uaktsomhet fra kunden. For eksempel i nære relasjoner. Og hvis du blir funnet uaktsom, er det ikke noe maksbeløp. Det høres jo ut som et system som gir veldig svake incentiver til å drive godt håndverk, sier Natvik.

Dermed kan man per i dag tenke seg at banksvindel er lønnsomt for bankene, sier Natvik, og kommer med følgende eksempel:

– Hvis det er sånn at du blir svindlet av ektefellen, og han tar opp lån i ditt navn, og det blir 1,5 millioner kroner innen du oppdager hva han har gjort: Banken ender til slutt opp med å få tilbake lånet, strafferenter og det ene og det andre.

– Det gir dårlige incentiver til å komme opp med løsninger. Man trenger ikke være økonom for å skjønne det.

Kunne vært løst

Natvik viser til at det finnes en mengde teknologiske løsninger for å verifisere kunder som bankene kunne brukt.

– Det finnes mye god teknologi som store digitale selskaper bruker i dag, algoritmer for å finne ut hvem brukerne deres er, med maskinlæring og kunstig intelligens.

Med enkle grep kan bankene nyttegjøre seg av slik teknologi og skaffe seg et varslingssystem som får alarmen til å gå, påpeker han.

– Men da må de ta tap ved å låne ut til feil person. Hvis det ikke svir nok, så gjør de ikke noe med det.

Finans Norges argument er at kundene må ta tapet fordi de på den måten har god grunn til å opptre forsiktig og å holde bankID-detaljene strengt hemmelig, mener Natvik.

– Og det er jeg enig i, men jeg mener akkurat det samme må gjelde for bankene. Det må gå begge veier. De må ha incentiver som får bankene til å sjekke at de låner ut penger til riktig person.

Mener bankene reagerer kjappere på kredittkort-svindel

Professoren sammenligner problemstillingen for bankID med kredittkort, hvor bankene tvert imot passer grundig på:

– Der er det en øvre ansvarsgrense for den som blir svindlet med kredittkort. Hva skjer når kortet ditt plutselig blir brukt i USA, eller Malawi eller et helt annet sted? Banken stenger kontoen og ringer deg.

– Hvis banken ikke har fått med seg at du dro til USA, så går alarmen, fordi de har et varslingssystem. Det er helt sikkert basert på informasjon de har om deg, fordi det blir dyrt for dem om du blir svindlet. Verifikasjonene skal gå på et brøkdels sekund når du står ved en minibank i USA og tar ut penger.

– Men det driver de ikke med for utlån, som er en mye tregere prosess. Da er det større mulighet til å gjøre en god vurdering, og burde være et varslingssystem.

Finans Norge: Ønsker bred gjennomgang

Forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge leder arbeidet knyttet til disse problemstillingene. Fra reise skriver hun i en e-post til E24 at de er glade for at tematikken tas opp.

– Vi har registrert, som mange andre, at det er en god del saker som handler om at man blir svindlet av sine nærstående og familiemedlemmer. Dette er tragisk, men det viser hvor viktig det er at man oppfyller avtalen knyttet til å ha en e-ID, nemlig at ingen skal vite dine passord, heller ikke dine nærmeste, skriver Nergård.

Et forslag til ny finansavtalelov har vært ute på høring, hvor blant annet Finans Norge var blant dem som mente loven ikke trengte endring.

Det nye lovforslaget legger blant annet opp til at «næringen selv skal ta større ansvar for feil og misbruk av de elektroniske løsningene som de har oppfordret kundene sine til å ta i bruk, slik at forbrukeren har bedre vern mot svindel.»

– Når vi har vært negative til det som tilsynelatende ser ut til å være en god løsning foreslått i ny Finansavtalelov, nemlig å begrense brukerens ansvar for misbruk av e-id brukt finansavtaler, så skyldes det at vi ønsker en bred gjennomgang av elektroniske id-er og elektronisk signatur og for alle typer avtaler, også brukt i det offentlige.

– Det er mange aktører, både offentlige og private, som må misbrukes for å gjennomføre en økonomisk svindel. Her er et mange ubesvarte spørsmål, skriver Nergård.

– Må lære opp forbrukerne

– Hvilke løsninger finnes, eller bør foreslås, for at bankene enklere kan få tilbake slike beløp uten at det er offeret for svindelen som må betale?

– Det viktigste nå er å unngå at slike saker inntreffer. Og der har bankene, myndighetene og forbrukerne et ansvar, sier Nergård.

Hun understreker at forbrukerne må læres til å aldri dele sine passord med noen. Et stort antall av de svindlene som Finans Norge har registrert, skyldes brukerfeil, skriver hun. I disse tilfellene har man gitt nærstående sine påloggingshemmeligheter til elektronisk ID.

– Bankene jobber hver dag med å forhindre at svindel skjer, både i sine tekniske systemer, men også i sine rutiner. Et eksempel man kan tenke seg er at man fremover vil satse mer på bruk av biometri som påloggingsnøkkel. Dette vil øke sikkerheten ytterligere, sier Nergård.

Fingeravtrykk, netthinne- og irisavlesning er blant de mer kjente formene for biometriske kjennetegn, og kan brukes tilå bekrefte identitet.

Finans Norge skriver i sitt høringssvar til nytt lovforslag at de ikke har sett behov for større endringer i gjeldende rett utover det som er nødvendig for å implementere de nye EU-direktivene.

– Er det er ikke i prinsippet en stor urett at folk som er utsatt for svindel likevel må betale for svindelen, når de blir tatt til retten av långiverne?

– Det at en sak går til domstolsbehandling, betyr at man kan få den belyst skikkelig. Blant annet vil man gjennom behandling få etablert fakta om hva som har skjedd og om det er snakk om svindel. Dette er opp til retten å vurdere. Hvis det er slik at den som er svindlet ikke har gjort noe feil, har man heller ikke ansvaret for lånet. Vi må ha tillit til at domstolene er i stand til å ta slike vurderinger, skriver Nergård.