Norge vurderer ny grunnrenteskatt på oppdrett – men det er det ingen andre som har planer om ifølge KPMG

Politikerne kan komme til å skru skatteskruen langt hardere til i oppdrettsnæringen allerede neste år. Det er Norge ganske alene om å vurdere, ifølge ny rapport.

NORGE ALENE: Det er ingen andre land enn Norge som vurderer ekstraskatt på oppdrettsbransjen for utnyttelsen av fellesskapets arealer, såkalt «grunnrenteskatt», ifølge Pedro S. Leite, som er partner i KPMG.

Foto: KPMG
Publisert:,

– Vår gjennomgang viser at ingen av landene vi har sett på, som er konkurrenter til Norge, har noen form for grunnrenteskatt på oppdrett, sier partner i KPMG, Pedro S. Leite.

– Så vidt vi vet er det heller ingen som vurderer å innføre det etter modell for det Norge har på vannkraft, legger han til.

Leite er en av forfatterne av ny rapport revisjons- og konsulentgiganten KPMG har utarbeidet, der selskapet har samlet informasjon om skattesystemer for oppdrett i de viktigste landene rundt i verden.

Arbeidet er ikke gjort på vegne av en kunde, men selskapet er som konkurrentene PWC, Deloitte og EY tungt inne i spørsmål som omhandler skatt og økonomiske rammevilkår, blant annet som rådgiver for forskjellige kunder.

Utvalg jobber med spørsmålet

Rapporten kommer samtidig som to offentlige utvalg nå jobber med å se på mulige endringer i skattesystemet for vannkraft og beskatningen av oppdrett. Konklusjonene er ventet til høsten.

I april i fjor varslet Finansdepartementet at regjeringen skulle utrede og muligens foreslå en såkalt grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen fra 2020. Det skjedde etter at SV i Stortinget hadde bedt regjeringen utrede og foreslå en produksjonsavgift i kjølvannet av flere år med høye priser og gode overskudd hos mange i bransjen.

– Det er naturlig for oss å se på disse spørsmålene som en av de største fagmiljøene innen skatt i Norge. Her er det muligens snakk om store endringer i rammebetingelser og da er det naturlig for oss å gi vår analyse, men politikken i det overlater vi til politikerne, sier Leite i KPMG.

Han var skatteansvarlig i Marine Harvest fra 2007 til 2016. To av de andre forfatterne av KPMG-rapporten er senior manager Jan Erik Greni, som har lang erfaring fra Skatteetaten, inkludert sentralskattekontoret for storbedrifter, og senior manager Trond Thorvaldsen, som har mange års erfaring fra Statkraft.

Både KPMGs eksperter og andre har påpekt at det ikke alltid har vært like gode tider i oppdrettsnæringen, og at det ikke er noen automatikk i at de store overskuddene vil fortsette.

– Algeoppblomstringen og fiskedøden vi har sett i år har ikke skjedd på nesten 30 år i Norge, men plutselig skjer det. Det viser at det er stor biologisk risiko og i år vil gi flere aktører en stor økonomisk smell. Dette er en tankevekker i debatten, sier Leite og fortsetter:

– I denne bransjen er man prisgitt naturen i stor grad, og det er ingen garanti for at næringen vil ha så god lønnsomhet i evig tid.

Les også

Parti etter parti sier nei til grunnrenteskatt på oppdrett: «Lakseskatt»-utvalget fortsetter som før

Utlendinger følger med

Mens de fleste bransjer i Norge betaler den vanlige selskapsskatten er både oljenæringen og kraftsektoren underlagt høyere skatt, kjent som grunnrentebeskatning.

Det gir en samlet skattesats på 78 prosent for olje og 59 prosent for vannkraft.

Begrunnelsen for dette er at bedriftene henter ut verdier fra naturressurser med svært god avkastning, og man ønsker derfor å få en del av dette tilbake til samfunnet.

At regjeringen nå har et utvalg som ser på skattleggingen av vannkraft og et annet som vurderer nye skatter på oppdrettsnæringen har fått oppmerksomhet utenfor landets grenser:

– Dette har flere kollegaer av oss i utlandet fått med seg, sier Leite.

Han forklarer at de ønsker å jevnlig oppdatere rapporten med oppdatert informasjon og at mange i KPMG i flere land har vært involvert og bidratt til rapporten med sin lokalkunnskap.

– Vi har fått mange henvendelser fra utlandet om det som nå skjer ettersom Norge har en ledende posisjon innen sjømat og havbruk, sier Leite.

KPMG-partneren mener spørsmålet om skatt av oppdrettsnæringen blir et viktig spørsmål for hvordan denne næringen vil investere og satse i Norge fremover:

– Jeg tror ikke det (en grunnrenteskatt, journ.anm.) vil føre til at dagens investeringer og anlegg forsvinner, men spørsmålet er hva som skjer med fremtidige investeringer i næringen. Det er et viktig perspektiv når Norge nå går inn i en tid der oljenæringen nok har nådd toppen, sier Leite.

Les også

Bred motstand mot lakse- og vannkraftskattene: – Skal skatten settes ned hvis inntektene faller?

– Uheldige konsekvenser

E24 har tidligere omtalt hvordan det er en bred motstand mot en grunnrenteskatt på oppdrett, både i flere partier, i bransjen og blant eksperter.

Frykten er at investeringer vil gå til utlandet fordi en for høy skattesats og dårlige avskrivningsregler kan gjøre nyinvesteringer ulønnsomme for bedriftene.

– Man har tradisjonelt tenkt at oppdrett er stedbundet til norske fjorder, men det er ikke som med fosser og vannkraft som ikke kan flyttes for man kan gå offshore eller på land. Hvis skatten økes vil investeringene finne veien til andre land, sier Leite.

Han påpeker at det ikke bare er i Norge man eksperimenterer med offshore-oppdrettsanlegg, det gjør man også i Kina. I USA er det norske selskapet Atlantic Sapphire allerede i gang med å utvikle landbaserte oppdrettsanlegg i Florida.

– Totalt er det igangsatt eller planer om oppdrettskapasitet på 750.000 tonn laks, over halvparten av dagens norske produksjon. Atlantic Sapphire står alene for 220.000 tonn av dette og mye av det resterende er i Kina, sier Leite.

En grunnrenteskatt kan føre til at investeringer heller skjer i land som dette, påpeker KPMG og poengterer at produksjonen da også vil være mye nærmere kundene. Det er dermed ikke sikkert at Norges tradisjonelle fortrinn med lave kostnader i fjordene vil være like stort fremover.

– La meg illustrere: Som investor kan man velge å investere i samme type virksomhet i to land. I det ene landet vil man med 22 prosent skatt sitte igjen med 78 prosent av overskuddet, mens i det andre sitter man bare igjen med halvparten. Alt annet like vil man jo velge landet med lav skatt. Det samme gjelder for bedriftene.

Han poengterer også timingen med at to utvalg både ser på beskatningen av oppdrett og vannkraft:

– Det er viktig, fordi man fra myndighetens hold indirekte innrømmer at man har en beskatning av vannkraften som har uheldige konsekvenser ved at investeringer som er samfunnsmessig lønnsomme enten blir droppet eller nedskalert på grunn av skattenivået, sier Leite.

– Var det investeringsprosjekter som ble droppet i din tid i Statkraft på grunn av skattesystemet?

– Vi så at det var en del oppgraderingsprosjekter i bransjen som enten ble utsatt eller nedskalert til rene vedlikeholdsprosjekter som følge av skattesystemets effekt, sier Thorvaldsen.

– Det som ligger i bunn for grunnrentebeskatning er jo at man mener det ligger en ekstraordinær lønnsomhet. Det er det lite debatt om innen vannkraft, men innenfor havbruk og oppdrett får man en større debatt om det faktisk er ekstraordinære overskudd eller ikke, fortsetter han.

Han og Pedro S. Leite peker på at selv om det generelt har vært gode priser og solide resultater i oppdrettsnæringen de siste årene, så er det ikke mange år siden situasjonen var en helt annen. De poengterer også at økt konkurranse fra for eksempel oppdrett på land kan endre bildet.

Les også: Vindkraftkommuner vil ha naturskatt: – Vi stiller store areal til disposisjon

Kina gir kraftige incentiver

I gjennomgangen sin har KPMG i første omgang fokusert på de store landene innen lakseoppdrett, samt land som har potensialet til å bli store produsenter. Det er i dag laks som utgjør mesteparten av volumet som produseres innen oppdrett.

– På Færøyene har de vurdert en grunnrenteskatt, men avstått fra å innføre det. De har i stedet en produksjonsavgift som er fradragsberettiget, slik praksis er på eiendomsskatt i Norge, sier Leite i KPMG, med referanse til at disse skattene da kan trekkes fra på selskapsskatten som en annen utgift.

Det gjør ikke at man kan trekke den rett ut av skatteregningen, men det gjør at man får redusert den inntekten som det skal beregnes selskapsskatt av.

KPMG omtaler også skattesystemet på Island, der man har en form for årlig avgift basert på den årlige produksjonskapasiteten oppdrettsselskapet har i konsesjonene sine.

– Ifølge våre islandske kollegaer utgjør imidlertid ikke denne avgiften en vesentlig skattebyrde, sier Leite og legger til at Island også vurderer en produksjonsavgift basert på volum og ikke overskudd.

I Kina er det slik at selskapsskatten er 25 prosent, men oppdrettsnæringen skal bare skatte av halvparten av den skattepliktige inntekten, slik at skattesatsen for oppdrett i realiteten blir 12,5 prosent.

– Her gir myndighetene kraftige incentiver og de kinesiske bedriftene beholder mye mer av overskuddet som kan brukes til investeringer, sier Leite.

– Det er jo mange land som har lokale avgifter og lignende ved siden av selskapsskatten. Selskapsskatten har blitt senket i Norge de siste årene, så vil vi kunne innføre avgifter eller andre skatter på en måte som ikke skader oss konkurransemessig?

– Det er vanskelig å svare på. Færøyene har jo sin avgift, og så er det også slik at der deler kommunene og staten på inntektene fra selskapsskatt. I Norge har vi gått bort fra det og har en ordning der staten tar selskapsskatten og deretter deler ut inntekter til kommunene.